Fredag 18. november slapp det 21-årige stjerneskuddet Han Herman den nydelige låten, «Not A Sad Story» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Sangen som ikke er en julesang, men som kanskje allikevel er akkurat den julesangen mange trenger?
Med Han Hermans store stemme og Askjells magiske piano inviteres man inn i et vakkert «annerledesland». Sangen er skrevet av Han Herman selv – opprinnelig til en god venn som gikk gjennom en ekstremt vanskelig tid.
«Not A Sad Story» er produsert av Dosser Brandt (Disaster In The Universe), Askjell (Aurora, Sigrid m. fl.) og Bjørn Helge Gammelsæter (Amanda Tenfjord, Ruben m. fl.). Mixen er ved Simon Bergseth (Karpe, Emilie Nicolas m. fl.) og mastering ved George Tanderø (Ramón, Dagny, m. fl.)
Av bransjefolk er Han Herman (21) blitt kalt musikk-Norges best bevarte hemmelighet. Musikken blir hyllet som «sensasjonell» (P3), og «nesten legendarisk» (VG). Han har en stemme av internasjonal kvalitet, og de sterke poplåtene viser en enorm rekkevidde. Mindre enn et halvt år etter debuten har Han Herman allerede etablert seg som et av Norges mest spennende stjerneskudd.
Musikkanmeldere har lovprist hans første tre singler. «Du verden, for en stemme» skrev Jon Vu-Yen Nguyen i P3s «Best Akkurat nå»-spalte, og kalte «A Garden Song» for en sensasjonell førstesingle. «Nesten legendarisk» skrev VGs Tor Martin Bøe om oppfølgeren «Coming Out For You». VG mente at stemmen er til å bli slått i bakken av, og at Han Herman på alle måter er en kommende stjerne.
Som låtskriver er et av Han Hermans varemerker hans lekne evne til å ikke sitte fast i noen begrensende form – men tvert imot å kunne overraske lytteren ved hver nye utgivelse. Tredjesingelen «Howl» er ikke noe unntak, og låten er nå B-listet på både P3 og P13.
Under sendinger på P3 er Han Herman flere ganger omtalt som en blanding mellom Harry Styles og Ed Sheeran – en artist vi ikke har i Norge fra før – med en internasjonal popsound som kan forbause langt utfor våre landegrenser.
I april spilte Han Herman support for Metteson på USF Verftet i Bergen, og i september blåste han både musikkbransje og publikum av banen, live på Norges to viktigste showcase-festivaler; Vill Vill Vest og by:Larm.
«Han Herman var best på Vill Vill Vest 2022. Jeg følte det som en oppdagelse av noe som kommer til å bli stort. Imponerende låtskriving, en god stemme, et smart band, trygghet og utstråling på scenen, et hode som har absorbert mange inspirasjonskilder, og en åpenbar innsikt i håndverket som skaper levedyktig og god popmusikk. Han Herman skal ikke til Oslo, han skal ut i verden.» – Audun Molde, Musikkviter / Førstelektor, Institutt for musikk
Vi tok en prat med Han Herman om blant annet den nye singelen, inspirasjonskilder og musikkbransjen.
Gratulerer med den nydelige låten, «Not A Sad Story». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen, og litt om lydbildet i den?
Denne låten var en vanskelig nøtt å knekke. Den er veldig personlig for meg, så jeg ønsket å gi den en troverdig og annerledes form. Jeg har holdt på med den i nesten to år, i forskjellige studioer og med tre forskjellige produsenter, som alle har lagt igjen noe viktig. Hovedprodusenten, Dosser, kom blant annet med noe så uvanlig som en theremin, som er det første elektroniske musikkinstrumentet som ble oppfunnet – så langt tilbake som i 1919 – og som gir noen bølgende, fantastiske lyder – og det som virkelig til slutt løste hele produksjonen var Askjells helt spesielle, magiske pianospill.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Teksten ble skrevet til en god venn av meg som gikk igjennom en vanskelig tid.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har alltid vært interessert i musikk, men interessen har grodd sterkere gjennom årene. Det har gått fra å være en hobby til å bli min aller største lidenskap som jeg aldri hadde klart å leve uten. Når jeg lager musikk er jeg nærmest meg selv. Det er det siste jeg tenker på før jeg legger meg, og det første jeg tenker på når jeg står opp. Jeg tror jeg gikk i 6. eller 7. klasse da broren min viste meg et gitar-riff han lagde til punk-bandet han spilte i. Det gjorde sterkt inntrykk på meg, og jeg begynte straks å lære meg gitar. Jeg har sunget så lenge jeg kan huske, men det foregikk på rommet i en lang stund hvor ingen kunne høre meg, før jeg etter hvert samlet motet til å synge foran familie og venner. På ungdomsskolen hadde jeg en musikklærer som har vært viktig for meg. Han oppmuntret meg til å opptre på skole-arrangementer og etter hvert skrive mine egne låter, men det rådet tok jeg ikke på alvor før jeg sluttet på videregående, og det var da jeg virkelig ble bitt av basillen. Da var det ingen vei tilbake.
Et av landets største talenter.
Du har blitt kalt musikk-Norges best bevarte hemmelighet, og musikken din blir hyllet som sensasjonell og legendarisk osv. Hva tenker du om disse lovordene og hvilke ambisjoner har du med musikken?
