Det er ikke alltid tilfellet, spesielt når det kommer til kunst, men noen ganger kan en føle betydningen av et vennskap – alt som ikke trengs å sies, men som har vært usagt i en årrekke.
«Between Hotels and Time» markerer vennskapet mellom tre ekstraordinære artister.
Jazz-pianist Ketil Bjørnstad, vokalist Anneli Drecker og forfatter Lars Saabye Christensen har brukt deres vennskap som base for skapelsen av den nye jazzplaten, «Between Hotels and Time» som de nylig slapp på Grappa Musikkforlag. Resultatet er et tidløst og praktfullt album med 18 originale sanger (inkl. 1 instrumental-versjon av «My Suitcase and Me»).
Disse tre eksepsjonelle artistene er alle mestere i deres forskjellige felt. Sammen bidrar de med sine styrker, som beriker og utfyller hverandre.
Den såre og rå poesien til Lars Saabye Christensen, sunget og formidlet av den vakre stemmen til Anneli Drecker og akkompagnert av de ekspressive pianotonene til Ketil Bjørnstad. Albumet inneholder både rolige og atmosfæriske sanger i tillegg til mer rytmiske og smakfulle jazzlåter. Eksempler på dette er sanger som «The Pawn Shop Band» og «Thief». Det mer såre, melankolske og hjertefølte får man på sanger som «My Suitcase and Me», «The Finder», «Boredom is a Town» og «Serbelloni Memories». Det musikalske landskapet er til tider svevende og mykt, som får lytteopplevelsen til å bli nostalgisk til tider og drømmende. Dette er en mesterlig samling med sterke og vakre låter med en helt magisk stemning!
Ketil Bjørnstad sier dette om prosessen bak å lage albumet «Between Hotels and Time»:
«All kunst kommer fra erfaring, fra drømmer, fra et levd liv, sorg, savn og frykt. Og likevel finner vi veien tilbake til kunst, igjen og igjen, i søken etter både trøst og nytt innsyn. Lars og jeg utvekslet knapt et ord mens jeg satt disse diktene til musikk, som både føltes litt utrygt og betryggende på samme tid. Det er sånn det alltid har vært mellom oss. Noen få, kjappe ordutvekslinger. En gjensidig avtale. Alltid tillit. Aldri opprørende diskusjoner. Da jeg var ferdig med sangene, ble de akseptert av Lars. Det er sånn det måtte bli.»
Den autentiske følelsen kommer fra live-innspilling og tillit mellom artistene. Improvisert magi og egenøving.
«Vi spilte inn albumet live, uten øvelse, kun øvelse som vi gjorde på egen hånd, i hver vår del av landet, og entusiasmen vokste av å høre disse sangene bli til i plassen, avstanden, i rommet i mellom oss. Vi erfarte hvor godt vi kjente hverandre. Jeg visste akkurat hvordan hun kom til å frasere en melodisk linje sekunder før hun gjorde det. Det var muligens en av de mest bemerkelsesverdige studioopplevelsene jeg har hatt i mitt liv. Lars var hjemme, i karantene med covid, og hadde fullstendig tro på oss begge. Det er slik nerven i vårt vennskap er.», forteller Bjørnstad.
Albumet er spilt inn i Propeller Recordings i Oslo, november 2021. Engineer: Mike Hartung, mastering: Morgan Nicolaysen og produsent: Ketil Bjørnstad.
Vi tok en prat med Anneli Drecker om blant annet det nye albumet, musikkbransjen, mat, inspirasjonskilder, nye spennende prosjekter og andre planer fremover.
