Geir Sundstøl slapp nylig sitt femte soloalbum, «The Studio Intim Sessions vol. 1» på Hubro/Grappa Musikkforlag.
Dette er en plate som er alt annet enn kjedelig. Det er fascinerende, nyskapende, suggererende, særegent, vakkert, pirrende, sjangeroverskridende og det er musikalsk kunst av høy klasse.
Geir Sundstøl er en mester som også liker å gå sine egne veier. Han er en nysgjerrig og leken musikalsk skaper og multiinstrumentalist som elsker å eksperimentere i sitt kunstneriske virke, og på albumet har han fått med seg en rekke dyktige musikere fra øverste hylle som er med på å gjøre dette albumet til en nydelig musikalsk reise av de sjeldne.
Sundstøl skriver følgende om sin nye utgivelse:
«Onkelen min var en rastløs gutt i Halden på slutten av sekstitallet. Han droppet ut av skolen og dro til sjøs, som mange gjorde på den tida. Onkel var dyktig til å skrelle poteter, og fikk etter hvert hyre på fruktfraktebåten M/S Kingfisher. Der jobbet han i flere år mens han steg i gradene i passe tempo. Arbeidet tok ham til stadig sydligere strøk, blant annet fraktet båten bananer fra Kingston til havnene i Baltimore og Brooklyn. Da onkel, en gang utpå syttitallet, ikke lenger var en ung og blek førstereisgutt, men en erfaren og brunbarket sjømann med et uutgrunnelig blikk, bestemte han seg plutselig for å dra hjem. Han kom til Halden med to svære skipskister som han hadde stappet med sine særinteresser. Den ene: eksotiske damesko. Onkel åpnet butikken Hi Heels!; en forretning med fokus på salg av disse.
Den andre kista var full av LP-plater.
Da min musikkinteresse våknet til liv noen år senere, var det delvis fordi onkel ved flere anledninger hadde hvilt sitt uutgrunnelige blikk på meg, for så å lede meg bort til kista for å se. Lenge var det nok å bare se. Platecovrene hadde glorete farger, flotte damer, speisa hårfrisyrer, rare planter… Såntno’ hadde vi ikke i Halden. Da jeg ble 16 fikk jeg overta alle disse platene. I tillegg til førsteutgaver med amerikanske artister og band som Rick Derringer, Allmann Brothers og Jerry Lee Lewis, og franske Serge Gainsbourg, inneholdt samlingen en mengde Jamaicanske skiver med blant andre Lee Perry & The Upsetters, Augustus Pablo, Max Romeo, The Aggrovators og King Tubby. Disse platene har inspirert denne nye plata, «The Studio Intim Sessions, Vol.1».
Jeg har alltid prøvd å lage noe eget. Lage musikk som er min egen favorittmusikk, eller egentlig musikk jeg aldri har hørt maken til. Jeg ville lage en plate uten å tenke. Denne gangen synes jeg at jeg fikk det til.
Det var aldri meningen å lage en reggae-plate. Kan hende er det ikke det heller, mer ambient raga-country over reggae-beats. Jeg spiller først og fremst amerikansk pedal steel og indisk shankar-gitar, men her spiller jeg også en del bass, perkusjon og keyboard selv».
Geir Sundstøl har tidligere gjort seg bemerket som en særdeles aktiv og innovativ studiomusiker på flere hundre norske og utenlandske album, og som turnerende krydderartist med mangfoldige folkekjære artister og band. I 2015 kom Furulund, strengemesterens første egenkomponerte full-lengder, og deretter spratt Langen Ro, Spellemannsvinner Brødløs og St. Hanshaugen Steel opp av Sundstøls tryllekoffert.
Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «The Studio Intim Sessions vol. 1». Kan du fortelle litt om det, hvem du har med deg på albumet, og om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Mange takk, NPS! Over en tomåneders periode i vinter trommet jeg sammen en gjeng musikere fra flere musikalske leirer til onsdagstreff i studioet. Vi skrev og spilte inn én låt hver gang. Maria Due, Lars Horntveth, Håkon Brunborg, Jarle Bernhoft og Hans Hulbækmo har jeg aldri spilt med før, mens Daniel Sandén Warg, Audun Erlien, Erland Dahlen og Nikolai Hængsle er gamle kjente som heldigvis spiller opp gjentatte ganger. Studio Intim-navnet henspiller på at vi, i vår spede begynnelse, delte bygning med et heller tvilsomt massasjeinstitutt. Helt siden 1997 har vi laget plater under dette navnet. Takket være min manglende tekniske begavelse og innspillingsrommenes begrensede akustikk, har Studio Intim alltid hatt en særegen lyd.
