Foto: Tonje Lona Eriksen

Baardsen med melankolsk og ektefølt visepopalbum

Del Tweet

Baardsen slapp nylig sitt tredje album «Itteklang» på sin egen label NorskPaaPlate/Out of the city Records, og som er produsert av Kenneth Ishak.

Platen består av ni låter, med historier og refleksjoner fra et hektisk musikerliv, oppturer og nedturer. Lydbildet er basert på organiske instrumenter og har gitarer, tangenter og stryk som en rød tråd.

Nevnte Ishak og Baardsen tar seg av alle instrumenter på innspillingen og vokalen på rogalandsk har en naturlig og viktig plass i musikken. Vi får også koringer og vokalinnslag fra Kenneth Ishak, Hanne Fjeldstad og Silje Molvær.

«Itteklang» er et fint visepopalbum med ektefølte og ærlige tekster. Baardsen er en melankoliker av rang og det merkes på hans musikalske uttrykk både melodisk og tekstlig. Det kler han jo også svært godt å ligge i dette landskapet, og det fine musikalske samarbeidet mellom Ishak og Baardsen skinner igjennom.

Vi vil gjerne trekke frem tre låter fra albumet, den første er «Gammal musikervenn», en melankolsk og sår låt om å miste kontakten med en gammel venn, og i dette tilfellet, en gammel musikervenn som har betydd mye. Mange kan sikkert relatere til den vonde følelsen over å ha mistet kontakten med en venn som har stått en nær. Baardsen er oppriktig lei seg over at kontakten mellom dem ikke er der lenger, og han skulle så gjerne hatt han i livet sitt. Vi heier i hvert fall på Baardsen og håper at han snart blir forsonet med sin gamle musikervenn igjen. Den neste er den oppløftende og fengende, «Den heilt fyssta vibå» hvor Baardsen briljerer i en herlig duett med Silje Molvær. Til sist vil vi nevne tittelsporet, «Itteklang» som er en stemningsfull og nydelig låt med et godt driv som han gjør sammen med Kenneth Ishak.

Etter å ha fullført albumslippturnéen til andrealbumet «Sopp under fasaden» i starten av 2019 skjønte Trond at Baardsen i sin nåværende form var ferdig – Baardsen var ikke lengre et band. Lysten til å skrive ny musikk var imidlertid ikke blitt mindre, derfor bestemte Trond seg for å ta prosjektet videre som soloprosjekt.

I starten av 2020 sa Trond opp den trygge dagjobben som musikklærer for å satse fulltid på artistprosjektet og sitt musikkselskap Out of the city productions.

Lysten på å spille inn et album sammen med den erfarne indie-produsenten og multi-musikeren Kenneth Ishak, hadde bygget seg opp etter at Trond og Kenneth hadde jobbet sammen på en annen albuminnspilling. Baardsen hadde allerede mange nye låter på gang og i slutten av 2019 så begynte de to innspillingen av den første låten som til slutt endte opp på det nye albumet, låten «Oslo du har visst forlatt meg». Da pandemien satte inn for fullt var det egentlig en stor fordel å slippe et helt band i studio og utover i 2020 og 2021, ved hjelp av en rekke spredte forekomster av studioøkter, tok Baardsen sitt tredje album «Itteklang» sakte men sikkert form. De to sistesporene som ble spilt inn var det prog-inspirerte tittelsporet «Itteklang» og den piano og strykebaserte-radiosingelen «Gammal musikervenn».

Baardsen slapp albumet 29. april 2022, og samme dag innledet han en albumslippturné, både i band og soloformat, som startet med vinylslippkonsert på platebutikken Big Dipper i Oslo. Bandet består av Petter Stubberud Tysland på gitarer, Njål Uhre Kiese på bass og Martin Hansen på trommer.

Trond Helge Bårdsen er en oslobasert musiker, tekstforfatter og komponist, opprinnelig fra Stavanger. Han har i de siste årene gitt ut flere album med artistprosjektet Baardsen og har i tillegg jobbet med musikk rettet mot barn med bandet Exo Kids og konsert-fortellingen Steinalderjenta. Han har mottatt en rekke stipender og tilskudd som tekstforfatterfondet, Tono-stipendet, Oslo Kommunes kunstnerstipend og Komponistenes vederlagsfond.

