Siril Malmedal Hauge er ute med albumet «Slowly, slowly» på Jazzland Recordings, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Albumet treffer kroppen umiddelbart, og maner sansene dypere inn i øyeblikket. Navnet, Slowly, to ganger, beskriver en bevegelse, en følelse, som et slags mantra.
En hyllest til alt det store i de små øyeblikkene som er rundt oss hele tiden. Låtene og tekstene er fulle av små store øyeblikk som males ut. Som bruset i brystet når du slipper sykkelstyret i nedoverbakke, at mosen fra skogbunnen kjennes myk mot ryggen, gleden ved funnet av en blinkende skatt i fjæresteinene.
En suggerende oppfordring om å tørre å la seg berøre, og la tiden noen ganger få stoppe litt opp. «Slowly, slowly» ber deg hvile i noe av det viktigste du har; evnen til å bøye tiden, og gjøre de korte øyeblikkene større.
Vi vil gjerne trekke frem tre av låtene på albumet, og det er den nydelige, softe og stemningsfulle «Tonight», den lekne og stilige «Magic Fruit» og til slutt den myke, såre men også sterke «Featherlight». «Slowly, slowly» er et flott album med et utsøkt, lekent og variert lydbilde.
«Albumet er spilt inn i Athletic Sound i Halden i februar og september 2020. Noe av materialet på platen ble laget i forbindelse med kvitteringskonsert for prisen som jeg fikk av Moldejazz under festivalen i 2019, og noe av det har kommet i kjølvannet av dette. Jeg har produsert albumet sammen med Dag Erik Johansen, som er utrolig dedikert og full av fine idéer. Vi har jobbet frem nye lyder og lekt med nye måter å gjøre ting på i studio, men hele tiden som en videreføring av lyden til bandet», forteller Siril
«Med meg har jeg en formidabel gjeng musikere bestående av Martin Myhre Olsen – saksofoner, Torgeir Hovden Standal – gitarer, Kjetil Mulelid – piano, mellotron, orgel, Martin Morland – kontrabass og Henrik Lødøen – trommer, som setter sitt preg på musikken, i tillegg til meg på vokal og fløyte. Grafisk designer Synne Salvesen har utformet en kollasj full av små øyeblikk som til sammen blir en helhet som preger omslaget på albumet», avslutter hun.
Siril Malmedal Hauge ble kåret til Årets jazztalent i Molde i 2018, og hun har bakgrunn fra jazzlinjen på Universitetet i Trondheim. Under Jazzfest torsdag 6. mai ble hun utnevnt som NTNU-ambassadør for 2021. Hun går med dette inn som nummer 14 i rekken av universitetets musikalske ambassadører.
Vi tok en prat med Siril om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Slowly, slowly». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det?
Tusen hjertelig takk! Jeg er så stolt og glad for at dette albumet endelig er ute. Jeg har jobbet lenge med det, og det føles så deilig å endelig få vist det frem. Musikken på «Slowly, slowly» startet jeg å skrive i forbindelse med at jeg fikk anledning til å holde en kvitteringskonsert for prisen jeg fikk under Molde jazzfestival i 2019. Noe av materialet på dette albumet ble laget i forbindelse med denne konserten, og noe av det kom i kjølvannet av den prosessen der. Vi har i tillegg jobbet kreativt i studio, hvor alle musikerne i prosjektet har fått slippe til med sine tanker og innfallsvinkler. Vi har prøvd ut nye lyder og litt andre måter å gjøre innspillingen på enn på første album, og har samarbeidet tett med lydtekniker Dag Erik Johansen. Musikerne jeg har med meg er Martin Myhre Olsen på saksofoner, Torgeir Hovden Standal på gitarer, Kjetil Mulelid på piano og diverse tangenter, Martin Morland på bass og Henrik Lødøen på trommer.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg vil si at denne platen inkluderer flere ytterpunkt av sounden til min musikk. Den er i større grad post-produsert enn andre album jeg har gitt ut før, noe som har gitt rom for å jobbe med andre parametere som finnes i en slik studioprosess. Jeg har jobbet med å prøve å lage en egen verden på hvert spor, men likevel bevare lyden av helheten slik jeg vil ha det. Det er fjørlette tweeker og detaljer gjennomgående i hele albumet, og det synes jeg reflekteres så godt i artworken som er en kollasj laget av Synne Salvesen. En kan bli sittende å studere alle de små bildene som utgjør den store kollasjen som en helhet.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Det er denne helheten av små øyeblikk, jeg ønsker å leke med. Tittelen «Slowly, slowly» betyr ikke nødvendig vis at musikken er så sakte, men heller et ønske som beskriver en bevegelse eller følelse, som et slags mantra. Jeg har tenkt det som en slags hyllest til alt det store i de små øyeblikkene som er rundt oss hele tiden. Tekstene og låtene er fulle av små store øyeblikk som males ut. Det er perspektiver rundt tid, relasjoner med andre mennesker, betraktninger om hvem vi er, hva vi ser og hvor vi vil. Alt dette som utgjør den store helheten.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet?
