Foto: Pressebilde

Eva Bjerga Haugen, en av Norges beste jazzsangere er ute med et strålende julealbum

Del Tweet

Eva Bjerga Haugen slapp nylig det stemningsfulle og nydelige julealbumet, «Stille Grender» på Grappa Musikkforlag, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Albumet har hun laget sammen med tre meget dyktige musikere som; gitarist Morten Askildsen, trompetist Simen Kill Halvorsen og kontrabassist Thomas Bang. De har alle til felles at de elsker jul og jazz.

Dette sier musikerne om julealbumet:

«Det er upretensiøst. Det er stemningsfullt. Det er lekent. Det er vokal, gitar, trompet og kontrabass. Det er tradisjon og improvisasjon. Det er kjent og ukjent – og det er fra alle oss til alle dere».

Etter flere år på rad med sin tradisjonsrike julekonsert i Skur 2 i Stavanger, har de nå endelig spilt inn en etterlengtet juleplate med egne og særegne arrangementer av de fineste julesangene de vet om. Eva forteller dette om å skulle lage et nytt julealbum:

«Vi ga oss selv en nær umulig oppgave. Nemlig å lage en original juleplate. Men noen sa jo en gang at «det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Så vi begynte med å velge ut de sangene som vi er vokst opp med. Som vi liker best.

Deretter plukket vi dem fra hverandre, forsøkte å finne kjernen i hvorfor vi er så glade i akkurat disse sangene. Og så var det å bygge opp arrangementene rundt dette, hele tiden med fokus på det enkle, det autentiske, det ærlige. Det er en egen kraft, en egen varme, en egen inderlighet i disse julesangene. De roper ikke, de skriker ikke. Og derfor har vi forsøkt etter beste evne å behandle dem med den aller største respekt, og ikke drukne dem i for mye pynt».

Eva Bjerga Haugen har jul og musikk i blodet – i genene. Hun kan ikke huske en jul uten å ha vært på en eller flere julekonserter. Enten som utøver eller som tilskuer. Hun kommer fra en musikerfamilie, med en mor som blant annet i årevis var dirigent for et kjent kvinnekor i Stavanger. Her fikk hun fra ung alder være med på scenen med sine foreldre hvor de i nærmere 20 år på rad spilte og sang «Mitt hjerte alltid vanker» sammen som trio. Den sangen måtte jo selvsagt få være med på albumet.

Albumet bærer preg av de prominente utøverne. Bassist Thomas Bang er utdannet ved Rytmisk musikkonservatorium i København, hvor han var medlem av det legendariske Big Bombastic Collective som ble nominert til Danish Music Awards i 2007.

Simen Kiil Halvorsen er en ettertraktet trompetist i inn- og utland, med mastergrad i utøvende jazz fra Norges musikkhøgskole. Halvorsen mottok Mølsterprisen under MaiJazz-festivalen i 2015, og har etter dette gitt ut flere kritikerroste album med egne komposisjoner.

Morten Askildsen er en allsidig gitarist og komponist/arrangør, som blander det beste fra jazz, pop og roots i spillet sitt. Med en mastergrad i improvisert musikk og resten av armer og bein plantet i hva det måtte være av interessante musikksjangre.

Eva Bjerga Haugen er en spellemannsnominert sanger fra Stavanger, kjent som en av Norges sterkeste stemmer, spesielt innenfor jazz-sjangeren og har blitt omtalt som blant annet «En av landets aller mest hørverdige og spennende vokalister» og «I besittelse av bortimot den perfekte stemma». Hun har tidligere mottatt utallige solide kritikker fra inn- og utland for både sine konserter og sine utgivelser, fra renommerte tidsskrifter som All About Jazz, Jazzism Magazine, Le Soir Belgique, Musikmagasinet Lira, Jazznytt, OPUS, Stavanger Aftenblad, Dag og Tid, Dagsavisen.

Vi tok en prat med Eva om blant annet det nye albumet, julen og planene videre fremover.

