Låtskriveren og vokalisten Trond Helge Johnsen følger opp debuten med albumet, «Dans på Nevroser» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
På albumet formidler han et sterkt budskap og oppfordrer til å ta vare på folk som tilsynelatende har et stille ytre, men et jagende indre.
Med låter som «Bønn fra gaten», som skildrer et rop om hjelp fra gaten, til «Emilie» hans daværende 17-årige kjæreste som led en tragisk skjebne og tidlig død, viser Trond Helge innsikt fra sitt tidligere liv som deltaker i belastede miljøer. «Dans på nevroser» er Trond Helges ærlige skildring fra et levd liv. Bli med på reisen gjennom smuglerruten «Riksveg 77» og de andre historiene på hans nyeste album «Dans på nevroser». Dette er et ektefølt og inderlig album med tekster som berører.
Trond Helge er en formidabel historieforteller som formidler låtene på en nydelig og hjertelig måte. Han har fått med seg et stjernelag av musikere på laget som gir låtene en flott og harmonisk ramme som de fortjener. Et flott album som gir oss assosiasjoner til Bruce Springsteen på norsk.
Løvetannbarnet hadde en tøff start på livet under oppveksten i Bergen. Trond Helge ble tidlig introdusert til et liv preget av festing og endte allerede opp som 14-åring på Rostad Ungdomsheim i Inderøy. Der ble han introdusert for gitaren og startet smått sin artistkarriere.
Siden den gang har den etablerte artisten turnert med artister som Henning Kvitnes i 2019. I 2020 kom debutalbumet «Under huden» som mottok strålende kritikker med blant annet terningkast 5 i nettavisen: «Med noe viktig på hjertet»- Tor Hammerø, Nettavisen
Musikere med på dette albumet: Trond Helge Johnsen – vokalist, låtskriver og gitarist, Steinar Krokstad – trommer, Kyrre Sætran – bass, Jo Ranheim – gitar, Skjalg Raaen – gitar, Christian Nystrøm – tangenter og Ida Jenshus på vokal i den nydelige duetten «Slitne Roser».
Vi tok en prat med Trond Helge om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Dans på Nevroser». Kan du fortelle litt om det, hva som ligger bak tittelen på albumet og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Jeg liker tittelen på albumet og den er vel ganske nære mitt eget liv i perioder, ikke at jeg har en diagnose men det røsker jo litt i livet noen ganger. Det har ingenting med korona å gjøre men det er jo skrevet i en merkelig tid, og det å skrive låter er jo en litt psykotisk tilstand til tider vil jeg si. Veldig godt når albumet er ferdiglandet da.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg jobber fra Øra studio i Trondheim sammen med veldig flinke folk der, Jo Ranheim som i all hovedsak spiller gitarene er også ansvarlig for mix og produserer alt jeg gjør. At vi har samme smak rundt musikk er en kjempefordel, jeg liker det akustiske som møter litt røffe gitarer, men samtidig er det delikat. Jeg vil gjerne berømme alle musikerne som deltar, det er utrolig dyktige folk. Øra studio er ypperlig for dette, jeg mastrer også platene mine der, hos Karl Klaseie.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Platen handler om ting jeg har observert og opplevd i livet, den første platen skrev jeg mye om barndommen, dette er en videreføring kan man si, ut i ungdomstid og voksen alder, dette er ting jeg kunne skrevet mye om og vil nok gjøre det i fremtiden også. Hvis jeg oppnår at folk lytter til tekstene mine, kanskje relaterer seg til dem, og lager egne vinkler på hva sangene betyr for dem så blir jeg veldig fornøyd.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Hmm, dette er et vanskelig spørsmål, fordi jeg skriver ganske personlige tekster til tider, men skal jeg likevel velge en låt, så velger jeg «Emilie» som handler om en venninne som gikk bort i overdose bare 19 år gammel på gaten i Bergen. Jeg skriver mye om ting jeg har sett så derfor er det trasig å velge om du skjønner.
Du er et såkalt «løvetannbarn». Kan du fortelle litt om det, og hvordan det har preget din oppvekst?
Et løvetannbarn er en person som har vokst opp på barnehjem, og jeg var en kasteball i et system som kanskje ikke fungerte utmerket til tider. Det jeg sitter igjen med i voksen alder er nok rastløshet, til tider utrygghet, og det irriterer meg litt fordi jeg tror jeg har det ganske bra nå. Ungdommen var preget av adrenalinkick som for eksempel å stjele biler, ruse seg osv. Dette kommer litt frem i sangen «Spanske ryttere» hvor jeg prøver så godt jeg kan å bruke min fortid og liv i musikken.
Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?
Inspirasjon får jeg av å reise og jeg liker å være i bevegelse. Det å sitte å observere fra en fortauskafè er undervurdert, det samme er bilkjøring, det er rene kontoret for meg. Har vel egentlig ikke opplevd skrivesperre enda, så det er jo nok en greie og grue seg til. Jeg kommer garantert til å sette meg i bilen.
Du har tidligere turnert med artister som Henning Kvitnes. Kan du fortelle litt om det og hvordan dere havnet på veien sammen?
