Foto: Margit Rønning Omholt

briis debuterer med sterkt og vakkert album

Del Tweet

Produsent og låtskriver Lars Vågsholm Husby fra Ålesund, lager varm og utsøkt indiepop bak artistnavnet briis, og som har blitt anbefalt av NRK P3 Urørt som en spennende ny artist å følge med på.

Etter å ha sluppet sine tre første singler, Time to Run, Oxytocin og Return To Us, som ble listet på nasjonal radio (NRK P1, P3, Radio Ålesund og Radio Signal) og fått gode omtaler nasjonalt og internasjonalt, er briis nå ute med sitt debutalbum, «52Hz» på GEMS som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Det er ikke ofte at en hval inspirerer et album – men til gjengjeld er dette ikke hvilken som helst hval. «52Hz» hvalen, også kjent som «den ensomme hvalen», er en uidentifisert hval som svømmer fra hav til hav mens den roper ut i frekvensen 52 hertz, en frekvens ingen andre hvaler kommuniserer i. Da briis hørte om denne ensomme hvalen vekket det noen følelser i han som inspirerte han til å skrive.

«For meg er den mest ensomme hvalen i verden en sterk metafor. den triste virkeligheten for denne hvalen er at ingen svarer, og at hvalen kommer aldri til å høre til, føle seg tilknyttet, og vil for alltid være alene. Det er en skapning som ikke ligner noe særlig på mennesker, men som likevel vekker empati i oss.

Det får deg til å ville gi hvalen en klem. Jeg tror det er fordi et behov for tilknytning er så grunnleggende i oss, og at smerten av ensomhet er så universell», forteller briis

Tittelsporet «52hz» er briis’ tolkning av historien om den mest ensomme hvalen i verden. Det er et varmt, pianodrevet instrumentallåt med åpne luftige koringer som binder albumet, tematikken og låtene sammen. Dette er et spennende, vakkert og drømmende album med en nydelig og sår vokal som berører, og som er med på å sette den fantastiske stemningen i låtene på albumet.

Hvis vi skal trekke frem kun 3 låter fra dette flotte albumet vil det være låten, «Rain» som er en vakker låt i et flott og stemningsfullt lydbilde. Den neste låten vi vil trekke frem er, «Our Dream» som er et 6,21 min. langt mesterverk. Denne låten berører voldsomt. Den trykker på de fleste knapper i en musikkelskers indre sinn. Fantastisk! Den siste låten vi vil trekke frem er, «Let Him» som er en nydelig skjør, men også sterk låt. Briis´s skjøre stemme kommer godt frem i denne låten, og i et sterkt, melankolsk og drømmende lydbilde som vokser er dette bare magisk!

Vi tok en prat med briis om blant annet albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med debutalbumet, «52Hz». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Tusen takk! Jeg elsker å lage musikk på egen hånd, og det er noe jeg har gjort i mange år nå. I slutten av 2019 hørte jeg systematisk gjennom alle de låtene jeg hadde spilt inn og produsert til da, og innså at det var et felles tema i stort sett alt. Dermed oppstod ideen om å samle og tweake låtene til å utgjøre albumet «52Hz». Det ble noen intense måneder med nye opptak, miksing og mastring, og i dag kan jeg endelig glede meg over at albumet er ute i verden.

Bak denne platen finner man en spesiell og sterk historie. Kan du fortelle litt om det, hva du tenker er grunnen til at dette berører oss så sterkt og hva du ønsker å formidle gjennom dette albumet?

Det er en hval som svømmer fra hav til hav mens den synger ut til andre hvaler i frekvensen 52 hertz, noe den har gjort i flere tiår. Dessverre er det ingen andre hvaler som kommuniserer i denne frekvensen. Den triste virkeligheten er at ingen svarer, og hvalen kommer aldri til å høre til, føle seg tilknyttet, og vil for alltid være alene. Det som gjør det enda mer hjerteskjærende er at den fortsetter å synge ut i årevis, som om den håper på at noen skal lytte en vakker dag.