Gratulerer med albumet, «Between Hotels and Time» som du har laget sammen med Ketil Bjørnstad og Lars Saabye Christensen. Kan du fortelle litt om det, og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk for det! «Betweeen Hotels and Time» er en fortsettelse av utgivelsen vår fra 2018; «A Suit of Poems». Slik jeg har blitt det fortalt, hadde Lars sendt dikt til Ketil som omhandlet hotellivets ensomhet og finurlige tankespinn. Disse diktene hadde Lars samlet opp helt siden 90-tallet og frem til i dag, fra sine promoreiser rundt om i verden i forbindelse med lansering av boken «Halvbroren». Ketil tonesatte diktene og jeg tror at grunnen til at Ketil primært tenkte på meg, er ikke bare på grunn av vårt over 20 år lange samarbeid, men også fordi jeg også har sendt Ketil dikt og tanker i mailformat fra diverse hotellrom rundt om i verden, fra mine turnéer med Röyksopp og a-ha. Så, vi har som musikere og artister, denne fellesnevneren at vi har oppholdt oss over middels mye i hotellrom. «Between Hotels and Time» er bygget på samme arbeidsprosess, hvor Lars hadde skrevet dikt og sendt til Ketil som tonesatte disse og heldigvis spurte de meg igjen om jeg denne gangen også ville synge. Selvsagt svarte jeg ja.
Hvordan har dere sammen bidratt med deres styrker som beriker og utfyller hverandre på best mulig måte på dette albumet?
Kan bare svare for meg selv på dette spørsmålet. Tekstene til Lars har alltid rørt ved meg, de har noe meta-aktig ved seg, både i bokform og i prosaform. Det at jeg får lov til å formidle disse nå, i en godt voksen alder og et relativt langt levd liv, er en gave. Jeg tror ikke jeg hadde hatt samme kjennskap som formilder til stoffet for bare 5-7 år siden. Ketil utfordrer meg som sanger, han legger inn tonale sprang som jeg aldri hadde våget å lage selv, men jeg vet at han har skrevet melodiene med tanke på min stemme, så jeg er i trygge hender. Jeg liker denne utfordringen og føler meg etter hvert veldig hjemme i hans fantastisk vakre tonespråk. Dessuten er det noe unorsk ved komposisjonene hans, noe vakkert pompøst og dristig melankolsk.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«My Suitcase and Me» «Serbelloni Dreams», «Self Portrait» og «Mood In The Afternoon». Det er 17 sanger å velge mellom så det er selvsagt flere jeg liker. Hvorfor akkurat disse er vel på grunn av kombinasjonen av dikt og melodi og min opplevelse av disse mens jeg sang sangene. De rører ved meg på en spesiell måte.
Dette albumet er spilt inn live. Kan du fortelle litt om det, hadde dere noen utfordringer underveis i innspillingsprosessen osv.?
Vi spilte alt inn i løpet av 3 dager i Propeller Studio, oppe ved Møllerparken på Sagene, med Mike Hartung som tekniker og produsent. Ketil og jeg hadde ikke øvd sammen før vi møttes i studio men jeg hadde opptak av Ketil som hadde spilt inn sangene og noter som jeg har øvd til i Tromsø. Mitt mål var å lære alt utenat slik at jeg bare kunne lukke øynene og hengi meg til musikken. Under opptak stod vi i hvert vårt rom med lytting på hodetelefoner, og så begynte vi å spille. Hva kan jeg si, det er slik vi alltid har spilt inn platene, det er live og 90 % av første take kommer på plate, de resterende 10 % er småord og sure fraser fra meg som må repareres. Jeg liker å jobbe slik, Ketil og jeg har gjort såpass mange konserter sammen opp gjennom årene at vi kjenner hverandres temperament og musikalitet så godt nå.
Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?
Hum hva skal jeg si. Jeg er usedvanlig takknemlig for at Ketil har invitert meg inn som samarbeidspartner på hele fem utgivelser i godt over 20 år nå. Han ga meg tryggheten jeg trengte som vokalist og formidler helt i starten da jeg var veldig langt inne i en pop boble. Han lærte meg også indirekte å tonesette dikt, i våre samarbeid på Grace og The Nest, noe som jeg brukte bevisst på to av mine soloplater «Rocks & Straws» og «Revelation for Personal Use». Uten å ha gått Bjørnstad skolen, som jeg liker å kalle det, hadde jeg aldri blitt til den komponisten og ja, jeg vil si, vokalisten jeg er i dag. Så jeg er evig takknemlig for våre samarbeid.