Albumet «Itteklang» er produsert og arrangert av Kenneth Ishak og Trond Helge Bårdsen.

Trond Helge Bårdsen: Gitar, piano, tangenter og vokal, Kenneth Ishak: Trommer, bass, gitarer, lapsteel, perkusjon, stryk, koringer og tangenter, Silje Molvær: Vokal på Den heilt fyssta vibå, Hanne Fjeldstad: Koringer på Sang til en venn.

Spilt inn i Observatoriet Studio, Oslo mellom november 2019 – september 2021. Mix: Kenneth Ishak og master ved Oslo Mastering, Henning Bortne.

Vi tok en prat med Baardsen om blant annet det nye albumet, hvordan det er å være musiker i Norge og planene videre fremover.

Gratulerer med ditt tredje soloalbum, «Itteklang». Kan du fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og gjerne litt om valget av tittelen på albumet?

Tusen takk! Jeg hadde så og si akkurat fullført albumslippturnéen for mitt andre album «Sopp under fasaden» (2018) og begynte å skrive på låter til albumet da jeg var i pappaperm i 2019 med min mellomste datter, som nå snart blir fire. Det er ikke så veldig mange av disse låtene som har blitt med på platen, men låtene «Mannen i vinduet», «Glansbilder» og «Ein slags superhelt» er låter jeg skrev i denne første fasen og som ble litt toneangivende for den nye retningen. Albumet er laget i løpet av en periode på ca. 3 år, med hovedvekt på studioøkter i 2020 og 2021 og ferdigstilling høsten/vinteren 2021.

Albumet er spilt inn i nært samarbeid med musiker, produsent og artist Kenneth Ishak. Han har vært alfa og omega for dette album-prosjektet både når det gjelder retning, arrangement og valg av låter. Vi har egentlig spilt inn låter etter hvert som de ble til, men mange låter har også blitt forkastet i løpet av prosessen. Sånn blir det som regel alltid når jeg lager album, at jeg må ha en del ekstra låter enn de som ender opp på platen. Noen ender alltid opp med å ikke passe inn eller at de rett og slett ikke er bra nok. Jeg valgte denne gangen å slå skikkelig på stortromma og trykket albumet opp både på vinyl og på CD, i tillegg til vanlig digital utgivelse. Vinyltrykkingen er gjort i samarbeid med Forhåndsbestill og trykket på T-Time Vinyl Plant i Stavanger. Du kan foreløpig kjøpe vinyl-utgaven av albumet på Big Dipper i Oslo (både på nett og fysisk i butikken) og på Apollon i Bergen. Regner med at det blir flere utsalgssteder i flere byer i Norge etter hvert. Særlig vinyl er blitt populært og gir etter min mening en mye bedre lytteropplevelse og ikke minst ro når du lytter. Du får også kjøpt albumet på CD, da kan du kjøpe det direkte fra meg på konsert eller ta kontakt via sosiale medier (Facebook/Instagram).

Navnet på albumet «Itteklang» er rogalandskdialekt for ordet etterklang. Det er et ord som rommer mye. For meg er betydningen kanskje en slags «etterklang» av de siste årene på godt og vondt. Jeg har en tendens til å tidvis legge min elsk på noen ord og uttrykk og dette er nok et eksempel på dette. Itteklang er også avslutningssporet og en av mine yndlingslåter på albumet.

Kan du fortelle litt om hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til dine tidligere utgivelser?

