Legendariske Backstreet Girls har holdt det gående siden 1984 og de har ingen planer om å sette ned tempoet, tvert imot spiller de flere konserter, og for et større publikum enn de kanskje har gjort noen gang.
Nylig slapp de albumet, «In Lust We Trust» på vinyl, CD og digitalt som de har fått strålende anmeldelser for.
Kanskje det er som med god vin, at Backstreet Girls bare blir bedre med årene? Dette albumet er knallbra og er proppet med fete riff og låter og ikke minst med særpreg. Dette er rett og slett ekte rock and roll! Det er ingen tvil om at dette bandet er en av, eller muligens Norges beste riffmakere!
Bandbesetningen under innspillingen av In Lust We Trust består av Bjørn Müller (vokal), Petter Baarli (gitarer), Gaute Vaag (bass) og Anders Langset (trommer) og albumet er produsert av Stamos Koliousis, samme mann som også produserte forgjengeren, Spellemann-nominerte «Normal is Dangerous» (fra 2019). Musikk og tekst er skrevet av Petter Baarli og Bjørn Müller.
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Intervju med bandets medlemmer: PB: Petter Baarli, BM: Bjørn Müller, GV: Gaute Vaag og JA: Jonas Amazonas.
Gratulerer med albumet, «In Lust We Trust». Kan dere fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
BM: In Lust We Trust er en tittel som Petter og jeg har snakket om før, for noen år siden. Vi kommer alltid opp med en masse forslag, og nå var det på tide å bruke denne – og så er det jo fett, og hva annet kan du stole på, mener jeg. Prosessen rundt albumet har vært suveren. Det har vært moro å ha med Gaute, for eksempel, på bass. Det som var hardest med hele innspillinga var å gå den lange bakken opp til studio.
Gjør deg selv en tjeneste, hør på det. Vi har gjort det allerede, mange ganger. Petter, Bjørn, Gaute og Jonas leverer så det holder. Løp og kjøp, så har du sikret din pensjon. Dette er gull» – 9/10
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av denne platen?
GV: Klassisk og tidløst.
PB: Vi bør egentlig spørre Stamos, produsenten, det er han som har fått til dette. Jeg spiller på seks strenger, Gaute spiller på fire strenger, trommisen spiller på tre trommer og Bjørn har en mikrofon.
BM: Produsenten har gitt oss et lydbilde som vi er fornøyd med.
Backstreet Girls har just tilvirket en av karrierens beste plater – 4.5/6
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
BM: Jeg har et forhold til alle låtene fordi jeg synes de er så bra. Det varierer litt etter hvert i prosessen når du spiller inn, så hører du, hey, den ble j**vlig bra, men på denne skiva her har alt blitt så bra.
PB: «Too Cool For You», fordi det er den første låten som vi bestemte oss for, den må vi ha med, den må jo på plata – og den jobba vi hardt med.
BM: Boogie «Woman»!
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter, har dere opplevd skrivesperre og hvordan kommer dere i så fall ut av denne?
BM: Det vet jeg ikke noe om, for Petter har aldri skrivesperre. Han lager hundrevis av låter, så det er ikke noe problem.
PB: Ikke du heller, Bjørn, når du setter i gang.
BM: Men det er ikke i nærheten av den energien Petter har på låtskrivingen, og det er det som er vanskelig, å finne nye innfallsvinkler til good old rock’n’roll-riff, og få det exciting, og det har Petter bestandig gjort. Nå skriver kritikken at mer enn noen gang så er det spennende ut fra den pakka vi er liksom, men jeg synes alltid det har vært sånn.
«In Lust We Trust» er et solid og helhetlig album som beviser at Backstreet Girls er mer enn boogierock. De fortjener sin plass i Rockheim samt å bli nevnt i samme åndedrag som en av Norges genuine skatter innen rock and roll» – 9/10
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
BM: Det er ingen som spiller sånn som vi gjør lenger, så vi begynner å bli unike som band. Vi er veldig inspirert av 70-tallet fra begynnelsen av, og det henger ved. Vi har ikke begynt å spille black metal, eller ha masse bokser eller effekter, ikke to basstrommer en gang.
PB: Vi har lillefinger, som går fram og tilbake sånn. Det sier alt.
BM: Det er en slags klassisk rock det vi driver med, og det er et håndverk og det er ikke så mange som tar seg tiden til å lære seg det lenger, den tida det tar å øve inn et bra band.
Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
PB: Musikk begynte i 1965 tenker jeg, da jeg ble født. Sang? 79, kanskje.
GV: Sang starta vel sånn rundt 1973 tenker jeg, og musikk i 1978.
JA: Sang i 1988 og musikk i 1994.
BM: I begynnelsen av 60-tallet, og da var det sikkert Beatles som var det første vi hørte på og jeg husker vi sang sånn She Loves You, Yeah, ikke sant, og så husker jeg at jeg hørte Summer in the City med Lovin’ Spoonful. Synging, jeg vet ikke, jeg har egentlig aldri sunget noe særlig, hehe. Og så fant vi ut ting selv, jeg hadde store søsken, som spilte alt det gamle fete for meg, men så kom 70-tallet og da fant jeg sånne ting som Mott the Hoople, Slade, Sweet, Nazareth og da bare fortsatte den interessen.
Det er 39 år siden Backstreet Girls så dagens lys, og de har vel aldri vært så potente som de låter på årets utgivelse «In Lust We Trust» – 5/6
Hva er det morsomste eller mest spesielle øyeblikket dere har hatt i deres musikalske karriere så langt?
BM: Tror ikke vi kan fortelle offentlig om det, vel?
Hvilke artister/band/produsenter har dere hørt mye på eller hentet inspirasjon fra?
BM: AC/DC, Ramones, Motörhead, Rolling Stones, Status Quo osv. Det er masse band, men Baarli må svare på det, det er han som lager musikken vår.
PB: A-C-D-C .
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
PB: Knut Buen er bra, så liker jeg Hudkreft og så har han (Jonas Amazonas) et kult band.
JA: Rotvelt!
BM: The Good, The Bad & The Zugly. Kosmik Boogie Tribe er et av de ordentlige rockebanda her i byen. Det er egentlig mest lokale band her i Oslo som jeg hører på.
Har dere en favoritt-matrett i så fall hva og beskriv den gjerne?
JA: Pølse i vaffel.
PB: Flesk og duppe.
GV: Carbonaraen i Steinkjer.
BM: Akkurat det samme som jeg skulle si. Vi bestilte carbonara og fikk verden dårligste bolognese som var under enhver kritikk. Den var faktisk så dårlig at vi ble i godt humør av det, vi lo – men vi skal ikke nevne hvilken sjappe det var på.
PB: Jeg tror det står fem tallerkener under bordet der ennå.
Backstreet Girls feier gulvet med alt og alle
Har dere sett en bra film eller serie i det siste som dere vil anbefale?
PB: Så nettopp Sopranos for niende gang.
JA: Bjørn tipsa meg om Cadillac Records, den er bra.
GV: Eastbound and Down på HBO.
BM: Den nye Elvis-filmen.
Hvilke musikalske planer har dere videre?
GV: Gå i studio og spille inn ny skive.
JA: Fort!
BM: En ting som er sikkert er at det kommer aldri noe Backstreet Girls med symfoniorkester!