Hva er det som er forskjellig på dette albumet i forhold til dine tidligere utgivelser?
Jeg har alltid prøvd å lage noe eget. Lage musikk som er min egen favorittmusikk, eller egentlig musikk jeg aldri har hørt maken til. Jeg ville lage en plate uten å tenke. Denne gangen synes jeg at jeg fikk det til. De fire første platene mine har det til felles at de kommer fra et sted over beltestedet. Denne plata, derimot, kommer fra et sted under beltestedet.
The whole album’s an erotic, hypnotic and spiritual masterclass
Hvilken låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Jekk». I 2009 var jeg i India sammen med folkemusiker Daniel Sandén Warg. Jeg studerte Shankar-gitar med dr. Kamala Shankar. Gitaren spilles som en vestlig slidegitar/dobro, men den har understrenger som klinger med. Akkurat som på sitar eller hardingfele. Jeg har alltid brukt Shankar-gitaren på platene mine. På The Studio Intim Sessions, Volum 1 er den med på absolutt alle låtene. Ofte i samspill med National- og pedalsteel-gitaren.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Ofte får jeg ideer når jeg går. Jeg liker å gå. Jeg går for gåingens skyld. Andre ganger sitter jeg med et instrument jeg ikke behersker. Det er veldig inspirerende. Skrivesperre har jeg aldri.
Hva føler du selv er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det blir ganske triste greier. Jeg har aldri klart å lage glad´musikk. For noen år siden skulle jeg lage musikk til en film. Siden det var mye slit, tvil og usikkerhet, gikk det ganske bra. Det gikk bra helt til jeg skulle lage musikk til konfirmasjonsscenene. Det fikk jeg ikke til.
Strengelek i særklasse
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?
Her i Norge har vi fint lite å klage på. Det finnes støtteordninger, veldig mye fint utstyr, kunnskapsrike og kreative lydfolk og et oppmerksomt publikum. Det er sikkert greier som kunne vært annerledes, men sammenlignet med musikere i de fleste andre land, burde vi være ganske så fornøyd.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg startet sent. I tretten års alder. Jeg var ikke spesielt talentfull. Jeg var først og fremst fan av musikk. Sånn er det fortsatt.
Du spiller på en rekke strengeinstrumenter og er en mye brukt studiomusiker. Totalt har du bidratt på mer enn 400 norske, svenske og amerikanske utgivelser. Hvordan, og når, startet interessen for spesielt strengeinstrumenter?
Jeg startet med gitar. I løpet av tenårene utviklet jeg en stor lidenskap for alle slags strengeinstrumenter: Steel, banjo, mandolin, dobro… Vi hørte på musikk fra Hawaii, Polen, Spania, Amerika og Irland. Norsk folkemusikk hadde vi dessverre ikke fot på. «Vi» var folkrockbandet Rovers fra Halden. Vi hadde lav terskel for å gjøre saker vi ikke hadde greie på.
En strålende reise i verdensmusikk fra støvete, amerikansk prærie via India til Norge. Takk for turen!
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har spilt konserter siden 1984. Det er veldig mange av dem jeg ikke husker. Første gangen jeg spilte på Roskildefestivalen husker jeg veldig godt. Det var samme året som Nirvana spilte der, så det begynner vel å bli en stund siden. Det jeg husker best er de rare tingene:
Den gangen strømmen gikk, og vi fortsatte konserten med ropert og akustiske instrumenter.
Da vi kom frem til Ålesund, og jeg oppdaget at alle gitarene mine stod igjen i Oslo.
Den gangen, i Sverige, jeg brakk fingeren i skibakken, og måtte nøye meg med å spille tamburin resten av uka.
Hva er det morsomste eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Da Lars Håvar Haugen og jeg, utkledd i burka, deltok i Blueskappleiken på Notodden, under navnet The Two Blind Burkaboys of Torshov/Gamle Oslo.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Knut Reiersrud, Mark Ribbot, Aretha Franklin, Harry Partch, Dr. John, Daniel Lanois, Emmylou Harris, Rod Stewart, Allan Edwall, Sly Stone, Kraftwerk, Ennio Morricone, John Barry, ABBA og Tony Joe White. Unike folk!
Hvilke norske artister har du hørt mye på eller hentet inspirasjon fra?
Knut Reiersrud og Kaada.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg så «Moonage Daydream» (Brett Morgen) i går. Anbefales!
Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?
«Kanskje kommer kongen» med Knutsen & Ludvigsen.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Susanne Sundfør.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Erland Dahlen og jeg skal spille noen konserter sammen. Egen musikk. Ellers jobber jeg mye hjemmefra. Jeg lager musikk til radioen og så spiller jeg inn plater med andre her i Studio Intim.