Hovedforskjellen på dette og mine tidligere album er at låtene er arrangert og spilt inn med kun Kenneth Ishak og meg tilstede i studio. På tidligere Baardsen-album har det vært et fast band. Kenneth spiller både trommer, bass, leadgitarer, korer og spiller til og med ekte stryk. Jeg tar meg av tangenter, de fleste grunngitarene, bass på en låt og hovedvokal. Man skulle kanskje tro at dette var på grunn av covid19 og restriksjoner, men det var faktisk planen hele tiden. Jeg har jobbet en del med Kenneth Ishak før, på grunn av flere barnealbum med et av mine barneprosjekt «Exo Kids». Jeg hadde lyst til å prøve ut samme type prosess på et Baardsen-album, altså at det kun var oss to som spilte og jobbet ut arrangementer. Det passet også godt siden Baardsen ikke lengre var et band. Særlig det første albumet «Skygger fra ei aen tid» (2015) var et kollektivt bandprosjekt-album, andrealbumet «Sopp under fasaden» (2018) i litt mindre grad. Tredjealbumet «Itteklang» er nok det nærmeste jeg kommer et reinspikket viseprosjekt, med meg som eneste faste medlem. Det er nok også det albumet hvor jeg har jobbet mest og hardest med å få til gode tekster, selv om tekster hele tiden har vært ganske viktig i Baardsen-universet.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

På de tidligere Baardsen-platene har bandet fått prege arrangementet og sounden i stor grad. Jeg var stort sett veldig fornøyd med det, men denne gangen så hadde jeg lyst til å prøve å lage et album med en enda tydeligere rød tråd. En plate som man kunne sette på og få noen lunde samme stemning gjennom hele platen. Det at låtene skulle ha et litt likere sound enn hva jeg føler at jeg har fått til tidligere var et overordnet mål. Siden jeg allerede visste hva Ishak stod for sånn sound-messig sett, så visste jeg at dette kom til å bli et nytt utrykk for meg. Albumet er så og si fri for midi (med unntak av noen logic-synther) og kvantisering. Det er, som tidligere Baardsen-album, spilt inn med ekte instrumenter.

Baardsen er fin, solid visepop, små rocketilløp, litt indie-følelse, forrektige instrumenter og tekster på skikkelig dialekt, fint og rikt satt sammen

Leif Tore Lindø, Stavanger Aftenblad

Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Alle Baardsen-platene er egentlig, satt litt på spissen, en slags oppsummering av de siste årenes hendelser. Denne platen er ikke noe stort unntak, bortsett fra at to av tekstene er skrevet av andre og det er faktisk første gang at jeg har brukt tekstbidrag fra andre. Tekstene til Molvær og Skeie på låtene «Den heilt fyssta vibå» og «Merkeligt nok e eg glad» er med på å dra opp hyggefaktoren litt på platen og er valgt fordi de passer perfekt inn i mitt univers, samtidig som de tilfører noe litt nytt og lysere inn. Vi har jobbet hardt med å få til en plate som ikke bare inneholdt melankoli, nostalgi og tungsinn, men også noen lyspunkter sånn tekstlig og musikalsk sett. Jeg har en tendens til å skrive om ting som gjør inntrykk på meg og da er det jo ikke alltid de hyggelige tingene som kommer til overflaten. Etter ganske hard jobbing med å velge ut de rette låtene, så synes jeg at «Itteklang» har blitt en plate man kan sette på og skjønne at du hører på den samme artisten, samtidig som man ikke kjeder seg ihjel fordi platen fortsatt er ganske variert. Jeg har alltid vært opptatt av variasjon, balanse og dynamikk både tekstlig og musikalsk og det synes jeg (Kenneth og jeg) har fått til.

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?

Jeg er glad i alle låtene på albumet fordi vi har jobbet hardt med dem, men det er kanskje låtene som ble fullført på slutten av albumprosessen, som jeg vil trekke frem. Låten «Gammal musikervenn», som er den siste låten vi ferdigstilte til albumet og er min siste single fra albumet, er kanskje litt inspirert av «Yellow brick road» (Elton John). Den er nok mest en historie om slutten på et musikkrelatert vennskap og litt om musikkbransjen. Musikalsk sett så skiller den seg også litt ut med en hakket mer avansert harmonikk enn resten av albumet. Harmonikken er preget og i høyeste grad «lånt» fra 60-70-talls popmusikk og arrangementet er det samme. Kenneth overgikk her virkelig seg selv som fiolinist og vi arrangerte og improviserte frem det gjennomarbeidede stryke-arret på øret i studio. Flere lyttere har også sagt at låten har noen elementer av norske Thom Hell i seg.

