Den prisbelønnede vokalisten og A-klasse kvederen Kim Rysstad har spilt inn en vakker og tidløs juleplate med selveste London Philharmonic Orchestra. Storproduksjonen ”Snøen laver ned” ble sluppet fredag 1. desember og er denne ”Ukens album” på NPS Music.
Albumet starter med Kim Rysstads magiske tolkning av ”Stjernesludd” som kan lokke frem tårene hos hvem det skulle være – en perfekt innledning til resten av platen.
Musikken og sangene på ”Snøen laver ned” veksler mellom det vare og forsiktige på ”Stille natt” og ”Besvärjelse” til det store og heftige i ”Happy New Year” og ”Det va då” eller ”O helga natt”. Kim´s fløyelsmyke stemme passer utrolig fint til denne mektige orkesterproduksjonen og den andektige julestemningen brer om seg i rommet. Det er noe magisk og filmatisk over dette albumet som vekker noe i enhver – som et vakkert juleeventyr.
”Jeg ble helt fra meg av glede da jeg ble spurt om å være med på dette prosjektet. Å spille inn en plate med selveste London Philharmonic Orchestra er en stor ære”, utbryter Kim Rysstad og fortsetter; ”Snøen laver ned” er en juleplate med alt som hører til. Her er det både tradisjonelle julesanger, godt kjente julesanger, men og noen nyere, og kanskje litt ukjente. Det er jo også noe av det som er spennende med plater, å få presentere noe nytt”, mener Kim Rysstad.
Aftenpostens anmelder Svein Andersen triller fem på terningen og skriver blant annet.:
”Det er ikke gitt å takle å ha selveste London Philharmonic Orchestra som musikalsk ledsager. Orkesteret spiller på hele sitt register, fargelegger, nyanserer og skaper den mektigste lyd der de veksler mellom de varsomste toner og heftige, storslagne tablåer. Vokalisten står fjellstøtt. Om Rysstad synger på norsk, engelsk eller svensk skaper han nærhet, og fremkaller noen gåsehudsopplevelser og gir oss igjen troen på juleplatens berettigelse.
De fleste juleplater er som døgnfluer. Noen ganger kommer det derimot en som har et tidløst skjær ved seg. Den prisbelønte sangeren og A-klasse kvederen Kim Rysstad har levert ei juleplate som, ved sin storslagne produksjon, sangerens fantastiske vokal og et repertoar som favner bredt, vil bli stående. – Mektig, vakkert og storslått”.
For Kim har julen alltid hatt en stor plass i hjertet, men med årene har han fått en litt annen tilnærming til denne høytiden.
«Da jeg vokste opp var jula en høytid jeg så fram mot med stor glede, forventning og spenning. Det var julebakst, gaver som skulle pakkes inn, hente juletre i skogen, skrive ønskeliste til julenissen, henge opp julestjerner, pynte juletre, kort sagt alt som hører jula til, forteller han entusiastisk og fortsetter;
«I dag er nok ikke like mye av denne julemagien til stede i meg. Jeg elsker fortsatt jula, det å få tak i juletre, bake litt, lage god mat osv. – men det der «julestresset» styrer jeg unna. Om man ikke får vaska i hver eneste krok så er det ikke så farlig, jula kommer uansett. Gaver er heller ikke viktig lenger, bare jeg får være sammen med de jeg er glad i.
«Likevel er det en ting jeg ikke kan være uten i tiden frem mot jul, nemlig musikken. Drømmen om å gjøre en juleplate har vært med meg i mange år. Nå, når denne drømmen har gått i oppfyllelse, så må jeg i år ha vært ekstra snill siden jeg ble spurt om å gjøre det sammen med London Philharmonic Orchestra. Mitt ønske for denne jula er at du som lytter finner litt julefred når du setter på denne plata», avslutter Kim. Vi tok en prat med Kim om blant annet albumet, julen og planene fremover.
Gratulerer med det vakre julealbumet ”Snøen laver ned”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet?