Hver for seg er Ketil Bjørnstad, Lars Saabye Christensen og Anneli Drecker en gave hver gang de stiller til start. Til sammen er de en presang av intet mindre enn voldsomt kaliber, terningkast 6/6
Du har lang erfaring fra musikkbransjen, og da vil jeg gjerne spørre deg om følgende; Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si gjerne litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?
Jeg anser meg selv som ekstremt heldig som har fått lov til å holde på så lenge. Jeg ser ikke på dette som en selvfølge og det har selvsagt ikke alltid vært like lett, men nå har jeg også en vanlig jobb ved siden av og det gjør nok at jeg bedre setter pris på artistlivet enn før, da jeg «bare» hadde det å livnære meg på. Jeg er med på å utdanne morgensdagens artister og tenker det er viktig å vise dem at jeg, selv om jeg er kvinne på noen-og-femti, fortsatt holder meg aktiv som plate- og turné-artist.
Har musikkbransjen endret seg fra hvordan den var før frem til i dag og eventuelt hvordan?
Det er klart at bransjen har forandret seg radikalt siden 80-tallet, og jeg ler fortsatt når jeg tenker på hvor bortskjemte vi artistene var på 80- og 90-tallet, da vi fikk forskudd fra plateselskap for å spille inn plate – men det var også store skyggesider på den tiden, spesielt for kvinnelige artister pre «me too» i platebransjen. Dette har heldigvis bedret seg radikalt og bransjen er blitt mye bedre og gjennomsiktig. I dag er det også mye enklere for artister å nå hverandre direkte, uten noe mellomledd, grunnet sosiale medier. Slikt hadde ikke vi og det var veldig vanskelig å komme i prat med produsenter eller andre artister man ville jobbe med i andre land. Man måtte be plateselskapet ta kontakt for seg og det var på nåde at de gjorde det. Som oftest lo de bare av deg og sa at den vil de spare til en annen artist. Jeg har opplevd at mange samarbeid gikk i knas før de var begynt fordi plateselskapet ikke gadd å ta den ene telefonen for meg.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Jeg fikk med Lars på denne utfordringen, han har bidratt med masse låter. Utfordringen har vel bestått i å bare holde seg til 20 låter fra andre artister og 5 egne, og ikke bli sittende oppe hele natta og høre på deilig norsk musikk. Ja, og så er det masse forskjellige sjangre og det kan jo kanskje bli utfordrende for noen.
En poet, en pianist og en sanger kommer med stemningsfulle sanger fra ensomhetens hoteller. Nesten for godt til å være helt sant!
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har tre barn, en voksen og to tenåringer, mann og bikkje. Vi bor i et hus i min hjemby Tromsø og her har vi bodd de siste 13 årene. Som person liker jeg å være spontan og kan plutselig forsvinne i studio flere dager på rad og glemme av både familien og bikkja, men de klarer seg for det fordi det er ikke akkurat jeg som står ved grytene hjemme. Min hoved-hobby er nok bikkja, og så synger jeg mye og hører mye på musikk. Jeg elsker podcaster og best er det å strikke mens jeg hører på lydbøker under fart, for eksempel når jeg sitter på toget.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg er autodidakt. Sang har jeg holdt på med hele livet. Jeg startet som topliner og tekstforfatter i pop-gruppen Bel Canto da jeg var 16 år. I min dagbok fra jeg var 11 år står det at «jeg vil bli komponist og skuespiller når jeg blir stor». Det synes jeg at jeg har naila bra. Jeg skulle egentlig ikke bli sanger i det hele tatt men det ble en naturlig bieffekt siden «noen» jo måtte synge sangene. I dag har jeg også spilt 12 oppsetninger på teaterscenen, samt vært med i en håndfull filmer, som skuespiller.
Hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller hentet inspirasjon fra?