Den andre låten som jeg er litt ekstra glad i er tittelkuttet «Itteklang». Den skiller seg ut fordi den er komponert ut i fra et riff i 5/4-takt. Jeg lagde først riffet på gitar. Da riffet var litt vanskelig å få til å flyte skikkelig på gitar, så overførte jeg og videreutviklet det på piano. Jeg laget en skisse i Logic, som jeg brukte for å komponere ferdig melodi og tekst. Enkelte elementer fra det opprinnelige demo-arret er også tilstede i den ferdige versjonen. Teksten kan tolkes på flere måter, men handler kanskje mest om det å drømme om både fortid og fremtid, samtidig som man prøver å leve i øyeblikket. Egentlig også ganske oppsummerende for tematikken på hele albumet. Soundet er preget av suggererende tammer, som mye på grunn av den litt uvanlige taktarten, drar låten fremover. Det repetitive pianoriffet og krydder i form av gitarer, perifere synther og ikke minst organiske strykere, skaper et lydbilde litt utenom det vanlige. Kenneth og jeg synger sammen på denne låten og det gir også vokalsoundet et litt annerledes og etterklang-aktig sound som jo etter min mening passer perfekt til akkurat denne låten.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Baardsen er nok et prosjekt som jeg aldri helt kommer til å klare å slutte med, uavhengig av kommersiell suksess, alder, musikalske trender osv. Det er stort sett mitt liv det handler om. Melodiene, harmonikken og musikken er rik og gjennomtenkt og det er her jeg kanskje tar ut den mest kunstneriske siden av meg selv. Tidvis er musikken musikalsk avansert, selv om det nye albumet i hvert fall tidvis er litt enklere enn en del av mine tidligere utgivelser. Tekstene er en slags oppsummering på hvor jeg er akkurat nå i livet. Om man jobber med norske tekster, sånn som meg, så er det jo bare et tidsspørsmål før man ender opp som visesanger. Dette punktet har jeg definitivt kommet til nå. Som artist, låtskriver og visesanger så er jeg opptatt av å formidle en slags form for autensitet. Enten dette går på eget levd liv eller i mer poetisk forstand.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hvordan kommer du deg i så fall ut av denne?

Tidligere så har de fleste Baardsen-låtene alltid startet med musikk, men de siste årene så har det blitt litt mer begge deler. Altså at tekstene noen ganger kommer først. Tekstlig sett så er jeg kanskje 80 % ærlig, tidvis 110 %. Inspirasjonen kommer så og si alltid med inspirasjon fra mitt eget liv, eller opplevelser, stemninger, tanker eller drømmer. Jeg har egentlig alltid higet etter å klare å skrive tekster som er litt mer vage og poetiske og det hender at jeg får det til å klaffe med sånne tekster også. Et eksempel på dette er det allerede nevnte tittelkuttet «Itteklang». Jeg har ikke direkte opplevd skrivesperre, men jeg har opplevd at jeg ikke har tid eller overskudd til å skrive Baardsen-låter. Da er det fint å ha andre prosjekter å jobbe med, sånn som de to barnekonseptene mine «Exo Kids» og «Steinalderjenta», hvor den kunstneriske prosessen er vesentlig annerledes og der det overhodet ikke handler om å vrenge sjelen si. Jeg komponerer også en del instrumentalmusikk med prosjektet «Thrond». Dette prosjektet er i startfasen, men jeg har en god del instrumentalmusikk liggende.

Vakkert sårt og ekte

Helge Strand, Horg Kulturhus, 14.04.22

Hvilke tanker har du rundt det å være artist/musiker i Norge i dag, og den evnt. «tøffe veien» det ofte er, hvordan det har vært for deg, nevn både positive og negative sider?

