Den bergensbaserte produsenten og låtskriveren døssi (Ingrid Døssland) er kjent for sine melankolske tekster og sin særegne og nydelige stemme som tar lytteren med på en harmonisk og emosjonell reise.
Med musikken sin skaper døssi et atmosfærisk univers av flytende gitar, drømmende synther og flotte vokalproduksjoner.
Nylig slapp hun låten, «time will heal her» som er denne «Ukens single» på NPS Music. Låten er produsert av henne selv i samarbeid med Trygve Tronstad/fonella som også korer på låten. Låten er en vakker liten perle som gir både ro og trøst, og som er ren balsam for sjelen.
«Noen dager er jeg mer følelsesmessig eksponert enn andre dager. Som dagen derpå etter en hard tur på byen, en begravelse eller en veldig levende drøm. De dagene føler jeg at jeg kan kjenne andres følelser på en helt annen måte enn ellers. Nesten som jeg kan ta på dem- alt føles plutselig så veldig tydelig. Det jeg ellers ville gitt min medfølelse for uten å egentlig forstå det, føles plutselig som mine egne følelser. Den dagen denne sangen ble skrevet var nettopp en sånn dag. På sånne dager har jeg et elsk-hat forhold til tid: det som både kan være verdens største og lengste håpløshet og på samme tid verdens beste trøst.» – døssi
Ingrid (døssi) vokste opp i vakre Kvinnherad blant fjord og fjell, og her fant hun interessen for musikk og historiefortelling tidlig. Å vokse opp på et lite sted hvor det skjedde lite, har nok bidratt til at hun alltid har vært kreativ og fantasifull. Hennes melodiske uttrykk og evne til historiefortelling deler likheter med artister som Joni Mitchell, Lucy Rose og Sufjan Stevens. Vi tok en prat med henne om blant annet den nye låten og planene videre fremover.
Gratulerer med låten, «time will heal her». Kan du fortelle litt om prosessen, produksjonen og litt om lydbildet i den?
Tusen takk! Det er så fint å se at folk lytter. «time will heal her» ble skrevet en dag jeg var veldig sliten og hadde følelsene litt utenpå meg selv på en måte. Jeg satt i en sakkosekk med Trygve Tronstad i hjemmestudioet hans på et trangt loft og var egentlig ikke helt i humør for å gjøre noe produktivt, men vi kom inn i en sone og så kom egentlig låten litt av seg selv. Jeg synes ofte det er fint å komme inn i en følelsesmessig modus ved å først lage et dronete lydlandskap. Vi fant en softsynth som så ut som et tivoli og som lagde lyd når man skrudde på karusellene. Veldig teit sak, men den fungerte helt perfekt som stemningssetter. Sinnsstemningen jeg var i har nok påvirket både tematikken og tempoet i låten. Det er veldig viktig for meg at lydbildet fremhever teksten og at det hele tiden skal komme noen elementer som drar det videre inn i den sinnsstemningen som jeg er ute etter å formidle. I tillegg drives den jo av piano og kick i stedet for gitar slik som på mine tidligere utgivelser, så lydmessig skiller denne låten seg litt fra mine tidligere låter. Det er fint å være på vei mot noe nytt.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne låten og hva handler den om?
Jeg leste i en anmeldelse at den kort fortalt handler om overgrep i hjemmet. Det var ikke det jeg tenkte på selv, men det er jo kult at den kan tolkes på ulike måter, og jeg kan jo skjønne hvorfor han tenkte det. Kort fortalt for min del prøver jeg å formidle mitt elsk-hat-forhold til tid: det som både kan være verdens største og lengste håpløshet og på samme tid verdens beste trøst. Vi må huske å ta vare på hverandre i det.
Hva er det spesielle i døssi sitt musikalske univers?
Hum. Det synes jeg er vanskelig å si selv. Jeg tror det kanskje må være enkeltheten og sårheten i tekst og melodi blandet med koringer og ambience som kanskje gjør det litt rart og spesielt? Jeg har fått høre at det treffer noe inni den som lytter som er både sårt og godt på en gang. Det synes jeg er utrolig fint og vakkert å høre. Ellers får jeg høre her og der at det minner om Aurora, og det vet jeg ikke helt om jeg skjønner – selv om det er veldig stas å vekke sånne assosiasjoner. Hadde vært gøy å høre hvorfor.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Oj oj, hvorfor er dette alltid så vanskelig å svare på? Haha. I motsetning til musikken min er jeg veldig positiv og glad, men jeg er også veldig følsom og granskende. Jeg bruker mye tid på å forstå hvorfor jeg føler som jeg gjør, og da hjelper det å skrive ut om det som er vanskelig. Jeg er ofte veldig travel, liker å fylle dagene med viktige og uviktige ting, men kan også ha helt tomme dager uten at det plager meg. Jeg er veldig sosial men kjeder meg aldri og kan like godt være alene over lengre perioder. Jeg synes det er viktig å finne en balanse som gjør meg glad. Jeg skulle ønske jeg kunne si at jeg trener og er aktiv, men det har jeg nesten ikke vært siden korona slo meg i bakken for et år siden. Det siste året har jeg stort sett brukt tid med venner og musikk og det har vært veldig fint.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har holdt på meg musikk siden jeg var liten – alltid vært glad i sang. Jeg har spilt instrumenter, tatt sangtimer og sunget i kor gjennom hele oppveksten. På videregående skole gikk jeg på musikklinjen, og så var drømmen å gå videre med musikkstudier etter det, men det skjedde dessverre ikke før en del år etter da jeg virkelig fikk kjenne på kroppen at jeg ikke hadde det godt uten å få utløp for musikk – og det er jo egentlig ganske fint å kjenne på hvor viktig det er. Derfor studerte jeg musikkproduksjon i et par år og har siden det utviklet det prosjektet som nå har blitt døssi.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tror kanskje min sterkeste side må være at jeg er sta. At jeg ikke har lyst til å gi opp og prøver å finne alternative veier om ikke alt går etter planen, og kanskje formidlingsevne – det er i alle fall den delen av musikken jeg setter størst pris på. Det føles så stort og viktig når jeg klarer å nå inn til dem som står i publikum og lytter. Det er skikkelig fint når det er helt stille i publikum og jeg kan få blikkontakt med alle som står foran meg – det er wow. Jeg er egentlig veldig redd, men så vil jeg ikke at det skal stoppe meg fra å gjøre det jeg vil. Så fordi jeg utfordrer redselen hele tiden virker det kanskje som jeg ikke er det?
