Frida Blomberg er en artist, låtskriver og produsent som har studert musikkteknologi på NTNU, og som slapp sin aller første låt, «Closer» torsdag 27. februar som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten handler om relasjoner der man forsøker å nå inn hos en man er glad i, men i forsøket misforstår man hverandre og klarer ikke å vise den kjærligheten man føler. I sine produksjoner blander hun elementer fra sjangeren akustisk singer/songwriter med elektronisk pop i et drømmende lydbilde. Låten er spilt inn med hennes eget arrangement for strykekvartett.
Frida startet med å spille piano som 12-åring, og begynte å skrive sanger i tenårene.
Hennes inspirasjonskilder spenner fra Chopin, til Ane Brun til James Blake, blant mange andre.
Under studietiden på Musikkteknologi i Trondheim har Frida Blomberg spilt konserter i Norge, Danmark, Sverige og Finland, der hun har utforsket den eksperimentelle musikkscenen, blant annet i duoen Frõ sammen med Ada Hoel, og Pinecone med Magdalena Manderlova, tidligere student ved Kunstakademiet (KiT) i Trondheim. I samme periode har hun har skrevet personlige poplåter om det unge voksenlivet og hverdagslig kjærlighet.
Nylig ble hun ble valgt ut blant 166 søkere som en av 6 i GramArts nye mentorordning. Her mottar hun veiledning fra Kåre Vestrheim, i sitt arbeid som musikkprodusent under våren 2020. Noe av formålet er å styrke likestillingen innen produsentrollen. Dette vil resultere i en showcase tidlig i april der nytt materiale som hun og de andre lærlingene har skapt, skal vises frem.
Etter å ha tilbragt høsten 2019 med studier på Kungliga Musikhögskolan i Stockholm er hun nå bosatt i Oslo, der hun skal fortsette å skrive og produsere musikk, og vi er spent på hva hun kommer med fremover fordi hennes debutlåt har i hvert fall et tiltrekkende og delikat lydbilde.
Vi tok en prat med Frida om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med debutsingelen din, «Closer». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Tusen takk! Jeg skrev låten en gang på høsten i 2018. Jeg hadde arvet en akustisk gitar fra mormoren min og tok den med meg til Trondheim. Jeg skrev låten mens jeg klimpret på den gitaren. Låten ble liggende frem til i høst da vi fikk en skoleoppgave på KMH hvor vi skulle skrive musikk for strykekvartett. Jeg følte at det var noe som kunne kle denne låten, så da skrev jeg et strykerarrangement, og produserte låten ferdig i løpet av høsten. Produksjonen var litt som et forskningsprosjekt der jeg forsøkte å flette inn et litt mer eksperimentelt lydlandskap i singer/songwriter stilen. Låten handler på en måte om kjærlighet, men at man ikke helt forstår hverandres kommunikasjon og så blir det som er godt ment misforstått. Mitt musikalske uttrykk er mye forskjellig, men jeg liker å skrive om opplevelser jeg har eller dikte opp historier, og blande akustisk og elektronisk musikk.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg har brukt det siste året på å skrive og produsere mer pop-rettet musikk, både alene og sammen med andre. De første årene i Trondheim holdt jeg mest på med improvisasjon og eksperimentell musikk, bare utforsket masse forskjellig, men nå har jeg blitt veldig glad i å jobbe med låter. Det mest spennende for meg det siste året har nok vært å bo i Stockholm. Der kunne jeg fordype meg i låtskriving på et nytt sted med masse nye inntrykk og impulser, og veldig inspirerende mennesker.
Hvem er Frida Blomberg og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er 26 år, kommer fra Grimstad, og bor for tiden i Oslo. Min favoritthobby er å sy, og i fjor fikk jeg en symaskin og lagde et skjørt og en jakke. Det var så gøy å kunne ta på meg noe som jeg hadde laget selv.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg kommer fra et hjem hvor vi alltid har hørt på musikk. Foreldrene mine hørte på mye salsa, verdensmusikk, rock og pop. Det var mye livlig og dansbar musikk. Mormoren min spilte gitar og sang, og hadde gitarer og små fløyter hengende rundt på veggene i huset sitt. Hun var et stort forbilde for meg da jeg var liten. Jeg ville helst lære å spille gitar slik som henne, men så ble det piano i stedet. Mormor ga oss pianoet sitt da jeg var 12 år, og det var da jeg begynte å spille. Jeg elsket å spille piano, og flyktet litt inn i min egen verden med pianoet da jeg gikk på ungdomsskolen. På videregående og folkehøyskole spilte jeg ganske mye jazz. Det var mitt første møte med improvisasjon, og det fikk meg til å gå litt ut av komfortsonen min.
