Foto: Privat

Bendik Hofseth setter ny gullstandard med «Atonement»

Del Tweet

Bendik Hofseth er omsider tilbake med sin sjette langspiller til strålende anmeldelser. «Atonement» er denne «Ukens album» hos NPS.

Hvordan kan vi reise oss etter å ha falt? Kan noe som føles ødelagt repareres? Hvordan etablerer vi tillitt etter å ha blitt forrådt? Kan vi gjenvinne tro etter at tvilen har fått oss til å vakle? Hvordan kan vi oppleve forsoning etter tap? Dette er tematikken bak sangene på Bendik Hofseth´s nye album ”Atonement”. Atonement er kanskje best oversatt til norsk som forsoning eller prosessen med å bli hel igjen etter å ha blitt splittet. I kristen forstand antyder ordet aksept av doktrinen om at Jesus tok på seg våre synder for å frigjøre oss, og det er i dette landskapet musikken beveger seg på denne utgivelsen.

Musikken er et bud om at det er mulig å oppleve en helhet til tross for fragmentert og motstridende informasjon, til tross for at livet går oss i mot. Musikken er en representasjon av de lange linjene i et liv, hvor smerte kan gi næring til fordypet glede og hvor tap kan skape nytt rom for andre møter og konstellasjoner. Musikken kan favne motsetninger og de blir sugd inn og tatt med i et hele som går opp likevel. Den blir et bål hvor både musikere og lyttere kan varme seg og hente inntrykk, og hvor alle som vil kan hive på en kubbe eller to.

Vi tok en prat med Bendik om albumet og norsk musikk, og i tillegg har han snekret sammen en spilleliste for oss der han gir oss sine 20 norske favoritter og 5 egne låter han setter ekstra høyt.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Dette albumet handler om det å miste og det å lære seg å leve med at det er en del av det vi alle gjennomgår. Musikk er jo en super måte å trøste og oppildne på, motivere til å komme seg videre og finne nytt ståsted, nye erfaringer.

De tankevekkende livsbetraktningene fra Bendik Hofseth har godt akkompagnement. Dette musikalske måltidet gir meg virkelig en god metthetsfølelse. -Terningkast 5
Arild R. Andersen, Aftenposten

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet, og hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til?

Her har vi boltret oss i de beste innspillings og opptaks omgivelser verden har: Jan Erik Kongshaug på Sagene i Oslo, og så videre til Fersk Lyd hvor vi har skrudd og skrudd for å få den beste lyden som er mulig for at lytteren skal kunne nyte. Jeg synes kanskje at særlig «A Strangers Case» har blitt vellykket – både i gjennom musikernes spill og i gjennom god miks og briljante opptak.

Bendik Hofseth nye album er et svært ambisiøst verk. Krevende, men givende for dem som tar seg tid til å høre etter.
Geir Rakvaag, Dagsavisen

Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers og har du noen musikalske inspirasjonskilder?

Mitt musikalske univers er ikke veldig spesielt, men inneholder mange referanser fra da jeg var 14 år og lå med hodetelefoner på gutterommet. Steely Dan («Aja» med sax solo av Wayne Shorter), Frank Zappa («Bobby Brown») Earth, Wind and Fire med fantastiske rytmer etc.. Jeg hørte også mye på Joni Mitchell og Weather Report. Masse amerikansk musikk, mange musikere jeg senere skulle komme til å jobbe med. Da jeg ble 15 var jeg på konserter under Molde jazz festival, jeg hadde familie der. Da hørte jeg Ralph Towner med Jon Christensen på trommer. En stor opplevelse som gjorde at jeg fikk lyst til å ta musikk på alvor selv også. Jeg begynte å øve og studere.

Poetisk alvor og kresent musikalsk håndverk gjør Bendik Hofseths «Atonement» til en sterk henvendelse
Terje Mosnes, Jazz i Norge

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på av norsk musikk akkurat nå?

Kjempemye flott norsk musikk om dagen: Ingebjørg Bratland og Odd Nordstoga fra Telemark, unge band og talenter som Highasakite og Karpe Diem, veteraner som Bjørn Eidsvåg og Ole Paus. Jazz musikere som Matthias Eick, Nils Petter Molvær og Bjørn Klakegg. For ikke å snakke om alt talent i klassisk musikk. Rolf-Erik Nystrøm, Håvard Gimse, Øystein Birkeland.

20+5 spillelisten din er trygt forankret i din «egen» og nærliggende sjangre, har du noen «guilty pleasures» innenfor eksempelvis elektronika, hip hop eller pop du kan avsløre for oss?

Jada, ungene hører på Ariana Grande, Kendrick Lamar og jeg nynner med. Jeg sang også med på Police-plater og Doobie Brothers «What A Fool Believes». Likte også Boy Meets Girls «Waiting For a Star to Fall», en låt som man kanskje ikke skal skilte for mye med i dag.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?

Jeg synes jo alltid det var gøy å spille med Jon Christensen på trommer men det er så mange som er kreative nå også, som Sigrid og Jesper Borgen.

Hvordan opplever du norsk musikks oppsving, også internasjonalt fra ditt ståsted? Hva tror du er grunnen til at stadig flere norske artister når ut med sin musikk?

Jeg tror at grunnen til det handler om mange år med bred satsning på grunnleggende musikk opplæring: kulturskoler, rockeverksted etc.. Og at bransjen er blitt mer proff: forlag, plateselskap osv., og kanskje aller viktigst at norske lyttere omfavner norsk musikk, høre og liker og deltar.

Onsdag 14. mars er det releasekonsert på Sentralen i Oslo. Du kan sikre deg billett her.

Du kan også oppleve Bendik Hofseth i Stavanger (15.3.), Lillestrøm (17.3.) og Montreal 02.04, samt festivaler til sommeren, Italia i august og Europa til høsten.

Musikkpanelet

Norsk Jazz

Norsk jazz preges av høy kvalitet og har en høy stjerne også internasjonalt. I denne spillelisten finner du nyheter, klassikere og relativt ukjent jazz du må [...]

Les mer