Gratulerer med det nydelige julealbumet, «Stille Grender». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Tusen takk! Jo, Morten Askildsen (gitar) og jeg har spilt sammen som duo i mange år, og ikke minst deltatt på mange forskjellige julekonserter sammen. En jul fant vi ut at «nok er nok», nå er det på tide at vi rett og slett lager vår helt egen julekonsert. Og så tok vi med oss to ekstra musikere som vi er skikkelig glade i og begeistra for: Simen Kiil Halvorsen på trompet og Thomas Bang på kontrabass. Og så plukket vi ut en del låter, lagde egne og særegne arrangementer på dem, og så gjorde vi våre julekonserter i Stavanger i fire år på rad, med utsolgte hus hver jul. Og så, etter et par år, tenkte vi at nå, nå må vi spille inn en plate med et knippe av disse julesangene – og sånn ble det!

Morten, Simen og Thomas er markante skikkelser i regionens musikkliv, og har alle jazzbakgrunn, som meg. De jobber også mye med egne, spennende prosjekter utenom, men vi har alle det til felles at vi elsker jazz og vi elsker jul. Så nå har vi delt omsorg for denne lille julebabyen vår. Som seg hør og bør!

Vi ga oss selv en nær umulig oppgave – nemlig å lage en original juleplate, men noen sa jo en gang at «Det har jeg aldri gjort før, så det klarer jeg helt sikkert». Så vi begynte med å velge ut de sangene som vi er vokst opp med. Som vi liker best. Og så plukket vi dem fra hverandre, forsøkte å finne kjernen i hvorfor vi er så glade i akkurat disse sangene. Og så var det å bygge opp arrangementene rundt dette, hele tiden med fokus på det enkle, det autentiske, det ærlige. Det er en egen kraft, en egen varme, en egen inderlighet i disse julesangene. De roper ikke, de skriker ikke og derfor har vi forsøkt etter beste evne å behandle dem med den aller største respekt – og ikke drukne dem i for mye pynt.

Hva ønsker du å formidle gjennom dette julealbumet, og hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Vi håper jo at musikken oppleves som stemningsfull og meditativ, men samtidig upretensiøs og leken. Det er nok de viktigste stikkordene for å beskrive albumet. Vi håper at platen gir rom for ettertanke, at det oppleves som at vi tar best mulig vare på sangene. Det er jo både tradisjon og improvisasjon. Det er både kjent og ukjent. Vi tar oss våre friheter i innpakningene, men vi holder stort sett på kjernen og grunnpremisset i sangene, som allerede er så tydelig til stede. Sammensettingen av instrumenter håper vi bidrar ytterligere til det åpne, nakne og neddempede uttrykket. Det er vel en slags «less is more»-juleplate. Noe som egentlig er litt rart, for når det gjelder alt annet i julen, er jeg en skikkelig «more is more»-person. Jeg elsker julepynt, julelys, julefilmer, julekaker. Det er lys og glitter og farger overalt i huset, gamle, klassiske julefilmer står på non-stop, vi har tre-fire forskjellige julekalendre og en overflod av julehefter på stuebordet – og jeg drømmer om ribbe, pinnekjøtt og kålrabistappe hver eneste natt.

En av de beste juleplatene på veldig, veldig lenge. Glem peis, varmepumper og pledd. I år kan du varme deg med Eva Bjerga Haugens knallgode juleplate – terningkast 5/6

Leif Tore Lindø, Stavanger Aftenblad

Kan du fortelle litt om hvilket forhold du har til disse låtene og hvorfor du ønsket å ha med akkurat disse?

Det er jo egentlig vi fire som har gjort utvalget sammen, men det er ikke til å stikke under stol at jeg har hatt en ganske stor finger med i spillet.