Litt etter litt begynte jeg med produksjon i slutten av tenårene, og begynte å synge mer hjemme for meg selv. Jeg føler at jeg ble komfortabel med å synge for andre gjennom å improvisere sammen med sangere da jeg studerte i Trondheim. Særlig sammen med Ada Hoel og Magdaléna Manderlova, som jeg har spilt konserter med, og improvisert med i timevis på kveldstid under studietiden.
Du har studert musikkteknologi på NTNU og studert på den Kungliga Musikhögskolan. Kan du fortelle litt om disse studiene?
På musikkteknologi i Trondheim fikk jeg lære om veldig mye ny musikk, som jeg ikke ante at fantes. For meg var det veldig befriende, vi lærte om lyd i seg selv, og lydopptak og lydlandskap blant annet. Trondheim har en veldig spennende impro- og jazzscene. Jeg gikk mye på konsert, både med elektronisk og akustisk improvisert musikk, og alle i klassen kunne så mye forskjellig, så man kunne lære av hverandre.
KMH var mindre eksperimentelt. Der kom jeg meg litt inn i popverdenen, og lærte masse av utrolig flinke lærere og medstudenter. Her fikk jeg skrive låter, og hadde mye tid til å sitte i studio og produsere. Det var alltid noen å spørre hvis jeg trengte råd og tilbakemelding, og så var det en morsom by å henge i.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Tror kanskje det må være da venninnen min Ada i duoen Frõ og jeg bestemte oss for å leie et kunstgalleri i Helsinki for å spille en konsert. Vi booket inn lokale band også, og så reiste vi dit og det ble fullt. Det var så morsomt å møte mennesker i en helt ny by som likte musikken vår.
Nylig ble du ble valgt ut blant 166 søkere som en av 6 i GramArts nye mentorordning. Kan du fortelle litt om det, og hva dette betyr for din videre karriere?
Jeg føler meg veldig heldig som får lære av en så utrolig dyktig mentor som Kåre, og å få ærlige tilbakemeldinger på det jeg gjør. Jeg føler det har hjulpet meg til å forstå hva som er mine sterke sider, og hva jeg bør trekke frem i produksjonene mine. Han har virkelig hjulpet meg til å forstå mitt eget sound bedre, og å tørre å gå for det som er særegent.
Hvordan har Chopin og Ane Brun sin musikk påvirket deg musikalsk sett?
Pianolæreren min ga meg et stykke av Chopin, Nocturne i C#-moll, Lento, og det tror jeg kanskje var min første introduksjon til klassisk musikk. Jeg syntes det var veldig vakkert, og jeg husker at jeg øvde skikkelig mye på det. Det var ganske vanskelig, men det var utrolig fint å få spille piano på den måten.
Ane Brun har alltid vært et forbilde for meg. Jeg har sett henne på konsert to ganger, og hun har en så ekte tilstedeværelse. Både musikken og personligheten hennes er veldig sterk og ærlig, og det er godt å ha en sånn artist å se opp til.
Har du noen andre musikalske forbilder?
Da jeg vokste opp var Susanne Sundfør mitt aller største forbilde, og hun er det på mange måter fortsatt. Hun er modig, og lager fantastisk musikk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på?
«When The Lord» av Susanne Sundfør har jeg hørt på repeat i det siste, og den er helt magisk. «creature» av iris er skikkelig fin, og så gleder jeg meg til Dagny slipper sitt album.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Oi, jeg føler ikke jeg har vært artist så lenge, men kanskje da farmor kom og hørte på Magdaléna og meg da vi spilte på en støykonsert på Blue Rinse i Bergen midt på natten. Hun har aldri kunnet høre meg på konsert før siden hun bor i Bergen. Så det var skikkelig fint, og litt komisk, det var storm da også, så det ble drama blandet med glede.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde vært sykt gøy å skrive en låt med Ina Wroldsen.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på?
Hmm, jeg har ikke så mange drømmer om det egentlig. Eller, operaen, det hadde vært veldig kult.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jeg liker å høre på og prøve å skrive listepop, men det er egentlig ikke en guilty pleasure. Å se på «Friends» i timevis når jeg er sliten og vil skru av alle tankene mine er en pleasure.
Hvilke planer har du videre i 2020?
Planen er å slippe flere singler, og jeg har litt andre prosjekter på gang også. Jeg har produsert litt andre ting som skal slippes, og holder på med å lage musikk til en fremføring med kusinen min Gry Kristiansen som er samtidsdanser. Så det er mange morsomme ting på gang.