Henning Kvitnes og jeg møttes første gang under Ole Dalens julekonserter i Trondheim. Det var en eller annen magi som skjedde da vi stod med kassegitarene backstage og jammet sammen, derifra var veien kort til et samarbeid. Visste du forresten at det var Henning som fikk meg til å begynne og skrive egne låter? Det er jeg han evig takknemlig for, og det er det beste sparket jeg har fått i ræva noen gang.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror min sterkeste side som artist er formidlingsevnen fra scenen, det er i hvert fall en del som sier det. Jeg vil at publikum skal tro på meg når jeg synger til dem, og da lever jeg meg inn i en helt egen verden, hvor jeg prøver å få med meg dem inn. En musikalsk reise rett og slett. Jeg er nok uredd på den måten at jeg for eksempel booket Olavshallen i Trondheim den 30. november, vi er jo midt i en pandemi, men jeg MÅ se fremover og sette meg noen hårete mål.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er vel en ganske sosial type tror jeg, så lenge jeg føler meg trygg blant de jeg er med, altså jeg går ikke rundt og er redd folk, men jeg er sikkert litt idiotisk selektiv. Jeg liker at praten går lett og at jeg ikke må fortelle folk om meg som person. Noen tror jo at fordi du er musiker så har du verdens mest spennende liv, vel, vi må støvsuge og vaske huset vi også.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet med at jeg hadde en onkel som stod utenfor «Proffen» på Møhlenpris i Bergen hvor jeg kommer fra. En veldig god sanger som sjarmerte alle rundt seg. Da jeg kom på Rostad ungdomshjem på Inderøy så jobbet det en kar der som heter Paul Sagen, han så et eller annet talent i meg som gjorde at han satte sammen et band med 4 av guttene på hjemmet. Det resulterte i spillejobb og 350 kroner hver i hyre, en formue i 1988. Så ble jeg gatemusikant, videre inn på pubspilling og resten er historie – det har vært en veldig lærerik periode i livet.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Oi, det er så mange minnerike jobber, jeg har gjort over 4000, men tror kanskje at da jeg turnerte med Elg helt i starten på 2000-tallet så lærte jeg i hvert fall om stjernelivets baksider for å si det pent. Hva den mannen er laget av vet ikke jeg – rett og slett en bauta på scenen. Vil også nevne det å få stå på scenen med for eksempel Åge Aleksandersen gjør jo noe med deg, ikke fordi at det er Åge, men hans måte å fange et publikum på – imponerende. Jeg er velsignet med å få spille med så veldig gode musikere, som er mye bedre enn meg.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det jeg hørte mest på i ungdommen var artister som Bob Dylan, Neil Young, Jackson Browne osv. Jeg var også i en periode innom punk og rock, og i dag er det vel mest rocken som står igjen sammen med en del andre ting selvfølgelig. Det er jo vanvittig mye bra norsk musikk så jeg slår et ekstra slag for det.
Ja, det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på?
Norsk musikk ja, hvor skal jeg begynne? En blanding av de som synger på norsk og de som synger på engelsk. Morten Abel, Unni Wilhelmsen, Karen Jo Fields, Christer Knutsen, Dumdum Boys, Ida Jenshus, Henning Kvitnes, Åge Aleksandersen, Jan Eggum, Finn Kalvik, Trond Granlund, CC Cowboys, Jonas Brekke, Paal Flaata, og sikkert tusen til. Er det noe jeg vil vil ha litt mer av så er det mer singer/songwriters og mindre autotune (Blinkeøye).
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Det har vært masse utfordringer på denne listen, og det er fordi jeg liker mange flere enn de 20 låtene som er med, men jeg gjorde det etter beste evne, og jeg står inne for hver og en av dem.
Har du en favoritt-matrett?
Mat er nummer to etter musikken, jeg elsker å lage mat hjemme, og gjerne til folk som kommer på besøk. Favoritten er nok thaigryte med kylling og masse grønnsaker, sterk som bare det, ja det er enkelt, men det er også G-C-D akkordene, og det har gjort mange mennesker fornøyd det? Noe av det beste med å være reisende musiker er å oppleve all den gode maten som lages der ute. Jeg fikk kokeboken til Christopher Davidsen fra Britannia hotell egenhendig i julegave, så nå skal knivene få fart på seg.
Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?
Jeg ser mest på serier her i huset og det kryr jo av gode ting der. Veldig glad i nordisk krim og det er bare å søke på for eksempel Netflix. Siste jeg så var faktisk en amerikansk krimserie som heter Ozark, og den var meget bra. Jeg er jo aldri først ute med å se noe så henger alltid litt etter de andre.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Nå har jeg jo fått jobbet med meget oppegående og bra folk de siste årene, men tror hvis jeg skulle sagt en nå så vil jeg si Kjartan Kristiansen fra Dumdum Boys. Jeg kjenner han ikke men han er noe av det råeste jeg har sett når det kommer til låtskriving og produsering, og det er nesten så man blir litt irritert, men bare litt, hehe. Kanskje en dag, hvem vet.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?
Koronaperioden har jo vært en berg- og dalbane for meg, som det har vært for veldig mange andre, en ustabil båt å sitte i har det vært. Det er derfor jeg setter meg sånne mål som Olavshallen, for å få hodet til å tenke positivt. Nå som platen er ute får jeg håpe at nok folk hører på den og vil booke meg og bandet, for å si det forsiktig – vi er klare! Mvh Trond Helge Johnsen.