Å ha et godt øye til en kollega er noe mange nordmenn kan kjenne seg igjen i, men er vannbeholderen blitt offentlig sektors Helge Hammelow-Berg?
Offentlig Sektor har åpenbart jazzet opp effektiviseringen. Bare hittil i år har vi fått audiovisuelle rapporter om hvordan sektoren betrakter faktorer som påvirker fylkeskommuner i økende grad, som eksempelvis nyvinningen Tinder eller den mer tradisjonelle «sommerfesten». Nå foreligger ny forskning, også denne gangen overført til borgerne ved hjelp av musikk. «Kontorromanser» har eksistert like lenge som kontorer, og problemene slik atferd kan medføre er om mulig ennå eldre. Hvordan påvirkes arbeidsmiljøet av kolleger som er opptatt av mer enn «den gode samtalen»? Er det mulig å kombinere og balansere kommunale hensyn og samtidig ha en «løssluppen» tilnærming til forhold som kan oppstå på arbeidsplassen? Og hva, om noe, er forskjellene på offentlig og privat sektor på området?
Dette (og mer) får du ikke svar på ved å høre den nye og meget vovede singelen til Offentlig Sektor; «Torsdag til torsdag» . Svar får du ved å lese intervjuet vi gjorde med Offentlig Sektor under fotografiet.
Offentlig Sektor (Fotograf: Even Lundefaret)
Kontorromanser er nok noe mange har opplevd, eller i det minste vært vitne til. Tror dere det er noe forskjell på privat og offentlig sektor når det kommer til hvordan dette forløper seg?
Spennende spørsmål. Det er klart at her i Offentlig Sektor er den en rekke rammeverk man bør, og skal, forholde seg til rundt kontorromanser. Her vil nok vi mene at det private henger litt «bakpå», og at de har en noe laissez-faire holdning til slikt. I tillegg så er det vel også i gjennomsnitt større budsjetter på festene i privat sektor, som fører til høyere alkoholinntak, som vi igjen vet korrelerer med, skal vi si, «korte» kontorromanser. Hehe.
Er sangen et resultat av egne erfaringer, eller snakker vi om fullblods observasjoner av fylkeskommuner og åpne kontorlandskaper her?
Bandet Offentlig Sektor har som mål å fortelle historiene til alle de som påvirkes av fylke, kommunal og statlig sektor. Enten det er de urealiserte ballettdrømmene til Anne (62) i Plan- og bygningsetaten, eller hvordan det går når Geir (53) laster ned Tinder. Vårt mål er å fortelle alles historie, og da må vi ta de en av gangen. Håper dette svarte på det du lurte på.
Mange vil hevde at vannbeholderen har tatt over kopi og faxmaskinenes magiske egenskaper i å danne nye, dypere bekjentskaper. Hvordan tror dere selv at mer eller mindre romantiske prosesser utarbeides i kommunene, og hva kan vi lære av dette på et strukturelt nivå?
Her er vi inne på noe veldig viktig. Vi i Offentlig Sektor er opptatt av at de gode samtalene, handlingene og fremoverlente løsningene må få rom i et kontorlandskap. Hos oss på kontoret er det derfor en vannbeholder og kaffemaskin per tre ansatte. Dette stimulerer til «den gode praten» som vi kaller det internt. Denne praten er nå en del av ansattes «kjernetid», og det oppfordres til å sette av to til tre timer til dette daglig. Bakgrunnen for endringene er NOU’en «Skal det være kaffe sa du? Viktig læring fra samhandlingsprosesser i uformelle miljøer i Offentlig Sektor». Denne kom ut i 2011, og vi vil her være tidlig ute.
Det finnes spesielt tre myter om offentlig sektor; å være ineffektive, å være uoppsigelige og fråtse i gunstige pensjonsordninger. Hvordan kjenner dere bandet igjen i disse «mytene» ?
Dette stemmer. Interessant!
Hvor mange bandmedlemmer trengs da for å stemme en gitar?
Det trengs vel strengt tatt kun en vaktmester til å stemme gitaren vi har her på kontoret. Tim hevder jo å ha en del teoretisk musikkforståelse, men har kanskje noe større vanskeligheter med de mer praktiske aspektene rundt gitar-stemming som fagfelt. Heldigvis for oss, så har vi en erfaren og fargerik vaktmester med opprinnelse fra Sør Amerika som er veldig glad i å spille en trall eller to for oss under bursdagsfeiringene her internt, han er jo veldig kreativ, og det er et spennende syn i seg selv å se på vår «handy» vaktmester stemme strengene på «El Gitarra» som han så fint kaller det.
Dere har valgt et temmelig vovet coverbilde denne gangen, dere er ikke redde for at kommuneansatte skal få et litt «slutty» image nå da?
Vi hadde en dialog rundt dette med «image», og kjerneverdier på forrige helgeseminar i uke 13, og da drøftet vi rundt dette med at individuelle uttrykk og kropps-fortolkning ikke står i kontrast til våre retningslinjer og kjerneverdier om «åpenhet, strategiutvikling, inkludering og kollektivt ansvar.» Avslutningsvis kan vi jo si at dette er problematisk både kontekstuelt og sett i lys av samfunnsnormer, men sammenholdt en tverrfaglig treffsikkerhet ivaretas scenarioet utenom resultatoppnåelsen, og vi føler derfor at vi har løst dette på en ryddig måte.
Vi snakker 5 singler nå. På hvilket tidspunkt begynner alt det administrative arbeidet rundt et album? Har dere sendt inn søknader, er det under utredning eller har dere allerede begynt arbeidet med å samle inn forskning og empiri?
I betraktning av en kommunikativ effektivisering stimuleres forankringen utenom føringene, og vi tar høyde for en rekke fremdriftsorienterte gjøremål i løpet av tiden som kommer.
I første omgang ønsker vi å problematisere dette konseptet «album» for å få en mer praktisk forståelse av hva dette innebærer, samt innhente empirisk data rundt det audiovisuelle innholdet.
Ofte er veien viktigere enn målet, og sett i lys av det kan jo søknadsprosessen sees på som både en spennende og interessant reise, så vel som et mål i seg selv.
Tverrfaglig dialog er et klart fokus i tiden fremover.
Fortell oss litt om planene videre i 2019?
Noe pappaperm og langtidssykemeldinger må vi belage oss på, men ønske om å skape vedvarer og sektoren har et kollektivt ansvar her for å bidra til at enkeltskjebnene innad i de kommunale, fylkeskommunale og statlige sektorene blir hørt, og det tar vi på alvor.