Back in the days hørte vi mye på De Press og Langsomt Mot Nord og så har jeg alltid likt Sondre Bratland. Anne Grete Preus var også en heltinne og stor inspirasjon, spesielt Can Can. Av musikere er det Nils Petter Molvær, Eivind Aarset, Jan Bang, Anne Marie Almedal, Savoy, Sondre Lerche, Mental Overdrive, Aggie Frost og Röyksopp, som er kolleger og gode inspiratorer. Geir Jenssen aka Biosphere og tidligere medlem i Bel Canto er også en inspirasjonskilde. Gode vokalister er det så mange av men Emilie Nicolas og Mari Boine er vel min store favoritter. Matias Tellez, som har produsert Sondre Lerche sine siste to plater, er min all time favoritt norske produsent. En annen fantastisk produsent og musiker er Jan Garbarek og platen «Rosenfole» med Agnes Buen Garnås. Av underdogs er jeg blodfan av det norske bandet «Das Body» med fantastiske Ellie Linden som frontfigur. Ingen over, ingen ved siden av henne. Skjønner ikke hvorfor dette bandet ikke er mer kjent her i Norge.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg ønsker heller å trekke frem en konsertopplevelse med en annen artist og det er Cocteau Twins på Roskilde i 1997. Jeg stod helt fremst og lite visste vi at dette var en av de siste konsertene ever med bandet, da de la opp like etterpå.
Noe annet spesielt var Kalvøya da Nirvana spilte. Da stod jeg på sidescenen ved siden av Courtney Love fordi Bel Canto hadde spilt på samme scene tidligere på kvelden. Det som gjør dette så minnerikt, er at Dave Grohl smilte og vinket til meg/oss da de gikk på, på ekstranummeret, og jeg husker jeg tenkte da jeg så han sprette av gårde full av vitalitet, i motsetning til Mr. Cobain og gitaristen at «jøsses, han her fyren kommer til å nå langt, men de andre to er jeg mer usikre på».
Dette er en mesterlig samling med låter med en helt magisk stemning!
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Hvis det kan telle som «ny» utgivelse så blir jeg i hvert fall ennå ikke lei av å spille Ary sin «Clouds before Rain» fra platen «Evig Din» som kom ut tidligere i år. Hun har produsert platen selv og alt ved den inneholder 100 % råskap, ærlighet, substans og hjertesmerte.
Sondre Lerche sin «Avatars of Love» er gedigent bra. Hans beste utgivelse så langt.
Har du en favoritt-matrett i så fall hva?
Min favoritt rett er kylling satay. Altså kylling med peanøttsaus. Veldig viktig her er at peanøttsausen er god. Finnes tusen oppskrifter så man må nesten bare prøve seg frem.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser/leste?
Jeg skulle helst sett at folk leste Christine Nitter sin «Våkenetter» som kom ut på Forlaget Oktober for noen måneder siden. Christine er debutant og har et fantastisk rikt sansespråk som skildrer en tragisk familieskjebne på en måte som fester seg sterkere enn bare ord. Man blir invitert til å fornemme med hele kroppen mens man leser så nå husker jeg lukten og den fysiske følelsen av flere avsnitt i boka. Helt fantastisk!
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Jeg ville valgt Anne Grete Preus. Hun spurte meg faktisk en gang om vi skulle samarbeide men jeg var så teit at jeg takket høflig nei da jeg akkurat skulle gi ut noe selv som sjangermessig var langt unna. Det var da jeg var opptatt av image. Så dum kan man være.
Hva er dine musikalske planer videre for 2022/2023?
Bel Canto driver og mixer ny plate og vi satser på utgivelse i 2023. Har ikke platekontrakt ennå men regner med at det ordner seg når masteren er i box. Samtidig håper jeg at jeg, Lars og Ketil får spilt landet, ja, verden rundt med «Betweeen Hotels and Time», hvis det klaffer tidsmessig for oss. Jeg skal også være med på en storsatsing under Nordlysfestivalen i Tromsø i januar. Det gleder meg til og regner med at det er hysj hysj enn så lenge. Det blir også noen konserter i utlandet med Jan Bang, Anders Engen og Eivind Aarset med mer. Nytt prosjekt – og ikke minst så skal jeg jobbe med fantastiske studenter og bli inspirert av musikken de lager