Fredag 17. mars slapp Moyka den magiske låten «Rear View» hentet fra hennes kommende album, og som er denne «Ukens single» på NPS Music. Det er en fantastisk, fengende introduksjon til Moykas nye æra.
Skrevet med Sivert Hjeltnes Hagtvet og Anders Kjær (Dagny, Ellie Goulding, Rihanna), tar den Moykas inspirasjoner som Charli XCX, Grimes og Pink Pantheress og presser det til det ytterste – beatene er nådeløse, synthene på maks; det kreves å spille på fullt volum.
Etter utgivelse av debutalbumet «The Revelations of Love», utfordringer den nådeløse musikkindustrien har å tilby, og i tillegg pandemi, er den norske, elektroniske popheksa Moyka tilbake! Revitalisert med et nytt album som slippes senere i år, er den første smakebiten av den nye æraen med låten «Rear View» her.
Ærlig om tiden etter debutalbumet, avslører Moyka at det har vært en vanskelig reise. «Det tok lang tid før jeg skjønte at jeg slet med depresjon etter å ha gitt ut mitt første album. Jeg er en person som alltid presser meg selv gjennom ting og bare kjører på, både på godt og vondt. Plutselig begynte jeg å slite med å finne motivasjon og hensikt med det jeg gjør – som ikke føles som meg i det hele tatt. Det føltes som en slags sorg, og det var vanskelig å håndtere, spesielt når jeg prøver å være en positiv person utad og for andre. Jeg følte at jeg ikke klarte å ta innover det som skjedde rundt meg, og følte til slutt på en stor tristhet. Dette førte også til at jeg ikke klarte å lage noe bra musikk.»
Moyka innså etter hvert at hun ikke kunne ha det sånn lenger og ble nødt til å ta seg tid til å bli bedre, og dermed lette på presset hun la på seg selv og heller senke skuldrene. Etter noen måneder følte hun seg klar til å skrive musikk med andre igjen og dro på skriveturer til København og Berlin. Der begynte konseptet til det som skulle vise seg å bli hennes andre album, Movies, Cars & Heartbreak, å ta form. Hun kjente på en inspirasjon som kunne minne om da hun først begynte med musikk; det var ingen begrensinger for hva hun kunne skrive eller hvor hun kunne gå med musikken.
«Albumet handler om øyeblikkene i livet som føles som en film. Jeg ønsker at lytterne skal leve seg inn i det og føle at man virkelig er the main character.»
Du kan forvente Moykas særegne sound hvor analoge synther og tromme-samples briljerer over lekne melodier og tidvis mørke tekster. Det er en lekenhet og preg over at hun har inntatt rollen som alternativ pop artist på alvor.
«Dette var en av de første låtene jeg visste at jeg ville ha på albumet, rett og slett fordi det er en banger!» – forteller artisten.
«Det er en sang som handler om en destruktiv form for kjærlighet eller besettelse. Den tar for seg et scenario hvor det er noen du ikke klarer å gi slipp på. Du krymper deg selv for å passe inn i bakspeilet i noen andres liv, og prøver å overbevise deg selv om at det går fint – fordi du fortsatt kan se stjernene derfra. Det er en skikkelig vond følelse og noe jeg selv har følt på, og som jeg er sikker på at mange andre også kan kjenne seg igjen i. Jeg har ikke skrevet så mye fra denne vinklingen i musikken min før, så jeg syntes det var spennende å utforske det! Jeg er alltid på jakt etter kontraster og syns kontrasten mellom det vonde og gode, eufori og tristhet, å danse og gråte er evig inspirerende og noe jeg føler denne låten fanger.» – avslutter hun.
Vi tok en prat med Moyka om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med den fengende låten, «Rear View». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og lydbildet i den?
Tusen takk! Det er en låt jeg har skrevet sammen med Sivert Hjeltnes Hagtvet og Anders Kjær, en utrolig talentfull produsent-duo. Jeg føler det som regel går veldig raskt når vi kommer sammen for å skrive noe sammen. Vi tuner på en måte inn på samme bølgelengde og lager magi, føler jeg! Det startet med mørke synther, mye reverb og en unektelig fengende beat. Deretter prøvde jeg ut litt forskjellige vokal-idéer til vi kom frem til en melodi vi følte satt. Da melodien var bestemt, produserte Sivert og Anders videre, mens jeg skrev teksten. Etter det tok vi opp vokal, og så hadde vi nesten hele låten på plass allerede. Lydbildet i låten er ganske mørkt, elektronisk og hardt.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Låten handler om ønsket om å være i noens liv så mye at du er villig til å gjøre deg selv liten for å passe inn i det. Det er en veldig ekkel følelse, som jeg dessverre tror mange kan kjenne seg igjen i. Nå har jeg på en måte denne låten til å minne meg selv på at jeg ikke skal gjøre det mot meg selv igjen, noen gang. Man skal ikke trenge å gjøre seg selv liten for noen, det er ikke sånn et godt forhold fungerer.