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det er vanskelig å velge, men en konsertopplevelse jeg ikke kommer til å glemme skjedde for et par år siden da jeg spilte konsert i en bakgård i Oslo. Bakgården var fylt av venner og venners venner og det var bare en så fin stemning over det hele. Det var også helt vilt å spille på by:Larm i helgen – en drøm i oppfyllelse.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Hum, jeg blir oftere inspirert av melodilinjer eller tekstfraser heller enn spesifikke folk egentlig, men jeg er selvfølgelig stor fan av Bon Iver, Sufjan Stevens og Phoebe Bridgers – kanskje ikke helt uvanlige forbilder. De inspirerer meg på forskjellige måter med hvordan de skriver tekster, melodier og gjør produksjonene sine på.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja! Jeg hører mye på norsk musikk. For tiden er jeg på leting etter nye ting som jeg kan elske. Jeg trenger litt ny superinspirasjon føler jeg. Jeg har hørt mye på Beharie i det siste. Jeg var på konserten han spilte i Bergen i sommer, og det var helt nydelig. Ellers var det gøy å oppdage nye artister og band på Vill Vill Vest og by:Larm. Hannah Storm er magisk, og jeg gleder meg til å følge med på henne fremover.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det er jo mye rart som beveger seg inn i innboksen da, haha. I det siste har jeg mange ubesvarte anrop fra folk som har funnet ut at man kan videoringe fra Instagram. Det er jo både litt sprøtt, spesielt og påtrengende på en gang. Det er heldigvis veldig mye fint og støttende der også som jeg setter veldig stor pris på. Det er veldig kult å få kontakt med folk som lytter til musikken min.
Har du en favoritt-matrett?
Meze! De diggeste smakene, sosial mat som man skal dele med andre, og så ser det veldig appetittelig ut når alle smårettene kommer på ulike fat. Nammmm.
Har du sett en bra film i det siste som du vil anbefale?
Jeg ser så sjelden på film, men jeg så «The Father» på kino for en liten stund siden og jeg har aldri grått så mye til en film i hele mitt liv. Liksom ikke rørte tårer, men skikkelig hulking. Den traff meg så inderlig, og så handler den jo om det samme som «beloved sun» gjør. Anbefaler å se den filmen!
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Jeg ser altfor mye på reality-TV, det er jo hjernedødt på mange måter, men også underholdende og behagelig for hjernen å koble av til. Er ikke egentlig så guilty som jeg kanskje burde.
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?
Jeg drømmer om de fleste steder egentlig. Øyafestivalen hadde vært en drøm! Det hadde vært veldig stas å spille litt utenfor Norge også. For eksempel på Iceland Airwaves, i London et sted eller på en trang, fransk café. Det hadde vært magisk. Jeg har ofte fått de mest spesielle konsertopplevelsene når det føles nært og intimt. Det er det desidert mest skumle, men samtidig veldig fint.
Du spilte nylig under by:Larm. Kan du fortelle litt om den opplevelsen?
Åh, by:Larm var skikkelig opptur! Bransjefestival er veldig skummelt synes jeg. Det er så mange forventninger og viktige folk rundt omkring at det er lett å glemme at man egentlig bare skal prøve å spille en vanlig konsert. Det var mye nerver i spill, men det ble heldigvis veldig overveldende og fint og bandet mitt var helt fantastiske. Jeg var redd det ikke skulle komme noen på konsertene, men det gjorde det heldigvis, haha – begge dager! Fredagskonserten på Krøsset var spesielt overveldende. Det kom masse folk og publikum var helt stille gjennom hele konserten. Det var veldig sterkt og kult og jeg måtte gråte litt etterpå. Kommer til å leve lenge på de dagene.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Åse Kleveland fordi hun er ikonisk! Ellers hadde det vært utrolig stas å jobbe med Susanne Sundfør og Hanne Hukkelberg. De er inspirerende på hver sin måte.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Korona har vært et litt deilig pusterom på mange måter. Det har selvfølgelig vært veldig frustrerende også, men det har gitt tid og plass til å lage ferdig og slippe EP-en min og det har vært veldig betydningsfullt for meg. Det har vært deilig å ha noen holdepunkter å glede seg til og være nervøs for i løpet av tiden som ellers har vært veldig monoton. Planen videre er å spille flere konserter (håper jeg!!) og jobbe videre med min neste lille samling. Jeg håper det blir fint og gleder meg til å dele.