Tittelsporet «Slowly», er en låt som var med på å sette i gang prosessen rundt dette albumet. Jeg hadde hatt låten i meg i mange år allerede, og den har liksom surret og gått, og sikkert fargelagt andre komposisjoner som jeg har dokumentert før. Av en eller annen grunn har jeg ikke utbrodert denne låten før. Derfor er det deilig å endelig få spilt den inn og la den få snirkle seg sammen med den andre musikken på albumet.
Siril Malmedal Hauges andre album er dristigere enn debuten, og etablerer henne i toppen av norsk musikk i 2021
Hva føler du er det spesielle i Siril Malmedal Hauge sitt musikalske univers?
Jeg føler at jeg er ganske åpen i uttrykket mitt. Jeg liker å ha åpning for improvisasjon og frihet i låtene mine. Som jazzvokalist er jeg fri i fraseringen, og synger aldri likt hver gang. Det oppstår ulike parametere for hver gang en fremfører noe, ikke sant. Det kan være musikalske innspill i bandet, små forskjeller i et tempo, eller lyttingen en har på en scene. Publikum er også med på å gi energi til musikerne på scenen. Hver gang du spiller for noen, er det en ny situasjon. Alt dette er med på å påvirke våre valg som musikere, og derfor er det for meg et viktig element å kunne føle seg fri og spille på lag med disse parameterne som er ulike fra gang til gang. Istedenfor å tenke at en blir «satt ut» av nye rammer kan en heller spille på lag med dem.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Jeg tenker at jeg har en evne til å tilpasse meg. Som moderne musiker jobber jeg med flere prosjekter, også samtidig. Det krever en viss struktur og omstilling mellom prosjekter som man må finne seg til rette i. For meg er nøkkelen å være nøye med forarbeidet, slik at en lettere har alle verktøy klare akkurat når man skulle trenge dem. Hvis du er trygg på at du alltid har en eller annen ingrediens i verktøykassen din som kan brukes, blir man bedre rustet i situasjoner som kan føles usikre.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er sikkert mange ting, men hvis jeg skal nevne noe er det kanskje avslappet, snill og målrettet. Når jeg ikke jobber så liker jeg aller best å være i naturen, eller lage mat. Jeg elsker å improvisere på kjøkkenet, og gjerne lage mat rundt en eller annen ingrediens som er et wild card. For eksempel torsk og lakris. Anbefales!