Det er spesielt to plater som har staket ut kursen, og det er Mahalia Jackson sin «Silent Night» og Sondre Bratland sin «Rosa frå Betlehem». Disse to platene har jeg vokst opp med, og de er uløselig knyttet til jul for min del. Det blir rett og slett ikke jul uten dem. Da jeg vokste opp, hadde vi en uskreven regel om å ikke sette på disse to platene før lille julaften, og sånn har jeg også hatt det hjemme her med mann og sønn. Det er faktisk slik at hvis jeg hører et spor fra en av disse platene i en butikk eller i en heis eller i en lobby eller hva som helst før lille julaften, så får jeg bittelitt panikk og prøver å komme meg ut derfra fortest mulig! Dere kan tenke dere hvor vanskelig det var å måtte øve på noen av disse låtene allerede i oktober.

Men jeg har jo også jul og musikk i blodet. Ikke minst julemusikk. Jeg kan ikke huske en jul uten å ha vært på en eller flere julekonserter. Enten som utøver eller som publikummer. Jeg kommer fra en musikerfamilie, med en mor som blant annet i årevis var dirigent for et stort kvinnekor i Stavanger. De hadde årlige julekonserter i en av Stavangers største kirker, og her fikk jeg fra ung alder være med på scenen med mine foreldre hvor vi i nærmere 20 år på rad spilte og sang «Mitt hjerte alltid vanker» sammen som trio. Den sangen måtte jo selvsagt få være med på albumet.

I tillegg så har vi med en liten, nydelig sak av Randy Newman, som egentlig er den eneste «moderne» sangen. Men han har jeg beundret i så mange år, og da mannen min ved en tilfeldighet kom over denne lille, ukjente perlen, så måtte den også med.

Norrmännen kan det här med julmusik – och en av årets riktiga pärlor kommer från jazzsångerskan Eva Bjerga Haugen i tätt samarbete med gitarristen Morten Askildsen, trumpetaren Simen Kill Halvorsen och kontrabasisten Thomas Bang. Årets fullträff bland julskivorna om du frågar undertecknad.

Patrik Lindgren, Lira.se

Hva føler du selv er det spesielle i Eva Bjerga Haugen sitt musikalske univers?

Jeg er jo en språknerd, og liker de forskjellige lydene som finnes i forskjellige språk. Så jeg liker å bevege meg i flere språk og flere sjangre, som bossa nova, fado, chanson. Videre liker jeg at improvisasjon er et bærende element i musikken som jeg gjør, og at det er rom for å bruke stemmen på ulike måter, gjerne mer som et instrument til tider – liker å bruke tid på frasering. Det er så mye forskjellig jeg liker å gjøre, så mye forskjellige jeg liker å synge, så mye forskjellig jeg liker å lære meg, så mye forskjellig jeg prøver å finne ut av. Jeg liker å hoppe fra det ene til andre. Prøver å innbille meg selv om at det gjør meg til en bedre sanger. Vi får nå se om den teorien holder vann, men det er vel et solid snev av melankoli og tristesse i alt jeg gjør uansett.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Med foreldre som begge mer eller mindre var i bransjen, så startet det hele ganske tidlig. Min mor sang alltid mye for meg, og jeg sang etter hvert mye sammen med henne også, og hun dro meg med på korøvelser fra før jeg kunne gå. Kor har alltid vært en stor og viktig del av livet mitt, og har gitt meg en skikkelig solid musikkoppdragelse. Da jeg endelig var blitt stor nok til å få være med i et av korene hennes, var nok skjebnen allerede forseglet. Jeg fortsatte etter hvert med piano, og litt cello og litt orkester, noe som opptok mer og mer av tiden min. Jeg hadde en fantastisk klaverlærer, Gisela Herb, som jeg tror må være det mennesket som har lært meg aller mest om musikk. Uten henne hadde jeg ikke kunnet gjøre det jeg gjør i dag. Etter hvert var piano det eneste som betydde noe, og da jeg var 15 år var jeg så heldig å få debutere med Norsk Kringkastingsorkester i en TV-overført konsert i programserien Hovedscenen på NRK2. Jeg var helt overbevist om at det var klassisk pianist jeg skulle bli. Men så tok alvoret over, og jeg måtte stikke fingeren i jorda og tenke lenge og vel over karriereretningen jeg hadde valgt. Jeg endte opp med å legge pianoet på hylla, og dro i stedet først til Frankrike og så til Bergen for å studere fransk. Jeg er nemlig ekstremt frankofil (og har alltid vært litt skuffet over at ikke minst én av foreldrene mine er fransk). I mellomtiden sang jeg, jeg sang masse, klarte ikke å la være, og jeg kjente at jeg savnet musikken såpass at jeg bestemte meg for å gi det en sjanse til – men ikke piano denne gangen, og ikke klassisk. Så jeg søkte på jazzstudier med vokal som hovedinstrument, og fikk heldigvis en plass. Så koste jeg meg i den jazzbobla i noen år med blant annet Elin Rosseland som lærer, og avsluttet med en mastergrad i improvisasjon – et voilà!