Det er kjempestas at musikken min blir tatt godt imot. Det har ikke gått opp for meg helt enda at låtene jeg har skrevet på rommet for meg selv blir skrevet om i media. Jeg har vært heldig med omtalene hittil, men jeg vet at jeg når som helst risikerer å få en slakt midt i fleisen. Man kan ikke please alle.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg har ryggen til de jeg bryr meg om, og er opptatt av at folk rundt meg skal ha det bra. Musikk er jo min store fritidsaktivitet. Å være i midten av skaperprosessen er aldri noe jeg kommer til å se på som jobb, men å koble av og tenke på noe annet trenger jeg i ny og ne. Da går jeg kanskje en tur, tar en fest, ser en film eller henger med noen venner.
En skulle nesten tro at Bergen masseproduserte stjernemusikere i en fabrikk (…) for nå har de faen meg gjort det igjen. Med vakre tekster og et solid band har Han Herman alle brikkene som trengs. Han Herman bør sees og høres, og det snart, om ikke annet for å kunne skryte av at du var der da Han Herman eksploderte.
Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?
Av flere ulike grunner tenkte jeg i en lang tid at å bli en popstjerne som lever av å lage musikk og turnere verden rundt var helt uoppnåelig og urealistisk for meg. Derfor så jeg på musikk som en hobby og ikke et karrierevalg, fordi det var det jeg hadde blitt fortalt av voksne folk som jeg trodde visste hvordan verden fungerte. Jeg brukte lang tid på å kaste den vrangforestillingen i søpla og stole på min egen stemme og hva jeg ville gjøre med mitt eget liv. Det var en indre kamp å finne nok mot i meg selv til å bli helt trygg på å ta den sjansen. Men jeg har fremdeles en lang vei å gå – Jeg er ikke i nærheten av der jeg vil være, og jeg vet jo at det å bygge en karriere tar tid, så ting skjer nok ikke over natten.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type, i så fall hvordan?
Jeg er villig til å gå langt for det jeg tror på, og jeg kjenner på en givende følelse hver gang jeg klarer å tøye strikken litt lenger. Jeg synes det er utrolig meningsfylt å gjennomføre noe som krever masse mot og vilje av meg, og som tvinger meg til å bli mer kjent med meg selv. Da kjenner jeg på at jeg lever.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Min aller første konsert på Kvarteret i Bergen! Det var både en milepæl og starten på et helt nytt kapittel, og flere av barndomsvennene mine hadde flydd helt fra Sarpsborg for å være der! Helt surrealistisk å se at det også kom så mange andre mennesker.
Fenomenet Han Herman synger rett og slett helt magisk. Sjekk han ut. Da kan du om noen år si setningen; Jeg så Han Herman før han var headliner på Øya, før han sang i bryllupet til Ingrid Alexandra og før han åpnet vinter OL i Oslo.
Hva slags musikk har du vokst opp med og har noe av den musikken vært med deg hele livet?
Gjennom oppveksten min har jeg hørt på mye forskjellig musikk, det gjør jeg også i dag. Da jeg gikk på barneskolen brukte jeg alle dagene i uka på å stå på skateboard, og i skatehallen ble det for det meste spilt hip-hop: Biggie, 2pac, Eminem, Dr. Dre, Snoop Dogg, 50 cent, Outcast osv. Så naturligvis hørte jeg masse på hip-hop i en ung alder. På samme tid var jeg glad i Greenday og Blink-182 og musikk i den gata, som kanskje kom litt fra broren min og kompisene hans. Da jeg begynte å lære meg gitar lærte jeg meg klassikere av 60- og 70-tallet, og dette var starten på en stor forkjærlighet for musikken fra denne grensesprengende og innovative perioden i musikkhistorien. Alt dette hører jeg også på i dag, og jeg prøver å høre på noe jeg ikke har hørt på før hver dag.
Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?
Jeg inspireres av tøffe, frekke og freidige grep. Det er mange bra norske artister, men jeg har nok hørt aller mest på Cezinando.
Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?
Jeg er veldig enkel sånn sett, kunne nok spist det meste 7 dager i uken.
Hvilken film, serie eller bok skulle du helst sett at folk ser/leser?
Filmen som alle burde se er «Dead Poet Society», og boken som alle burde lese er «Sapiens».
Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?
«This must be the place» av Talking Heads. Jeg vet ikke helt hvorfor, men det er hvert fall den første låta jeg tenkte på. Det er noen låter man aldri blir lei, og det er én av mine.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Konsertene jeg har spilt hittil har vært intime og personlige. Jeg har publikum rett i fjeset, og det liker jeg. Jo større scene, desto mindre interaksjon mellom meg selv og publikum. Men jeg gleder meg til vi kan ha større produksjoner på alternative steder – som i et sirkus eller et Colosseum. Revolver i Oslo under by:Larm var en ganske så trang scene, og vi nådde omtrent kokepunktet på slutten av konserten. Men jeg synes det var helt konge.
Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?
Edvard Grieg.
Hvilke musikalske planer har du videre?
På nyåret skal jeg spille på showcaser i London og Berlin, og det gleder jeg meg helt sinnssykt til!