For det første så må jeg si at vi er utrolig heldige som får leve og jobbe med musikk og kultur i Norge. Vi er velsignet med mange gode støtteordninger som jeg spesielt i fjor fikk veldig god uttelling på. Søknadsåret 2022 har imidlertid til nå gått en del dårligere, så dette er jo litt «farlig». Når turnéstøtte osv. ikke blir innvilget, sånn som jeg har opplevd nå, så blir det sårbart og lite forutsigbart å for eksempel turnére. Det bor jo også veldig få mennesker i dette landet, noe som medfører at om du driver med norskspråklig musikk så har du egentlig et veldig lite marked og det er mange flinke artister som konkurrer om de samme lytterne. Min målgruppe, som jo kretser rundt førti og i dalstrøka der omkring, har jo stort sett heller ikke akkurat vent seg til å gå på konsert igjen etter koronaen. Så det er rett og slett krevende å trekke folk. Det gjør at støtteordninger blir enda viktigere for å kunne holde på. Akkurat det med turnéer og konserter er jo også litt spesielt. For man har jo veldig lite lyst til å avlyse når en turné er påbegynt booket, sånn som jeg opplever akkurat nå. Jeg har måttet nedskalere til å stort sett turnére i soloformat. I skrivende stund så sitter jeg på vei til en solo promogig i Bergen. Den går neppe i pluss for å si det sånn. Den finansieres fra Baardsen-solokonserten forrige helg, som heldigvis hadde et greit honorar. Om man ikke våger, så vinner man jo heller ikke. Jeg har fremdeles en del søknader på turnéstøtte som er under behandling, så jeg håper fremdeles at noen av disse går inn. Selv om Baardsen nok er det prosjektet jeg i høyeste grad jobber hardest med, så er det nok til nå også det prosjektet jeg har som har gitt minst økonomisk avkastning frem til nå.

Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Min sterkeste side som artist håper jeg jo er låtene mine? Jeg er stolt av å ha en katalog på tre album i tillegg til en rekke frittstående singler. Dette gjør det mye morsommere å turnére da jeg har mange låter å velge mellom. Når jeg gjør konserter nå så har jeg naturligvis mest fokus på det siste albumet, men jeg kan også velge ut de beste låtene fra resten av katalogen min. Jeg kan til og med se an stemningen litt og velge låter ut i fra det. I det man velger å satse på å være artist og låtskriver så er man etter min mening en uredd type. Man legger hodet sitt på hoggestabben og byr på seg selv både under konserter og, i hvert fall i mitt tilfelle, i form av tidvis svært utleverende tekster.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er en stort sett heldig middelaldrende mann på snart 46 år, som får lov til å holde på med musikk eller musikkrelaterte oppgaver på fulltid. Når det gjelder fritid så går den tiden jeg har igjen etter musikken til å være med familien min og mine tre barn. Jeg er glad i serier og film og skulle også gjerne kunne sagt at jeg leser mye bøker, men da hadde jeg løyet. Akkurat det har jeg egentlig alltid stort sett slitt med å få til. Det blir å sjekke ut ny musikk i stedet. Siden jeg har to små barn så blir det også en del småturer i nærområdet.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Det startet med et gammelt orgel, timer på gamle Sagevik musikk i Stavanger. Så ble det kirkeorgel og piano hos den daværende organisten i Stavanger domkirke. Vokaltreningen begynte i Stavanger domkor og en svipptur innom tensing. Så ble det rockeband på videregående, et formativt år med det senere spellemannsnominerte country-rock-bandet Tumbleweed som keyboardist, før turen gikk til folkehøgskole der jeg ble eksponert for mye bra (alternativ/indie) rock som i høyeste grad har preget meg og artistprosjektet Baardsen en god del. På folkehøgskolen spilte jeg også tangenter i jazz-fusion band med en rekke musikere som har utmerket seg i ettertid. En av disse var gitaristen Hans Egil Løe, som jeg også litt senere spilte i bandet Watershed med som tangentist.