Det er en skapning som ikke ligner noe særlig på mennesker, men likevel vekker historien empati i oss. Det får deg til å ville gi hvalen en klem, selv om det ikke gir noen mening. Jeg tror det er fordi et behov for tilknytning og smerten av ensomhet er så universelt og grunnleggende. Dette er det overordnede temaet til albumet «52Hz». Hver låt forteller en historie eller et perspektiv som handler om dette. De siste årene er det blitt tydelig for meg at behovet for nærhet kan ta mye plass i mange situasjoner. Det fører til omsorg og handlekraft, men også angst og håpløshet. Jeg ser det i meg selv og i folk rundt meg, så da fikk jeg lyst til å skrive musikk om det.

Det er rørende å tenke på at du har «dedikert» ditt debutalbum til verdens kanskje mest ensomme hval. Hvilke tanker har du rundt dette?

Det føles jo litt rart å legge opp til at en hval skal vekke følelser i lytteren, men sånn er det jo. Jeg synes det er veldig gøy og fascinerende å se at fire setninger om hvalen er alt som skal til for at enkelte blir rørt. Da blir jeg takknemlig for at historien treffer slik jeg hadde håpet.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Det var viktig for meg å skape kontraster i harmonikk og dynamikk mellom låtene, men samtidig beholde en rød tråd gjennom et felles lydlandskap. Jeg siktet meg inn mot intim og personlig vokal plassert i store lydbilder for å underbygge temaet om ensomhet. Det var også viktig for meg at man kunne føle dybden i lydlandskapet (les: bassfrekvenser). «52Hz» er ganske dypt og hvaler er store, så det gjaldt å forsøke å simulere dette i produksjon og miks. I tillegg har jeg brukt en del lyder av vann for å hinte frem de riktige assosiasjonene.

Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?

Tittelsporet «52Hz» er spesiell for meg. Jeg satt ved pianoet en dag og så bare kom notene ut av meg. Jeg behøvde ikke å tenke. Det var en av de sjeldne øyeblikkene hvor man føler at man klarer å oversette følelser til musikk. Låten var skrevet, spilt inn og mikset på under 2 timer. Til sammenligning kan jeg vanligvis bruke kanskje 100 timer på å fullføre en låt.

Hva føler du er det spesielle i briis sitt musikalske univers?

Vanligvis er en innspilling av en låt et samarbeid mellom en rekke mennesker som setter sitt preg på musikken. Det er et kreativt kompromiss av låtskrivere, instrumentalister, studioteknikere, produsenter og miks-/masterteknikere. Det er kanskje litt spesielt at briis-musikken nesten utelukkende reflekterer det kreative arbeidet til en enkelt person, på alle områdene og stadiene i arbeidet. Jeg føler derfor at musikken blir litt mer personlig på denne måten.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Det må kanskje være at jeg kan være allsidig og tenke helhetlig i låtskrivingen. Vanskelig å si om jeg er uredd. Som mange andre musikere kan jeg i svake øyeblikk bli redd for at det jeg lager er det verste som er laget i historien. På den andre siden føler jeg meg kanskje litt modig som gir ut et album hvor jeg ikke kan skylde på noen andre enn meg selv hvis det suger.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg har hørt at jeg er en rolig og behagelig fyr å være rundt. Jeg trives veldig godt med venner, men samtidig er jeg glad i å gjøre ting for meg selv (mulig disse kvalitetene skinner gjennom i musikken?). Noe av det beste jeg vet er følelsen som kommer når jeg jobber med en helt ny musikalsk idé og brikkene faller på plass. Jeg jager den følelsen ganske ofte på fritiden.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Hos mamma hadde vi et piano på stuen under oppveksten, og pappa kjøpte en gitar til meg da jeg var 13 år gammel. Jeg tror det at jeg byttet mellom disse to instrumentene hjalp meg til å forstå at jeg ikke måtte bli veldig god på én ting. Instrumentene var egentlig bare verktøy for å lage musikk, og ikke noe jeg hadde lyst til å fordype meg i spesifikt. Jeg begynte å gjøre opptak på laptopen i 15-års alderen og oppdaget raskt at den også var et «instrument» mens jeg lagde musikk. Siden da har jeg alltid skrevet, tatt opp, produsert og mikset musikk på fritiden. Rent formelt har jeg musikkbakgrunn fra lydlinjen på Trøndertun folkehøyskole og jeg har en bachelorgrad i musikkteknologi fra NTNU.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Det er mange artister som har vært viktige for meg opp gjennom. Pink Floyd vil jeg si ligger i kjernen av alt. Det er ikke noe jeg lytter til noe særlig nå lenger, men jeg tror det utgjør en slags grunnleggende musikalitet i meg. Det siste tiåret har jeg hørt mye på Sigur Ros, Bon Iver, Nils Frahm, Àsgeir Trausti, James Blake mye mer. Disse er nok viktigere for sjangeren jeg har havnet i.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg har kanskje en liten bias mot produsenter, og siden de blir så sjeldent nevnt føler jeg de fortjener litt kjærlighet. Jeg kommer alltid til å ha en plass i hjertet til musikken til Emilie Nicolas, som også betyr at hatten går av til produsent Eivind Helgerød. Jeg synes også at Sigrid virkelig har knekt koden for å lage gode poplåter sammen med produsent Martin Sjølie. Til sist er det lite som er så groovy i Norge som produksjonen til Benjamin Giørtz på låtene til Hedda Mae.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Jeg ble helt satt ut for et par uker siden da jeg så at jeg hadde fått terningkast 5 i VG.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Det er et spennende og vanskelig spørsmål når det er så mange flinke musikere, og jeg jobber vanligvis så ekstremt solo. Jeg hadde nok vært åpen for å jobbe med de fleste, men tenker at det hadde vært gøy å bistå med produksjon for Thomas Dybdahl. Han har hatt mye variert produksjon opp gjennom, så jeg tipper han hadde vært åpen for mange forskjellige kreative retninger.

Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for 2021?

Det har egentlig vært null stress. «52Hz» ble ferdigstilt rundt den tiden hvor pandemien nådde Norge, og siden da har det bare vært forberedelser til å gi ut singler fortløpende og albumet til slutt. Jeg er mest glad i å lage musikk, så jeg har vært heldig sånn sett. Det er noe spesielt ved å realisere en musikalsk idé ved å lage en innspilt låt. Jeg føler på en måte at låtene aldri kan nå det samme potensialet live, så da er det på en måte helt ok å ikke spille konserter. Det viktigste for meg er at folk kan nyte musikken i headsettet eller på anlegget. Planen i 2021 er å lage mer musikk mens jeg rir på bølgen av de utrolig fine tilbakemeldingene jeg har fått på «52Hz».

Se Også

KEiiNO tar kampen mot overmakten på sin nye låt
Intervju

KEiiNO tar kampen mot overmakten på sin nye låt

Midt i pride-måneden slapp KEiiNO en fengende låt med et klart budskap om å ikke gi opp i kampen mot overmakten. «ADDJAS» er navnet på den [...]

KRISTIN med fengende og mollstemt debut-EP
Intervju

KRISTIN med fengende og mollstemt debut-EP

KRISTIN er en tjuetre år gammel jente fra Kolbotn med forkjærlighet for mollstemte melodier. En regntung høstkveld for et og et halvt år siden laget hun [...]

Whammyboy – har oppløftende melankoli noen gang hørtes bedre ut?
Intervju

Whammyboy – har oppløftende melankoli noen gang hørtes bedre ut?

Bak artistnavnet Whammyboy står den svært talentfulle produsenten, låtskriveren og multi-instrumentalisten Noah Johansen fra Moss. Han ønsker å lage musikk som gjør deg glad når du [...]

CCA Jonas og 8lanco drømmer om pandemifri sommer på «Bestie»
Intervju

CCA Jonas og 8lanco drømmer om pandemifri sommer på «Bestie»

En bekymringsløs sommer full av venner, bading og festing er innen rekkevidde folkens! Blir «Bestie» soundtracket til din sommer? Tjommiene CCA Jonas og 8lanco har endelig [...]

Steffen Kvidahl leverer ektefølt og spretten EP
Intervju

Steffen Kvidahl leverer ektefølt og spretten EP

Steffen Kvidahl er en 20 år gammel RnB-artist fra Bergen. Kvidahl henter inspirasjon fra Frank Ocean og Unge Ferrari, men fokuserer på å utvikle sin egen [...]