Tusen takk for det. ”Snøen laver ned” er eit draumeprosjekt! Johan Lagerlöf ved X5 Music/Warner i Sverige hadde leita etter ein vokalist med «folk» bakgrunn, og fekk mitt namn via Helge Westbye på Grappa Musikkforlag. Han høyrde på mine tidlegare plater og fant ut at det var min stemme som skulle bli ein del av prosjektet. Eg fekk om å legge vokal på 13 låtar, valgte ut ti av desse og det er dei som har blitt det endelege resulatet.
Du ble spurt om å lage et julealbum med selveste London Philharmonic Orchestra. Kan du fortelle litt om hvordan du fikk denne muligheten, og ikke minst hvordan det har vært å spille inn dette albumet sammen med dette verdenskjente orkesteret?
Eg sto på øving med nokre jazzmusikarar i Bergen då eg tilfeldigvis hadde mobilen i handa, og trykket på mailen for å sjå om det hadde kome nokre nye eposter. Det hadde det, mellom anna frå Johan Lagerlöf, som spurte om eg kunne vere interessert i å legge vokal på nokre låtar saman med London Philharmonic Orchestra. Bassisten eg øvde med såg at eg vart heilt bleik, og eg klarte nesten ikkje å fullføre songen me heldt på med. Eg tok ei liten pause, for å hente meg litt inn, sendte svar at eg sjølvsagt var interessert. Fekk så tilsendt lydkutt av ”Stjernesludd”. Med tårer i augene og gåsehud på armen, var det ikkje så vanskeleg å bli meir enn interessert i å gjere denne jobben. Nokre låter blei til 10, og no står vi her med resultatet.
Eg kjende jo til orkesteret gjenom filmmusikk, soundtracket til mellom anna ”Ringenes Herre”, ”Hobbiten”, og sjølvsagt frå innspelingar av klassisk musikk. Det å gå i studio for å legge vokal på desse songane var ei stor oppleving. Utan tvil noko av det største eg har opplevd so langt i mi musikalske karriere.
Hva ønsker du å formidle gjennom dette julealbumet?
Mitt håp er at den som set på ”Snøen laver ned” klarar å finne litt av den roen eg sjølv leitar etter når jola kjem.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?
”Det hev ei rose sprunge” har vore med meg i mange år, og det er ei av dei vakraste jolesongane me har. Det kjennes alltid godt å synge den, då den får meg i julestemning. Ei song eg ikke kjende til frå før var ”Det var då”, som eg fall pladask for. Både tekst og den fantastiske melodien. Elles så er det jo ”Stjernesludd” som er en absolutt favoritt! Originalen med Dum Dum Boys er en klassiker, og det var veldig spesielt for meg å gjere den låten med et stort orkester.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vært veldig fint musikalsk. Har fått møte og jobbe med så mange ulike musikarar. Den store Middelalderballadekonserten med KORK for et år sidan var jo enormt. Eg har også eit eige prosjekt som er å framføre DRAUMKVEDET i Vigelands Mausoleum 6. januar, heilt aleine. Dette har eg gjort i tre år no, og dei to konsertane i januar 2018 er allereie utselde. Har også fått gjere ungdomsskoleturnéar der me har spelt for mange tusen elevar, solokonserter og eventer. Likevel trur eg at det å spele inn denne joleplata hev toppa det meste dette året.
Hvem er Kim Rysstad og hva er din musikalske bakgrunn?
Eg har vakse opp i ei lita bygd, Rysstad, i Valle kommune i Setesdal. Eit av dei store kjerneområda for norsk folkemusikk. I barne- og ungdomstida mi lytta eg meir til popmusikk, så det var fyrst då eg var i starten av 20 åra at folkemusikken vart ein større del av meg. Eg har vore innom mange ulike musikksjangrar og ser på det som ein stor styrke å ha fleire bein å stå på musikalsk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Eg har mange norske favorittar. Kari Bremnes er jo berre fantastisk, det er ikkje noko anna å sei. Stemmen, tekstene, fraseringane hennar, litt laidback og frekk, det er bare så flott. Ingebjørg Bratland og hennar unike stemme. Me har båe røter i folkemusikken, men vel å ta den med oss vidare på nye og spennande vegar. Det er inspirerande å fylgje henne og hennar veg i musikken. Trygve Skaug skriv tekstar så eg gret. Hans siste plate ”Sanger du skal få når jeg dør” er rett og slett nydeleg. At eg har fått stå på en scene å synge en av hans tekster, sammen med han sjølv er stort for meg. Ellers vil jeg også nevne eit veldig spennende folkemusikkprosjekt: ”Music without borders – FERD” der musikarar som bl.a. Kirsten Bråten Berg, Annbjørg Lien, Bjørn Ole Rasch samarbeider med musikarar frå andre land, med folkemusikken frå Setesdal som utgongspunkt.