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine live juleopptredener?

Åh, jeg har så mange fine opplevelser, det er vanskelig å velge, men jeg husker veldig godt en av konsertene vi hadde med «Stille Grender-gjengen». I Stavanger snør det jo svært sjelden, barna vet knapt hva snø er der, men i det Morten og jeg startet på låten «Snow» av Randy Newman, så begynte det faktisk å snø utenfor. Det lavet skikkelig ned, og siden konsertlokalet hadde vinduer på hele den ene langsiden, så ble det som en del av scenografien. Skulle nesten tro vi hadde kontakter der oppe.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Åh, det er så mange, men jeg kan jo nevne tre av de største. Jeg har lenge, lenge, lenge vært skikkelig begeistret for Kirsti Huke, som er, hands down, en av de beste vokalistene jeg noen gang har hørt. Jeg falt helt pladask første gang jeg hørte stemmen hennes. Hun har denne magiske kombinasjonen av sårhet og styrke i stemmen, en upåklagelig stemmekontroll, en helt særegen frasering og fargelegging, og et enormt improvisatorisk overskudd. Wow!

Så elsker jeg Astor Piazzolla. Elsker, elsker, elsker. Jeg husker første gang jeg hørte musikken hans. Jeg var tidlig i tenårene og spilte med klavertrioen min på en kammermusikkfestival i Trondheim. Den ene kvelden fikk vi gratisbilletter til å høre Gidon Kremer, Kremerata Baltica og en bandoeonist (som jeg ikke husker navnet på nå) i Olavshallen. Gidon Kremer hadde omarrangert en del av Piazzollas mest kjente verk for ensemblet sitt, og hele konserten var viet hans musikk. Jeg holdt på å dette av stolen jeg satt på. Jeg hadde knapt hørt på annet enn ren, klassisk musikk til da, og disse rytmene, disse harmoniene, disse melodiene, denne melankolien, denne ærlige og varme musikken som kom ut av dette ensemblet ga meg bakoversveis. Så han har jeg hatt med meg på innerlomma siden.

Og Rosa Passos, en av Brasils mange fantastiske sangere. De vokser jo vitterlig på trær der borte. For et kulturelt i-land det er! Rosa Passos har en fraseringskunst og timefølelse som ikke ligner grisen. Det er helt magisk å høre hvordan hun forskyver og leker med frasene, og hvor enkelt hun får det til å høres ut. Så er det lyden av stemmen hennes også. Det er så ekte og så upretensiøst det hun gjør, så lavmælt, men samtidig så lidenskapelig. Det går rett i hjertet. Jeg opplevde henne på konsert i København en gang, og det må være den mest minnerike konserten jeg har vært på. Tom S. Lund fra Trio de Janeiro, som jeg spiller mye med, kjenner henne (heldiggrisen), så jeg fikk hilse på henne etterpå og hun ga meg en rose! For et nydelig og raust menneske hun er!

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg er jo litt miljøskadet, så jeg hører mye på norsk jazz, og er veldig glad i musikken som plateselskapet Hubro gir ut – og Rune Grammofon. Norsk jazz er eksepsjonelt bra, altså, og så liker jeg godt Per Arne Glorvigen, Tango for 3, Hot Club de Norvège, Trio de Janeiro – litt mer over i det sydlandske der, altså. Er litt svak for det. Ref. denne frankofilien jeg har.

Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket du har opplevd så langt som artist?

Åh, vanskelig å velge. Igjen. Men ok. Jeg var i Malaysia for mange år tilbake for å synge på en jazzfestival der, og så tenkte jeg at jeg må jo ha med en malaysisk låt i settet, som en liten takk for at jeg fikk være med. Jeg hadde jo ikke peiling på hva jeg skulle velge, så jeg valgte bare en låt som jeg likte godt selv. Jeg jobbet intenst med tekst og uttale, og da kvelden kom var jeg ganske nervøs for hvordan dette skulle gå. Festivalen foregikk utendørs (det er sånn man kan gjøre året rundt der), og det var mange, mange, mange mennesker som satt i gresset ved scenen. Det var ikke meg de hadde kommet for å høre, altså, det var nemlig ganske mange store navn før og etter – men uansett. Det ble tid for den siste låten, den malaysiske låten og etter at jeg bare hadde sunget et par fraser, reiste plutselig alle menneskene seg og brøt ut i allsang! Jeg ble helt satt ut. De sang, og jeg sang, og vi sang sammen og etter at siste tone hadde lagt seg ble det stormende jubel. Det viste seg i etterkant at jeg helt tilfeldig hadde valgt den mest kjente låten av en av Malaysias største sønner. Flaks. Eller bare god smak? Hihi. Jeg har uansett aldri følt meg så nær å være popstjerne hverken før eller siden, og så vil jeg bare si at rausere og varmere mennesker enn malayene skal du lete lenger etter.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Jeg klarer ikke å bare velge én, så det blir tre stykker: John Erik Kaada, Frida Ånnevik, Per Arne Glorvigen. Kaada, fordi han er så herlig kompromissløs i alt han gjør. Frida, fordi hun, ved siden av Kirsti Huke, besitter en av de mest gripende, ærlige og fortellende stemmene jeg vet om, og fordi hun skriver så poetiske, men samtidig så relaterbare tekster. Per Arne fordi bandoneon er det vakreste instrumentet jeg vet om (ved siden av stemmen), og fordi jeg tror Piazzolla tok litt bolig i ham da han døde. I tillegg så spiller han fletta av meg og er veldig hyggelig.

Er det noe du liker å gjøre spesielt i førjulstiden og har du noe du gjør som er tradisjon?

Jeg liker å lage kakemenn, kakedamer og kakedyr sammen med sønnen og mannen min. Jeg liker å lage alle mulige figurer og rariteter av doruller sammen med sønnen min, altså! Jeg liker å gå i butikker for å se på julepynt, juletrekuler og julelys, og jeg liker å kjøpe julepynt og juletrekuler og julelys. Får aldri nok. Jeg elsker å høre på julemusikk og vi har nok minst fem forskjellige julespillelister i heimen, alt etter hvilket julehumør vi er i. I tillegg så liker jeg å lage (og å smake på underveis) Sarah Bernard i langpanne. Godt tips!

Hvordan og hvor skal julaften feires for deg og din familie?

Julaften feires hjemme hos oss, med foreldre og svigerforeldre, og oss tre som bor her. Fire med hund. Det blir pinnekjøtt fra slakter Idsøe til middag, riskrem à la svigermor og multekrem i krumkaker à la mor til dessert. Pappa står for julequiz. Guttungen og jeg synger julesanger. Hunden tror alle gavene er til henne, og blir smågal i løpet av kvelden. Mahalia står på repeat, helt til mannen min ikke orker mer. Så blir det kaffe, masse kaffe og bruk av servise som aldri brukes ellers.

Hva står på menyen på julaften og hva bare «må du ha» i julen?

Pinnekjøtt, kålrabistappe, vossakorv. Akevitt til far og svigerfar, julebrus til resten. Riskrem, multekrem og krumkaker. Mandel i grøten, marsipangris og et hav av julekaker. Jeg må se Grevinnen og Hovmesteren, jeg må høre på Mahalia og Sondre, jeg må ha Sarah Bernard, jeg må ha julequiz og jeg må se Hjemme Alene 1 og 2. Ikke 3 og 4.

