Foto: Adrian Kirkerud

AVGVSTVS med ekte og solid album om Oslos verste vestkant

Del Tweet

For et snaut år siden, slapp Ullern-artisten Hans August Pünther, aka AVGVSTVS (24), sin første EP «Snabba Cash». Siden da, har han rukket å samarbeide med artister som Erik og Kriss, Aslak fra Klovner i Kamp, Sebastian Zalo og Amara.

Nå gleder han seg til å endelig dele sitt aller første album med fansen – som har etterspurt nye låter i snart et år. Albumet «Ta Det Pent» er denne «Ukens album» på NPS Music. Det inneholder åtte AVGVSTVS tracks hvor man vil få oppleve alt fra rap, trap, pop, og techno/deephouse (!). Han har vist tidligere at han ikke tilhører en sjanger, og dette får vi flere eksempler på i hans nyeste prosjekt.

«Ta det pent» er et personlig album om brytningstid og overgangen fra ungdom til voksen sett og opplevd gjennom Gucci-brillene til AVGVSTVS. Albumet beveger seg for det meste mellom trap, rap og pop, der kjølige digitale pads eller stabs og et tekstunivers hovedsakelig bestående av damer, penger, merkeklær og diverse varianter av dop står sentralt. Det er ikke å legge skjul på at en ung voksen fra pent møblerte Ullern, som går under kallenavnet «Han$ Majestet» (ja, med dollartegn) og leverer relativt nonchalante tekstlinjer om modeller fra Calvin Klein, alpene i Sveits og Gucci på løpende bånd kan bli møtt med snev av fordommer i jantelov-dominerte Norge. Det mest interessante aspektet ved AVGVSTVS som artist og låtskriver på dette albumet er således følelsen av en slags tomhet mellom linjene, understreket av melankolsk instrumentering, effektfull klang på vokalen og den breiale laissez faire-holdningen i hans observasjoner og betraktninger. På mange måter minner AVGVSTVS sin virkelighet som en avart av, eller i det minste noe påvirket av, Bret Easton Ellis sitt univers. Historier fra «Oslo´s verste vestkant» er en presis beskrivelse, og ferske lyttere bør derfor ikke la seg lure av brodden i en enkelt tekstlinje eller bli provosert av det aller ytterste, overfladiske laget.

AVGVSTVS er på sitt beste på «Uber Black» og tittelsporet, der kjeften går som ei mitraljøse på toppen av sparsommelig instrumentering. Det er tempo, flow og krystallklar diksjon, en slags Cezinando-esque snert i avleveringene som løfter rytmeseksjonen og bidrar til at det gynger godt i mellomgulvet. Både «Distanse» og «CKMO» har potensial til å markere seg sterkt på norsk radio, mens «Herlighet» og «Redlight» viser en artistisk stilmessig bredde som pirrer. Spesielt sistnevnte er interessant sett i lys av albumet for øvrig, og man blir tatt på sengen ved første gjennomlytting. Mørke droner og piskende hihats følges opp av en pumpende 4/4 rytme og AVGVSTVS sin stemme dynket i klang. Det ville vært interessant å høre denne i en mørk nattklubb, og med riktig remixer om bord er dette en låt som har internasjonalt klubb-potensial, norsk tekst til tross. Avslutningsnummeret «Lilla himmel» er sangen som klarest bærer prov på den nevnte brytningsfasen, både tekstuelt, musikalsk og rent sang-teknisk. Lavere tempo, strykere som tilfører analog varme og en syngende trapper som føles mer jordnær og reflekterende, der blikket har gått fra innovervendt til utovervendt er interessant, og gjør at albumet avsluttes med en slags saktegående cliffhanger. Hva skjer nå? Hvor går AVGVSTVS videre herfra?

Vi tok en prat med AVGVSTVS om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet, «Ta det pent». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Jeg begynte med idéen og la en grunnmur for tematikken. Jeg ønsket å ta en større rolle i produksjonen og deltok derfor mer med frie tøyler. Det har vært mange studio-sessions og det har vært mange innom for å bidra med og skape viben. Har jo også vært en lang prosess med mange valg og mye å holde styr på. Mest av alt har jeg lært veldig mye jeg kan ha stor glede av senere.

Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Det handler om ekte lykke i kontrasten med falsk lykke. Det er jo en slags forkynner som får en åpenbaring – og tidvis åpner seg opp for en forandring.

Du rapper om det «harde livet» på vestkanten i Oslo. Kan du fortelle litt om dette livet (bl.a. for de som ikke vet hva dette dreier seg om) og hva eller om det er noe som skiller dette livet fra livet på østkanten i Oslo, i tilfellet hva?

Vestkanten bærer vel mye preg av idealer og sosiale konstruksjoner jeg ikke er helt enig med. Jeg kan jo kun snakke for meg selv, men det er jo veldig mange forventninger og press i tillegg til en veldig hard festkultur. Jeg vil si det er omfanget av rusmidler i omløp pluss hvor mye som konsumeres som er kritikkverdig, men jeg er ikke moralen i denne historien – bare en veldig vanlig gutt som kanskje er litt mer åpen enn de fleste. Særlig med tanke på hvor tabubelagt og skamfullt temaet er.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Lydbildet er vel som en bohemian rhapsody av mine største musikalske opplevelser jeg ønsket å dele. Ønsket også å utfordre, vise bredde og ta sjanser!