Kan du fortelle litt om samarbeidet med produsent-duoen på låten, hvordan det kom til og kan du si litt om den kommende platen?
Vi skrev sammen for første gang i slutten av 2020, og lagde «Illusion» som endte opp på mitt debut-album. Etter det har vi skrevet en del sammen, og flere låter blir å høre på mitt kommende album. Du kan forvente masse synther, fengende melodier og tekster som forklarer en hel del om hva som har skjedd i livet mitt de siste årene på godt og vondt.
Du har uttalt følgende: «Dette var en av de første låtene jeg visste at jeg ville ha på albumet, rett og slett fordi det er en banger!» Kan du fortelle litt mer om det?
Jeg er alltid på utkikk etter at en låt skal gi meg en hvis følelse. Kan jeg danse til den? Kan jeg gråte til den? Kan jeg gå rundt i byen retningsløst og føle meg fri mens jeg hører på den? Da skal den med.
Du har uttalt at du alltid er på jakt etter kontraster og synes kontrasten mellom det vonde og gode, eufori og tristhet, å danse og gråte er evig inspirerende og noe du føler nettopp denne låten fanger? Kan du utdype dette litt mer, og hva det er som gjør det så spennende og inspirerende med kontraster?
For meg er det viktig at en låt er noe mer enn bare én følelse. Jeg kan godt skrive en trist låt, men da må den også ha et snev av håp. Kontraster skaper en dualitet og magi på et vis. Med «Rear View» for eksempel ser det ut som en slags kjærlighetserklæring ved første blikk, men så skjønner du at det er noe mer enn bare én følelse når du leser teksten.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Mitt musikalske univers er bygd opp av analoge synther, håndplukkede tromme-samples, masse klang og fengende melodier. Jeg har fokus på at det skal være et fristed hvor jeg kan være meg selv fullt og helt, og har derfor troen på at de som resonnerer med det vil også kunne føle seg hjemme i mitt univers.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid elsket å synge helt siden jeg var liten. Min mor pleide å kalle meg «lyden av Norge» fordi jeg aldri sluttet å lage lyd. Jeg startet å spille i klarinett i korps på barneskolen, men byttet etter hvert klarinetten bort med gitar. Da var jeg rundt ti år og begynte å skrive egne låter i tillegg til å lære meg hele katalogen til Miley Cyrus. På videregående begynte jeg å gå mer intenst til verks når det kom til låtskriving, som drev meg videre til å ville spille inn hva jeg holdt på med – det var sånn jeg startet å produsere. Jeg flyttet til Bergen for å studere musikkproduksjon etter videregående, og det var sånn jeg fikk tid og mulighet til å eksperimentere med sound, synther og hva jeg i det hele tatt kunne få til inni en datamaskin. Det var fantastisk! Etter to år var jeg ferdig, og fortsatte å skrive og produsere låter sammen med min partner in crime, Eirik Hella, samtidig som jeg gjorde meg klar til å gi ut låter.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg vil beskrive meg selv som en kreativ sjel. Jeg er snill og ofte glad når jeg er med andre mennesker, og liker veldig godt å bruke tid med venner og folk som betyr mye for meg. Jeg drømmer veldig mye, og går ofte rundt og plotter. Jeg elsker å se filmer og dykke ned i dype samtaler.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Jeg føler meg veldig heldig som bor i Norge og driver med musikk, sammenlignet med andre land som ikke har like mange støtteordninger og legger mye vekt på kultur og utvikling som vi gjør. Jeg kan bare snakke fra mitt eget perspektiv, men jeg tror at som kunstner så har du noe inni deg som må ut, noe vanskelig som skal prosesseres og forklares i det du lager. Det i utgangspunktet er vanskelig å finne ut, innrømme om seg selv og spesielt utføre i et samfunn som er bygd opp rundt at du skal ta en utdanning, få deg en «ekte jobb», tjene penger, få deg hus og barn og alt det der. Du må tåle utrolig mye motgang, ikke bare fra andre mennesker, men også i din egen prosess og læring. Du skal være ganske sta for å stå i det, føler jeg. Heldigvis er jeg det.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Du må kanskje være litt gal for å gå inn i denne bransjen, så jeg er vel kanskje litt uredd på noen måter. Men jeg tror mye av det som har ført meg til å lage den musikken jeg lager er nettopp fordi jeg er redd for ting, og fordi det er mange ting i livet som jeg lurer og grubler på. Jeg tror musikken har blitt en måte å prøve å finne ut av livet på for meg. Min absolutt sterkeste side som artist er at jeg er besatt av å gjøre livet mitt til kunst og har dermed en overbevisning at dette er det jeg skal gjøre i livet mitt for alltid.