En annen liten fun-fact er at trommisen i jazz-fusion-bandet fra folkehøgskolen for over 20 år siden, Joachim Alfheim, nå spiller trommer for meg på Herr Nilsen førstkommende tirsdag 10. mai. Han er tilbake i Norge etter over 20 år som freelance trommeslager i Australia. Etter folkehøgskolen ble det musikkstudier på NISS (nå Westerdahls) og en bachelorgrad i musikkvitenskap fra universitet i Oslo. I den lange perioden jeg har bodd i Oslo så har jeg spilt i en rekke band, prosjekter, revyer og oppsetninger og jeg har vært med på veldig mange innspillinger og utgivelser og opplevd oppturer og selvfølgelig en del nedturer. Sånn er det nok stort sett å være musiker og kunstner.

Gammal musikervenn» minner meg om Jokkes «Bestevenner», ikke like mørk og tragisk, men trist nok til at jeg inderlig håper at det ikke er en sann historie.

Victor Josefsen, Deicmanske Musikkblogg

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

En av mine kanskje mest minnerike musikalske opplevelser med Baardsen var da endelig Norge åpnet litt opp igjen for første gang våren/sommeren 2020. Jeg spilte solokonsert på Viser og lyrikk i Flekkefjord. Det vil si, helt solokonsert var det ikke. Jeg hadde med musikalske bidrag både fra min samboer Hanne Fjeldstad (som kommer med sitt debutalbum senere i år) og Silje Molvær. Silje er en klassevenninne fra ungdomsskolen som jeg plutselig endte opp i et lite samarbeid med. Hun bidrar med tekst og vokal på albumlåten og singelen «Den heilt fyssta vibå». Jeg hadde ikke noe særlig nettverk i Flekkefjord, men konserten ble så og si utsolgt, konserten gikk veldig bra og det var veldig god stemning. En av gjestene var nylig avdøde Svein Tang Wa, som er faren til Silje. Det var ekstra stas at Svein, som var og er en svært elsket viseartist særlig i Rogalandsområdet, var der og likte konserten. Jeg fikk dessverre aldri sett han spille helt live, kun på en korona-strømmekonsert.

Hva er det morsomste eller flaueste øyeblikket du har hatt i din musikalske karriere så langt?

Mitt flaueste og kanskje i ettertid morsomste øyeblikk i min musikalske karriere er nok da jeg spilte i husbandet på TV2-sommertid med «The Lövlieones» sommeren 2010. Det var første sending, vi var ikledd våre karakteristiske rosa dresser og jeg skulle starte hele moroa med den ikoniske farfisaorgel-introen til «Når vi två blir en» (av Gyllene Tider). Det var som sagt første sending, jeg var nervøs og «hele Norge» så på direktesendingen. Det gikk jo litt fort i svingene på prøvene osv., så jeg var ikke bombesikker på cuet mitt. Programleder Øyvind Fjeldheim startet og jeg fikk det jeg trodde var cuet mitt – NOT! Jeg startet orgelintroen feil foran «hele Norge», fikk et svært strengt blikk fra produksjonsleder og døde litt der jeg sto. Kanskje en av tidenes verst tenkelige åpninger. Heldigvis gikk resten av sendingene stort sett veldig bra. Når det er sagt, så har jeg mange andre flaue øyeblikk også. Noen av dem er imidlertid ikke like morsomme.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Det er såpass mange at det blir krevende å trekke frem noen spesielle, men jeg prøver allikevel. Mye utenlandsk pop og rock fra 60-70 tallet, ikoniske hits fra 80-tallet (på grunn av de gode melodiene og spennende harmonikken). Indie/alternativ-rock-scenen fra 90-tallet og tidlig 2000-tallet. Jeg kommer heller ikke utenom The September When, som gjorde sterkt inntrykk i ungdomsårene. De «gode gamle» norske rockebandene som deLillos, Jokke og Sterk, naken og biltyvene. Sistnevnte band fikk jeg æren av å utgi digitalt på labelen min «NorskPaaPlate», som er den samme labelen som jeg utgir Baardsen på. Deres siste album «Brenn lille venn» fra 2000 kom aldri ut digitalt og det var et ønske fra bandet å få det ut på digitale strømmetjenester. Ellers så må jeg nevne andre norskspråklige artister som Stein Torleif Bjella, Tuva Syvertsen & Valkyrien Allstars og Tønes. Generelt sett så er jeg svak for gode tekster, melodier og fiffige riff og akkordvendinger. Dette gjelder særlig norsk musikk. Jeg er såpass middels i engelsk at her må jeg tilstå at jeg aldri har vært noe særlig opptatt av tekstene