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen, og hvorfor?

«Lilla himmel», den eldste låten – en sårbar låt jeg kan bli på gråten av hvis jeg hører. Føler den hardt.

«Redlight», fordi jeg prodda den selv fra en 4 bar lang loop jeg fikk av Aleks Mackee.

Det er første gang jeg var i Berlin alene på en undergrunnsklubb lydmessig, men lyrisk er det den deiligste sexuelle opplevelsen. «Romerriket er her de ser meg». Er som at jeg kommer til himmelen og alt står stille rundt meg, en deilig, varm orgasme.

Hvor henter du inspirasjon fra til å skrive låter, har du opplevd skrivesperre og hva gjør du for å (evnt.) komme deg ut av denne?

Enten søker jeg nye opplevelser, eller så ser jeg gjerne en dokumentar. En god kveld med gode venner og mye latter kan også bli en god tekst.

Hva føler du er det spesiellei ditt musikalske univers?

Geniale ordspill, og jeg er gal. Stormannsgal.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

En veldig snill og omtenksom gutt med mye selvtillit. Jeg liker også bedre og bedre ting som gir meg noe, kontra søppel TV. Ser helst en film basert på en virkelig historie, er veldig lærevillig.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Begynte allerede som veldig liten med musikk. Sang i kor typ fra første til fjerde klasse, men vil si resten er selvlært. Musikk har alltid rørt meg veldig. Selv da jeg ikke drev med musikk, men fotball, fikk jeg lett frysninger av Champions league-hymnen. Hadde dog ingen kontakter eller familie i musikkbransjen da jeg startet. Så vil virkelig si jeg kommer fra intet. Jeg la fokus på god musikk, ikke crazy stil, eller andre oppmerksomhetssøkende stunts.

Kan du fortelle litt om en av dine beste/mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Mitt beste var å varme opp for Klovner, da jeg fikk med alle i publikum på å rope «deeå» for å hylle Mr. Mercury.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jokke, Freddie Mercury, Gunna, Asap Rocky, Drake og Carl Perkins.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Liker alt som er melodiøst og flower bra. Er så mye bra om dagen, hard konkurranse.

Hva er det sprøeste, morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Hahaha, vet ikke hvor jeg skal begynne en gang, men ble basicly tatt skikkelig balletak på av en frekk og freidig blondine på Ullern Mansion, du vet hvem du er. Bortsett fra gale, kåte damer kommer jo flere og flere bort på gata, eller på matbutikken. Det er bare kos og hyggelig, setter mest pris på formelle hyggelige samtaler.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Jokke, legende, mitt idol og grunnen til at jeg er der i dag.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?

Finn Kalvik fordi det er så jævlig teit, men sant.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Telenor Arena eller Oslo Spektrum hadde vært en drøm. Lyden av Lyngsalpene i Lyngen var helt fantastisk lokasjon, virkelig majestetisk, og at de på første rad kunne låtene mine var rørende for en søring.

Hvordan har hele Covid-19 perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for resten av 2020 og i 2021?

Det har vært en gave for livsstilen min, men det har jo ødelagt basicly hele inntektsgrunnlaget for 2020, men vi stiller desto sterkere når alt dette åpner igjen.

Se Også

Sigvart Dagslands første album på 5 år er også et av hans beste
Intervju

Sigvart Dagslands første album på 5 år er også et av hans beste

I snart fire tiår har Sigvart Dagsland gitt landets befolkning gåsehud med sin særegne og silkemyke stemme. De siste månedene har han gitt oss flere smakebiter [...]

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli
Intervju

Mathias Gundhus med nydelig euforisk melankoli

Mathias Gundhus er Toothfairys nyeste indie/folk-tilskudd og leverer musikk som flyter inn i universet til legender som Sufjan Stevens, The Tallest Man on Earth og Passenger. [...]

Ny energisk fulltreffer fra Pil & Bue
Intervju

Ny energisk fulltreffer fra Pil & Bue

Pil & Bue er en heftig og dynamisk duo fra Nord-Norge, som til tross for sin beskjedne besetning høres ut som et stort band. Nylig slapp [...]

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»
Intervju

Brunstig og berusende; monumentalt overbevisende Bernhoft er «Ukens album»

Nylig slapp Bernhoft albumet, «Dancing On My Knees» på Sony Music Norway som er denne «Ukens album» på NPS Music. Selv sier han at dette er [...]

Norges nye pop-snakkis strør om seg med heftige perler
Intervju

Norges nye pop-snakkis strør om seg med heftige perler

Stjerneskuddet Jonathan Floyd er Norges nye pop-snakkis. Med fem knallsterke og fengende singelslipp bak seg så har ikke oppmerksomheten latt vente på seg. 20 åringen kan [...]

Nydelig og varm melankoli fra Vamp
Intervju

Nydelig og varm melankoli fra Vamp

I år feirer Vamp tretti år som band, noe de har all grunn til å feire. Nylig slapp Øyvind Staveland og hans musikalske medsammensvorne deres 13. [...]