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Eg har utruleg mange kjelder til inspirasjon, omtrent alt av musikk eg høyrer gjev meg noko. Dei fleste som kjenner meg veit at eg er stor fan av Whitney Houston. Hennar stemme var heilt spesiell og traff meg så til dei grader. Ellers er det å få jobbe med så mange flotte låtskrivarar, musikarar, og songarar noko av det som inspirerer mest.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det mest morosame med musikken er jo at ein får reise mykje, sjå stadar ein kanskje ikkje ville reist til ellers. Ein spesiell ting eg har gjort var å stå på den kinesiske muren å kvede gamlestev som min oldefar hadde dikta. Tenk om han hadde visst det.
Kan du fortelle litt om en av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?
Ein kan jo nemne så mangt, men ein spesiell konsertopplevelse var da eg hadde ein konsert på by:Larm i 2009. Med ganske mykje bråk i konsertlokalet, var eg spent på korleis det ville gå å synge ei lang middelalderballade aleine utan komp. Då eg starta synge vart det heilt stille, og eg song vel 8-9 vers heilt a cappella. Eit godt minne å ha med seg.
Hvilken norsk julelåt er din absolutte favoritt?
Min absolutte favorittjolesong er nok ”Det hev ei rose sprunge”. Melodi og tekst er så fin, og får som eg nemnde fram jolestemninga hjå meg. Den høyrer liksom til. Låten «Some Children See Him» med James Taylor er også ein favoritt, han syng så nært, ekte og direkte på den innspelinga. Mariah Careys ”All I want for christmas” er jo også eit must for å kome i den rektige jolestemninga.
Hva handler julen om for deg, hvordan skal du tilbringe julaften og hva står på menyen?
Jola har blitt ei tid der me stresser oss gjenom advent. Det er gåvestress, jolestress, bakestress osv. Saman har min sambuar og eg, samt våre to hundar feira jol langt inne i dei Värmlandske skogar. Der har me funne ro, og kan late jolefreden senke seg. I år skal me til Setesdal for å feire jol i Heimigard hjå mor. Der står det både svinesteik og lammekjøt på menyen. Mogleg vert det multekrem til dessert, men veit også at det er planar om ei ostekake.
Har du et spesielt juleminne som du har lyst til å fortelle noe om?
Nokre av dei finaste minna knytta til jola har eg saman med gome og gofa, (mormor og morfar). Mor mi og eg var alltid hjå dei lisle julaften for å pynte treet. Gofa var den som skulle sette på lyslenkene, men pyntinga fekk eg og mamma ta oss av. Gome sat som oftast og pekte, og sa at der og der mangla det litt pynt.
Hvilke musikalske planer har du videre i resten av 2017 og i 2018?
Akkurat no i adventstida er det jo litt promo for ”Snøen laver ned” som gjeld. Ellers så har eg ein god del planar for 2018 og startar allereie 6. januar med to utsolgte solokonserter med ”Draumkvedet” i Emanuel Vigeland Museum. Ungdomsskuleturné i Hordaland, litt kursverksemd, og konsertar på bl.a. Landskappleiken i Trysil og Førdefestivalen til sommaren. Mogleg også ei innspeling med KORK av Draumkvedet i løpet av 2018. Ellers surrar det alltid tekster eller melodisnuttar rundt i hovudet, så det gjeld å få dei ned på papir eller gjere opptak av. Det er sjeldan stille.