Setter ord på hverdagslige fenomener som ingen andre – (om singelen Mannen i vinduet)

Terje Kollevik, panorama.no

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Siden jeg jo tross alt nå definerer meg som visesanger så vil jeg trekke frem tre av mine relativt nye venner. Asbjørn Ribe, Kåre Indrehus og Erik Lukashagen. Alle har hjulpet meg på en eller annen måte på den nye platen. Asbjørn var mentor gjennom komponistorganisasjonen NOPA, som jeg er medlem av, i starten av prosessen. Han bidro med litt konstruktiv kritikk og tanker rundt tekstene. Kåre har jeg vel faktisk aldri truffet på ekte, men vi heier på hverandre i sosiale medier og andre steder. Erik var inne, også via mentorordningen, i sluttfasen av albumprosessen. Alle representerer de noe eget og unikt som jeg synes ofte er fraværende innenfor det meste av popmusikk. De er også over gjennomsnittet gode på tekst, noe som er veldig inspirerende. Ellers så har jeg blitt en nesten litt for stor Tønes-fan og må passe meg så jeg ikke ender opp med å lage et Tønes-album. Jeg vil også trekke frem min samboer, artisten Hanne Fjeldstad. Hun har jobbet lenge med et debutalbum, også med produsent Kenneth Ishak, etter å ha oppnådd en viss suksess og gode anmeldelser av EPen hennes fra 2018. Nå kommer endelig snart en ny single og det nye albumet hennes kommer til høsten.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Tja, det blir vel det samme som treåringen min det. Pizza og sushi. I den rekkefølgen.
Bortsett fra at treåringen min muligens har sushi på førsteplass.

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Akkurat nå går det i Ronja Røverdatter. Den er ikke særlig ny og effektene er jo mildt sagt litt utdaterte, men universet er tidløst og sabla bra. Sånn ellers så er jeg ganske lett å tilfredsstille bare det er en serie. «Handmaids tale» gjorde selvfølgelig et urovekkende inntrykk og det er skremmende med hensyn til det som skjer angående abort og kvinners rettigheter i USA. Så mørkt som verdensbildet er akkurat nå så tror jeg kanskje at det holder med noe god krim som for eksempel Wisting. Ellers så er jeg faktisk glad i dårlig science fiction, oftest sent på nattetid når resten av familien har gått og lagt seg. Der velger jeg bare ut noe mer eller mindre tilfeldig på Netflix og kvaliteten er ikke alltid like bra, men jeg får likevel indre ro av det.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Det hadde vært spennende å være en del av den norske visebølgen på 60-70 tallet. Siden jeg er på vei til Bergen i dag, så får jeg kanskje si at det hadde vært spennende å prøve å jobbe med Jan Eggum? Dog er jo selvbildet hans i overkant høyt, men vi er jo i hvert fall begge to melankolikere. Det hadde muligens blitt litt problematisk at jeg kommer fra Stavanger. De to byene har jo egentlig alltid vært i en liten klinsj med hverandre både når det gjelder fotball og musikk-kultur. En annen viseartist jeg har stor respekt for utenom allerede nevnte Tønes er Bjørn Eidsvåg. Han har stort sett fantastiske tekster og gikk til og med i klassen til tanten min i Sauda. Hmmm, det å få til et samarbeid med han er faktisk en seriøst god idé!

Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Korona-perioden har for min del gått greit. Det har selvfølgelig vært tidvis krevende, men vi er heldige som bor i Norge og har et velferdssystem som fungerer. Jeg var uvanlig heldig med uttelling på støtteordninger i fjor og har fått skrevet en god del ny musikk. Har stort sett også vært heldig med timingen av noen turnéer med Exo Kids og Steinalderjenta (mine to barnekonsepter), da jeg fikk inn disse i perioder det gikk an å turnére. Unntaket var mars i år da jeg måtte avlyse en rekke konserter på grunn av at stimuleringsordningen ble fjernet da Norge ble gjenåpnet. Angående videre musikalske planer med Baardsen så har jeg allerede spilt to konserter etter slippet den 29. april. Lørdag 7. mai var jeg i Apollon platebutikk i Bergen for å spille solo promokonsert for det nye albumet. Det var spennende å spille albumet fra første til siste spor.