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg har blitt eksponert for mye musikk fra barndommen, og er oppvokst på en øy på Sunnmøre, Sula, der musikk verdsettes høyt og er en stor del av identiteten i bygda. Jeg har både spilt i korps, gått på kulturskole og i kor fra barndommen, og har vanket i miljø fra ungdomskolen av med jevngamle som har inspirert meg til å søke i den retningen. Allerede i 16-års alderen visste jeg at jeg skulle bli musiker, og har i grunn jobbet ganske så målrettet for det siden den gang. Jeg har hatt fine rollemodeller rundt meg, og fått muligheter og tillit til å fortsette.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det oppstår så mange situasjoner som gir så mye. Jeg har spilt mye sammen med pianist/organist Alf Hulbækmo for barn og ungdom. Når alt klaffer der, er det noe av det beste som finnes. At du nesten kan se at ørene deres vokser, og de kanskje hører noe de aldri hadde kommet til å oppsøke på egen hånd. Så kanskje de liker det, selv om det er litt rart og uvant med norske finurlige dikt og snirklete melodier. Ellers så er det selvfølgelig veldig stas å spille på store festivaler og arrangører der rammene ligger til rette med lyd, lys, scenerigger, og vi musikere blir godt ivaretatt og kan fokusere på å levere det vi skal. Det å lage fine opplevelser for de som kommer og hører på, og merke at publikum har det fint, og føle at man har gitt noe fint til noen er bensin på mitt bål som kunstner.
Smakfullt og vellykket
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Ja det har jeg. Mange. Jeg kjenner så mange hardtarbeidende musikere, som vier så mye av livene sine til akkurat dette. De øver, skriver og holder på for at folk skal kunne få nyte musikk som er et så viktig element i folkehelsen. Vi trenger kunst i samfunnet, vi trenger å møtes, mingle, danse, gråte, le, føle, diskutere og betrakte.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, det er så mye bra norsk musikk! Jeg har satt sammen en liste over noe av det jeg hører på under her. Bare en låt av hver artist, men jeg anbefaler selvsagt å sjekke ut album i sin helhet også.
https://youtu.be/L84f5A9IVMw
Du har som nevnt satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen?
Jeg har valgt å sette sammen en liste bestående av musikk jeg er inspirert av og som jeg anbefaler folk å sjekke ut. Det er en liste med mange relativt unge musikere, samt noe som er litt mer etablert. Jeg håper i hvert fall at folk kanskje kan oppdage noe de ikke har hørt før. I listen min finner du noe av det som jeg synes er kremen av norske musikere og låtskrivere.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Noe av det mest spesielle jeg har opplevd er en gang jeg skulle spille med Prøysenprosjektet «Lillebror». Det var en familiekonsert, og vi skulle spille sangen «Mannen på holdeplassen». Da vi snakket om setlisten backstage i forkant av konserten, reagerte artistverten vår på låtvalget og utbrøt «nei, skal dere spille den!? For barna!!» Det tenker jeg på enda. At Prøysen sine tekster kan skape så sterke reaksjoner, fremdeles. – og gjett om vi spilte den låten …. OM vi gjorde! Vi hadde den med på alle konsertene etter dette.
Siril Malmedal Hauge hopper i sjumilssteg. Dette albumet burde være visittkort til lansering kloden rundt. Grensesprengende bra
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Det hadde vært spennende å jobbe med samtidsmusikkensemblet Ensemble neoN sine mange muligheter og landskap. Jeg synes også at Odd Nordstoga skriver utrolig fint, det hadde vært spennende å høre hvordan han jobber i skriveprosess med koblingen mellom tekst og musikk.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Som nevnt over her, så er jeg glad å lage mat, og kombinere ingredienser som kan overraske.
Har en liten teori om at dette kanskje kommer av min barndoms favoritt-kombinasjon: Knekkebrød med brunost og tomat. Lærte denne retten av min far, som igjen lærte det av sin onkel med drivhus som inneholdt de beste tomatene ever. Har enda til gode å møte noen som har det som favoritt, men det kan anbefales på det sterkeste! Jeg må innrømme at jeg av og til spiser det litt i smug for ikke å få så rare blikk. Prøv det!
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Dette året har jo vært preget av en del utsettelser og usikkerhet med tanke på konsertvirksomhet. Det klør litt i fingrene etter å spille konserter igjen nå. Har faktisk en del konsertvirksomhet nå fremover med dette prosjektet, og spiller på festivaler som Nattjazz i Bergen, Kongsbergjazz og Vossajazz. Vi krysser fingrene for at det som er planlagt kan gjennomføres. Ellers velger jeg å se lyst på fremtiden, og håper at vi snart kan samles igjen.