Hva handler julen om for deg?

Om å være sammen, om ettertanke og om takknemlighet. Være sammen med familie, med venner, bekjente og ukjente. Enten det er hjemme i stuen, på julekonsert, i skibakken, på julemarked, i matbutikken. Om å være sammen om noe, og om tid til å tenke etter og å tenke over – om å kjenne på takknemlighet for det livet vi kan leve.

Hvilken norsk julelåt og utenlandsk julelåt er dine absolutte favoritter?

«Silent Night» med Mahalia Jackson. Ingen synger den så fint og så ekte som henne. Norsk favoritt er «Joli Kjem» med Sondre Bratland. Like fint og like ekte og med en tekst som noen av verdens ledere burde ta til seg.

Har du et spesielt juleminne som du har lyst til å dele med oss?

Det er ikke nødvendigvis et spesifikt minne, men jeg synes bare at det å feire jul nå når jeg har en liten sønn har brakt tilbake all magien jeg husker fra da jeg var liten selv. Plutselig er julelysene mer magiske, plutselig er dorullnissene mer levende, plutselig er det kjempespennende å sette ut og kjeks og melk til julenissen lille julaften, plutselig tar jeg meg i å snakke skikkelig energisk med sønnen min om hva reinsdyrene egentlig synes om Rudolf, plutselig går jeg og gleder meg skikkelig til neste episode av snøfall, plutselig roper jeg høyt av glede når snøen endelig kommer til Stavanger. Barn, altså. Det er dem julen handler om!

Hvilke planer har du videre for desember og 2023?

Resten av desember består av et par julekonserter til, og så er det tid for ferie. I 2023 blir det blant annet premiere på et nytt duoprosjekt på MaiJazz med etterfølgende plateinnspilling, turné i Frankrike, Nederland og Belgia med Fint Fransk Orkester, kulturhusturné med artist Britt-Synnøve Johansen, og endelig en lengre juleturné med Stille Grender-kvartetten igjen neste desember. Så noen uker på DKS-turné i den nordligere delen av landet.

Se Også

Tuvaband med elegant og drømmende album
Intervju

Tuvaband med elegant og drømmende album

Tuvaband er en kritikerrost artist med en imponerende internasjonal profil som har over 40 millioner avspillinger på Spotify, og det er det eklektiske soloprosjektet til låtskriveren, [...]

Fet smakebit fra ATENAs kommende album
Intervju

Fet smakebit fra ATENAs kommende album

ATENA har opparbeidet seg til å bli en av de mest bemerkelsesverdige og eksperimentelle metalcore-bandene fra Norge, og beviser at den norske metallscenen har mer enn [...]

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer
Intervju

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer

Haavard Mota er en Oslo-basert låtskriver, som allerede har levert flere singler som har fanget både fans og pressens interesse. Første single «Penthouse svermeri» kom sommeren [...]

Vaarin er ute med sterk og mystisk smakebit fra sitt kommende album
Intervju

Vaarin er ute med sterk og mystisk smakebit fra sitt kommende album

I 2018 mottok Vaarin både terningkast 6 fra Dagsavisen og 5 fra Aftenposten for sin debutplate «Even If I Started Seeing Rainbows». Fredag 13. januar slapp [...]

Albumaktuelle Ledfoot har skapt sin egen sjanger med en helt spesiell signatur
Intervju

Albumaktuelle Ledfoot har skapt sin egen sjanger med en helt spesiell signatur

Den norgesbaserte amerikanske artisten Ledfoot slapp nylig albumet, «Coffin Nails» på TBC Records. Dette er både tøft, særegent og lekent. «Dette albumet ble spilt inn og [...]

Singleaktuelle Langva drysser deilig groovy støv over desember-himmelen
Intervju

Singleaktuelle Langva drysser deilig groovy støv over desember-himmelen

Inspirert av artister som Tame Impala, Toro y Moi, Jakob Ogawa og HOMESHAKE, leverer Langva catchy melodier, deilige og groovy rytmer og melankolske tekster som skaper [...]