Whose Rules slapp nylig sitt debutalbum, «Hasler» på 777 Music som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Det ble til i ensomheten som oppstod under den nesten to år lange pandemien, mens verden stengte ned rundt han ble redningen hans lille studio langt ute i villmarken.
Tømmerveggene, tilfeldig opphengte plakater, gamle sofaer og et mylder av gitarer og synther skapte en kreativ boltreplass, og hvor han til slutt satt igjen med «Hasler» oppkalt etter stedet han vokste opp i de østlandske skoger.
Marius Elfstedt har skrevet og produsert alt du hører selv, og «Hasler» er et resultat av år med sonisk eksperimentering, og grublingen – både den melankolske og den håpefulle – som skjer når man forlater ungdomsårene og går inn i voksenlivet. Bilder av ensomhet, kjærlighet, vennskap og selvtillit gjennomsyrer albumet, med produksjon i verdensklasse, snurrige elektroniske synther og stødig amerikansk indiepop.
NPS-redaksjonen om «Hasler»: Ingen tvil om at Whose Rules har et helt spesielt talent for både låtskriving og musikkproduksjon. Vil spesielt nevne den «skjeve» måten han spiller instrumentene sine på som nesten er på grensen til å høres falskt ut -men bare nesten! Det er nemlig en hårfin balanse mellom det å høres falskt og rått ut, og artisten får dette til å låte rått, selvsagt. Det er ikke minst her hans spesielle musikalske og melodiske teft kommer til sin rett. Den særegne måten han synger på må også nevnes – den er både bedagelig og kledelig «skjev». Musikken hans kan beskrives som hypnotisk, drømmende, organisk, behagelig og svevende. Produksjonen er deilig, dette er vintage, eterisk indiepop med snert. Beste spor; «I Don´t Care», «Stone» og «Slow Down».
Whose Rules er 26 år gamle Marius Elfstedt, en produsent, låtskriver og multiinstrumentalist som vokste opp på en blomstergård på Dal – en times tid utenfor Oslo. For fire år siden ramlet han over en forlatt hytte, mens han utforsket den store gården til familien. Han brukte ikke lang tid på å gjøre om dette til et lite studio, hvor han kunne lage musikk med venner og andre likesinnede artister. Samtidig som han både jobbet med og produserte for artister som Mall Girl, Dev Lemons, Tigerstate, Ralph Castelli og Elah Hale, slapp Whose Rules en selvtitulert EP i 2020. Debutalbumet hans «Hasler» har blitt et strålende indie-album, som lander i poplandskapet hvor vi også finner artister som girl in red, Jakob Ogawa og Mac DeMarco.
Vi tok en prat med han om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Hasler». Kan du fortelle litt om prosessen og produksjonen rundt albumet?
Tusen takk for det! Jeg har produsert og mikset hele platen selv på Hasler der jeg har vokst opp.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Vil si at platen har en mer «organisk» sound enn det jeg har gitt ut tidligere. Det har mye å gjøre med nylongitaren jeg har på nesten alle låtene.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Platen handler ikke om noe spesielt for min del. For meg handler det mer om hvordan ting høres ut, og følelsen du får av å høre på. Jeg har alltid laget veldig intens musikk så med denne platen ville jeg prøve å lage noe mye roligere.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
«I Don´t Care» var den første låten jeg lagde til denne platen. Jeg føler den trigget en ny sound som jeg var giret på å utforske.
Du har vokst opp på en blomster-gård en times tid utenfor Oslo. For fire år siden ramlet du over en forlatt hytte, mens du utforsket den store gården til familien. Denne hytten gjorde du om til et studio hvor du produserer musikk. Kan du fortelle litt om dette?
Gartneriet ble grunnlagt av Ivar Olsen i 1902 i Oslo. Gartneriet var i sin tid Norges største innen grønnplanter og var på 10 000 m2 under glass. I 1992 overtok Mette Olsen Elfstedt (min mor og 4.generasjon) over bedriften. Den drev hun sammen med Erik Elfstedt (min far) og flere familiemedlemmer. Da ble det produsert julestjerner, stemor og mange typer sommerblomster. Produksjonen lå på ca. 1 million planter i året. Gartneriet ble lagt ned 1. august 2011. Huset jeg forandret til studio var tidligere bolighus for ansatte som jobbet i gartneriet. Dette er to Moelven-brakker som ble satt sammen.
Whose Rules leverer 20-tallets beste mumlete slackerpsych-plate. «Hasler» har ryggen rak og respekten i brystlomma for låten. Poplåten, som Whose Rules kamuflerer i lyd og produksjon, vindskeive gitarer og synther med knapper som en gang fungerte, og en strømindikator som en gang lyste rødt, men som man nå bare må håpe lager lyd – terningkast 5/6
Du er en produsent, låtskriver og multiinstrumentalist som også produserer for artister som Mall Girl, Dev Lemons, Tigerstate, Ralph Castelli og Elah Hale. Kan du fortelle litt om det og din musikalske bakgrunn?
Moren og Faren min spiller i korps, så tenker det er der jeg startet min interesse for musikk. Vi hørte på mye klassisk/filmmusikk da jeg vokste opp. Etter hvert begynte jeg også i korps, men fant etter hvert ut at det var gitar jeg ville spille. Jeg begynte å spille mye metal og startet tidlig med og ta opp egne riff og lage små demoer. Jeg ble mer og mer interessert i å programmere trommer og synther. Så musikken ble mer elektronisk etter hvert. Flere år senere kom jeg i kontakt med mitt nåværende management, og det var da jeg begynte å jobbe og produsere litt med flere artister jeg møtte på flere LA turer.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Vanskelig å si, liker å tro at jeg kan blande mye ulike sjangre på en litt annerledes måte.
Det er vår, det er blomstring, og det er hvilepuls, i musikkform. Hør «Stone», men hør gjerne resten av albumet óg. Blir det nylongstrenger? Blir det knipsing? Blir det tamburin? Jeg røper ingenting, du får lytte selv
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg startet med å jobbe med musikken min i LA, så det er ikke før det siste året jeg har begynt å pushe musikken min her i Norge.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg har hørt og satt meg dypt inn i mye forskjellig musikk og alltid prøvd å etterlikne musikk jeg liker. Så jeg er ikke redd for å gjøre litt «radikale» valg i produksjonen og kombinere ulike stiler.
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Jeg hadde en session her i Norge for noen år siden med Rebecca Black. Det var ganske sprøtt.
På «I Don’t Care» velter Whose Rules all tvil til bakken. Igjen står en av årets råeste produksjoner, om ikke årets låt, på det som kan være en av årets beste album fra berget.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Det er å sette seg ned for å lage musikk og ikke ha kontroll på hvordan det blir til slutt. Selve prosessen er det jeg setter mest pris på.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Jeg er ganske matlei om dagen, så hvis noen har noen tips hadde det vært nice.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser og leser?
Jeg er veldig glad i gamle skrekkfilmer, men anbefaler det ikke siden det er ganske sært.
Hva slags musikk har du vokst opp med?
Jeg har vokst opp med mye Hans Zimmer og John Williams.
Hva er dine musikalske planer videre for 2023?
Det blir å lage mer musikk, mikse mer og kanskje spille live etter hvert.