Tirsdag 10. mai er det offisiell albumslippkonsert på Herr Nilsen i Oslo. Her spiller jeg med kvartettbesetning med et sabla bra band. Petter Stubberud Tysland, som blant annet spiller med Granem og Einar Flaa spiller gitarer. Njål Uhre Kiese, som blant annet spiller med Malin Pettersen, Signe Marie Rustad og Benedicte Brænden spiller bass. Joachim Alfheim trakterer trommer. Han har nettopp kommet tilbake til Norge fra Australia, hvor han har levd som freelance trommeslager i 20 år. En veldig bra trommis, som flere norske artister bør kontakte nå som han endelig er i Norge igjen. Vi spiller de fleste låtene fra det nye albumet og gjør også et andresett med høydepunkter fra resten av katalogen min. Det låter knall, men jeg er veldig spent på hvor mange som dukker opp. Det er krevende å dra folk opp fra sofaen og ut av Netflix for tiden. Baardsen gjør noen slippturné-konserter til på våren og forsommeren, før turnéen fortsetter til høsten/vinteren. Nå i vår skal jeg blant annet spille i Haugesund, Lunde i Telemark og i Trondheim. I sommer spiller jeg noen festival-konserter med barnemusikk-prosjektene mine. Planen videre for 2022 er å spille inn to barnealbum, muligens litt ambisiøst så kanskje dette trekker litt ut i 2023. Jeg har også begynt å skrive litt nye Baardsen-låter. Det har ofte en tendens til å komme litt låter sånn rett etter albumslipp når man endelig er ferdig med en lang prosess og kan starte på noe nytt med god samvittighet.

Se Også

Albumaktuelle Dim Gray tar oss med på en vakker og storslått følelsesreise
Intervju

Albumaktuelle Dim Gray tar oss med på en vakker og storslått følelsesreise

Dim Gray ga ut det kritikerroste debutalbumet «Flown» i begynnelsen av pandemien i 2020. «Flown» er et konseptalbum strukturert som en helhetlig fortelling om ensomhet og [...]

Jonas Fjeld markerer 70 år med solid album og turné
Intervju

Jonas Fjeld markerer 70 år med solid album og turné

Jonas Fjeld fyller 70 år den 24. september, men hviler ikke av den grunn. Nylig slapp han albumet, «To The Bone» på Vox Records som er [...]

Grim Pil leverer uanstrengt og kompromissløs sjangermutasjon
Intervju

Grim Pil leverer uanstrengt og kompromissløs sjangermutasjon

Grim Pil, en av årets utvilsomt mest produktive artister, gir oss ren ørebalsam med «Mer Liv»; denne «Ukens single» på NPS Music. Låten har et oppløftende [...]

Døssi med magiske lovebirds om kjærlighetens ulike former
Intervju

Døssi med magiske lovebirds om kjærlighetens ulike former

Det har vært en prosess å få samlet tankene og veien mot debutalbumet til bergensartisten Døssi, og som ennå ikke er helt ferdig. Nylig slapp hun, [...]

Albumaktuelle Neon Ion forfører med sofistikert og kosmisk teft
Intervju

Albumaktuelle Neon Ion forfører med sofistikert og kosmisk teft

Neon Ion slapp nylig albumet, «Mood Cosmic» på Jazzland Recordings og som er denne «Ukens album» på NPS Music. Neon Ion, (Natalie Sandtorv) er en anerkjent [...]

Fig Tape er ute med funky og leken låt fra kommende EP
Intervju

Fig Tape er ute med funky og leken låt fra kommende EP

Fig Tape er en 22 år gammel produsent og artist fra Oslo som har produsert for artister som Amara, Oscar Blesson, Isak Shorty osv. I sommer [...]