Kult-prog-fenomenet Major Parkinson har akkurat sluppet sitt fjerde studioalbum ”Blackbox” som har fått flotte anmeldelser i både inn- og utland.
Major Parkinson har blitt omtalt som Norges mest kjente ukjente band og har fans verden over. Siden debuten i 2008 har de bygget seg en solid og trofast fanskare som er dedikerte som få. Bandet er kanskje ikke det P3 roper høyest om, men det stopper dem ikke fra å fylle konsertarenaer med elleville liveopptredner det går rykter om verden over. Musikken svever mellom progrock og orkestral, alternativ pop, og bandet har en unik sound i både norsk og internasjonal sammenheng.
Blackbox er et kompromissløst musikalsk verk, et sted i krysningspunktet mellom progrock og filmatisk pop, med en rød tråd av mørk poesi. Platen er laget i samarbeid med Yngve Leidulv Sætre og det tok rundt to år å spille inn og sette sammen albumet.
På gjestevokal finner du Linn Frøkedal (Misty Coast, Low Frequency in Stereo) og et utall av andre musikere, som har bidratt med sine unike krydder i denne utforskningen av progressive lydlandskaper. Her finner vi, tuba, cello, fiolin, saksofon, marimba, pauker, kor, flygel, orgel, gitarer, skrivemaskiner, pålehammer, trommer og synther for å nevne noe.
Major Parkinson består av Jon Ivar Kollbotn (vokal), Eivind Gammersvik (bass), Lars Christian Bjørknes (elektronikk/tangenter), Sondre Veland (trommer), Sondre Skollevoll (gitar/vokal), Øystein Bech-Eriksen (gitar) og Claudia Cox (fiolin). Vi tok en prat med vokalisten i bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med deres fjerde studioalbum ”Blackbox”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk for det. Platen har stort sett blitt skrudd sammen i vårt eget studio i perioden etter at halve bandet sluttet høsten 2014. Det har vært en lang og veldig lite lineær prosess frem mot mikserundene vi hadde med Yngve i Duper studio i år. Foruten jobben med å finne nye bandmedlemmer har noe av det mest innsatskrevende vært å skape et riktig uttrykk for albumet, og låtene har gått gjennom mange hamskifter på veien. Å jobbe med Linn Frøkedal på vokal var en drøm og kanskje en av de få tingene som gikk helt smertefritt i denne prosessen. Det har vært ekstremt krevende å jobbe med et så produksjonsmessig ambisiøst prosjekt, og lærerikt.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Denne platen har ikke et klart narrativ, men er et forsøk på å lage en musikalsk reise med referanser til litteratur og kunsthistorie. Selve grunnideen på platen er å vise hvordan resonnementer og fenomener skifter betydning når de blir iscenesatt i forskjellige ekkokamre. Det er også en sterk tilstedeværelse av nostalgi her hvor det poetiske billedspråket hele tiden spiller på lag med det musikalske.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Lydbildet er kanskje i større grad enn tidligere elektronisk på Blackbox, men likevel med en analog ryggrad. Vi håper vi har klart å skape noe som føles nytt og friskt, og samtidig tidløst. Jeg føler også at vi tar oss bedre tid med ideer og stemninger nå, den musikalske hyperaktiviteten er mer fokusert enn før. I tillegg så har vi fått inn en fiolinist, som gjør at fiolinen kanskje har erstattet gitar på enkelte melodier. Det gjør også noe med lydbildet. Vi har lekt mer med dimensjonene enn tidligere.
Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til?
Låten som heter «Madeleine Crumbles» ble skrevet rett før min farmor døde. Hun var veldig syk på slutten og vi snakket mye om litteratur og kunst. Dette ble en stor inspirasjon for teksten og jeg føler tilstedeværelsen hennes i rommet når jeg hører låten.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det siste året har vi stort sett buret oss inne i studio og jobbet på spreng for å bli ferdig med platen. Det har vært intenst.
Hvem er Major Parkinson?
Major Parkinson er et band som spiller alternativ rock, og vi er en salig blanding av musikere med forskjellig bakgrunn, klassisk musikk så vel som jazz, elektronika og progrock. Vi er sju medlemmer og foruten å lage musikk flakser vi rundt i våre egne små bobler og gjør trivielle menneskelige ting som de fleste andre.
Hva er det typiske i Major Parkinson sitt musikalske univers?
Det typiske i Major Parkinson sitt univers er vel at det er veldig melodibasert, dramatisk og progressivt.
Har dere noen inspirasjonskilder?
Vi er inspirert av masse forskjellig, alt i fra klassisk, filmmusikk til metall og hardrock.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er mye spennende fra Norge for tiden. Akkurat nå har jeg den nye skiven til Susanne Sundfør, Aiming for Enrike, Jaga Jazzist og Misty Coast på øret. Det er for mye å velge mellom, og det er jo en bra ting. Er det ikke?
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det sprøeste jeg har opplevd de siste årene var da jeg var på en tilfeldig kunstutstilling i Barcelona som heter Human. Plutselig hørte jeg vår egen musikk i rommet, en single fra 2013 som heter «Euthanasia Rollercoaster». Det viste seg tilfeldigvis at kunstinstallasjonen vi lånte sangnavnet av var utstilt akkurat da. Euthanasia Rollercoaster er lagd av en litauisk kunstner som heter Julijonas Urbonas, og er en tenkt berg- og dalbane i stål som er designet for å gi folk en euforisk lykkefølelse før de blir drept av ekstreme g-krefter. 30 italienske turister stod og tok bilde av dette. Veldig rart å høre sin egen musikk uten forvarsel i en slik setting.
Kan du fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Det var unektelig spesielt å ha 50 musikere og korister på scenen på releasekonserten vår i Bergen i høst.
Hvilke musikalske planer har dere videre i 2017 og 2018?
I 2018 blir det først og fremst spennende å se ”Blackbox” begynne å leve sitt eget liv ute i den store verden. Vi håper å få ut et par friske singler på nyåret, konserter i inn- og utland, festivaler, og forhåpentlig får vi begynt konstruksjonen av vårt neste album. Det er et fjell av låter og ideer som ligger utålmodig og venter på å bli brakt til liv.