Kan du fortelle litt om en av dine beste konserter fra en av dine liveopptredener?
I fjor sommer spilte vi på Festningen i Trondheim, nyyydelig festival! Vi hadde opplevd litt tekniske problemer i forkant av konserten, men det løste seg heldigvis. Jeg tror keyboardisten var litt i sin egen verden, som gjorde at vi byttet plass på de to siste låtene i settet. Det gjorde meg veldig forvirret, så det må sikkert ha sett veldig morsomt ut hvis du var publikum. De to siste låtene var begge to veldig up-beat, så det gikk helt fint, men jeg husker jeg tenkte veldig mye på «hvor skal jeg få plass til å si «takk for meg» nå???», haha. Jeg tror det bragte med meg en slags whimsical energi, som heldigvis ble godt mottatt fordi vi fikk veldig god anmeldelse. Vi spilte ganske tidlig i tillegg, som gjorde at vi bare kunne gå rundt og nyte resten av festivalen. Helt nydelig!
Hva er det mest spesielle eller sprøeste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?
Det sprøeste til nå må vel ha vært at vi skulle spille på en festival etter gjenåpning i 2021, og ble nesten ikke sluppet inn av en veldig streng vakt som ikke trodde på oss.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Jeg har vokst opp med mye pop musikk rundt meg. Mamma pleide å spille 80- og 90-talls poplåter, og den ene storesøsteren min pleide å komme på besøk med brente CDer med låter hun elsket å blaste i bilen sin. Vi bodde i et lite hus i skogen uten kabel-tv og særlig mye input fra omverden, så hver gang lillesøsteren min og jeg hadde mulighet lånte vi Beyonce, Shakira og Britney Spears CDer på biblioteket. Jeg tror alt dette skapte en slags puls i meg for pop musikk. Det er et fantastisk format, synes jeg.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
For meg har det vært veldig viktig å hente inspirasjon utenfra Norge når jeg fisker etter inspirasjon, men jeg hører jo på mye musikk og derfor også mye norsk musikk. Jeg ser veldig opp til artister som Røyksopp, Susanne Sundfør, Mikhael Paskalev, Ary, Gundelach, Smerz og Emilie Nicolas.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Enig! Jeg hører mye på alt jeg har puttet inn på spillelisten til dere, hvor du kan finne diamanter fra blant annet Vaarin, Markella, NINV, Iris, Michelle Ullestad, Røyksopp og Myra. En gooood miks av alt jeg liker innen norsk musikk.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Akkurat nå har jeg en obsession med fiskeboller, poteter og gulrøtter. Noen ganger er det så sykt digg å bare ta det «back-to-basic» og lage seg noe god og gammeldags husmanskost.
Hva mener du er det riktige pålegget på en sandwich?
Mozzarella, avokado og tomat slår aldri feil!
Hva er den beste litterære eller filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?
Hvis du ikke har sett «Everything everywhere all at once» enda, burde du gjøre det så fort som mulig. Sjekk også ut HBO serien «The Last of Us».
Hvilket sted drømmer du om å spille på?
Jeg har mange steder på ønskelisten min, som for eksempel Roskilde, Lolapalooza, Slottsfjell, Øya (igjen! fantastisk festival) og Coachella.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Det hadde vært veldig kult å jobbe med Røyksopp.
Hvilke andre spennende musikalske planer har du i 2023?
Jeg skal gi ut mye mer musikk selvsagt, spille sommerfestivaler og etter hvert dra på turné. Det gleder jeg meg veldig til.