Årabrot er ute med sitt niende album, «Norwegian Gothic» som er denne «Ukens album» på NPS Music. Platen er produsert av Jaime Gomez Arellano (Black Eyed Peas, Paradise Lost, Hexvessel, Oranssi Pazuzu).
Når historien om Årabrot etter hvert skal oppsummeres, vil dette albumet fremstå som en kunstnerisk milepæl. Kjetil Nernes og Karin Park, i denne sammenheng kjent som Tall Man og Dark Diva, bor og skriver musikk sammen i en 143 år gammel kirke i Djura (Sverige).
Sammen har de skapt en artistisk identitet og konseptuell totalitet som går utenpå det aller meste som beveger seg i norsk musikk og kulturliv. Årabrots niende plate, «Norwegian Gothic», er bandets hittil mest vellykkede rendyrking av nevnte identitet.
Med seg på laget har de denne gangen kvalitets-garantister som Lars Horntveth (Jaga Jazzist), Anders Møller (Turbonegro, Ulver) og Tomas Järmyr (Motorpsycho), som unektelig bidrar sterkt i å både utbrodere albumets lydbilde og samtidig ramme inn bandets uforutsigbare musikalske galskap. «Norwegian Gothic» flørter med musikkens ytterpunkter, og er (som alltid ved en Årabrot-utgivelse) utfordrende, konfronterende og utilslørt.
Albumet er grunnfestet i rocken og er en videreføring av produksjonsgrepene gjort på «Who Do You Love» (2018). Likhetene er flere, som Nernes´inkludering av mystiske vokal samples («Serpents» vs. «You´re Not That Special») og lune avbrekk fra et ellers hektisk lydbilde («Hallucinational» vs. «Pygmalion»).
Årabrot er ikke for alle, og det har nok heller aldri vært intensjonen, men «Norwegian Gothic» er hakket mer åpent og kommersielt inkluderende.
I låter som «The Lie» og åpningssporet «Carnival Of Love» hentes frem både oppløftende popvendinger og strykere, selv om Kjetil Nernes´signatur, hans urolige og nasalt insisterende nerve, vaker like rundt overflaten.
Uten sammenligning forøvrig; Tall Man minner om David Byrne´s (Talking Heads) okkult anlagte og beleste tvillingbror, flere hakk mer karismatisk, men omgitt av den samme fascinerende energien i uttrykket.
Høydepunktene er mange på albumet, men det er en langspiller som krever tid og genuin interesse fra lytteren for at det virkelig skal sette seg. Tar man seg tid til å nyte detaljene ligger godbitene lagvis, enten i form av melodiske krumspring, komplett utradisjonelle arrangementer, eller tekster som smeller hardere for hver gjennomlytting. Episke «The Rule Of Silence», den nervøst messende «Kinks Of The Heart» og snodig dansbare «Hailstones For Rain» er kapitler verdt å trekke frem, og man kommer heller ikke utenom tidligere nevnte «Hallucinational»; en nærmest utenomjordisk vakker låt i all sin minimalisme, der Karin Park virkelig får skinne, og som sender et deilig nikk til Angelo Badalamenti.
20 år etter at det hele begynte fremstår Årabrot mer vitale og presise i sitt uttrykk enn noen gang. Den røde tråden, inkludert det visuelle, er imponerende helstøpt og egnet til å sementere mytologien rundt bandet på et helt nytt nivå. «Norwegian Gothic» er årets hittil sterkeste bevis på at albumformatet lever i beste velgående, og et moderne norsk rock-mesterverk.
Vi tok en prat med Kjetil om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Norwegian Gothic». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det, og hva som er forskjellig på dette i forhold til tidligere utgitte album?
Tusen takk for det. Jeg ønsket å lage en rockeplate. En plate inspirert av klassikerne – Iggy Pop, Velvet Underground og så videre. Jeg startet låtskrivingen umiddelbart etter å ha spilt inn forrige album «Who Do You Love». Det var i 2017. Låtene utviklet seg i flere retninger, men jeg synes vi fikk til et interessant og mangfoldig album. På mange måter føles «Norwegian Gothic» som en oppsummering av alt Årabrot har holdt på med de siste 10, kanskje til og med 20 årene. Den største forskjell på dette albumet er at vi for første gang hadde med en produsent. Jaime Gomez Arellano har gjort en formidabel innsats ved å produsere, spille inn, mikse og mastre. Karin var også mye mer involvert enn tidligere.
Tilgjengelig og melodisk hardrock som samtidig evner å være kompromissløs – 9/10
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
«Norwegian Gothic» beskriver hva Årabrot er og står for. Vi ønsker å dele det vi har i kirken der vi bor – musikken i platesamlingen og bøkene vi elsker. Det er også to musikkvideoer til «Kinks Of The Heart» og «Hailstones For Rain» som på en bra måte beskriver konseptet Årabrot.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Å inkludere produsent var et bra grep for å få strammet opp lydbildet. Vi ønsket å tydeliggjøre uttrykket, men samtidig beholde det karakteristiske ved det ’årabrotske’ soundet.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Personlig liker jeg «The Crows» og «The Moon Is Dead». «Hallucinational» er en annen favoritt som Karin skrev.
Årabrots niende, en gotisk symfoni – terningkast 5/6
Hva føler du er det unike i Årabrot sitt musikalske univers?
Egentlig vanskelig for meg å bedømme, men veldig ofte får vi høre at Årabrot låter unikt. Ikke alle driver okkult band og bor i kirke heller. Det kan føre til forvirring og da kommer spørsmål som ’hvorfor kler dere dere egentlig ut?’.
Hva føler dere er deres sterkeste side som artister og er dere uredde som typer?
Årabrots sterkeste side er duoen Karin og meg, og vi utfyller hverandre veldig godt. Jeg presenterer doser med ugjennomtrengelig støy og hun gjør musikk ut av det. Karin er uredd og jeg er redd, men kaster meg utfor stupet allikevel.
Hvordan vil dere beskrive dere selv og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Vi har to små barn som tar mesteparten av vår tid. Utenom det så lager vi mat og drikker vin. Det er en sjelsberikende hobby.
Hva er deres musikalske bakgrunn?
Tilbake til Årabrots dualitet i form av Karin og meg. Karin kommer fra en veldig musikalsk bakgrunn og startet å synge da hun var et år og har vært veldig klar og bevisst på å bli sanger. Jeg har ingen musikalsk bakgrunn, men ble trillet full hjem i en trillebår da jeg var femten og fikk et halvt års husarrest. Den tiden brukte jeg på å lære meg selv å spille gitar og derfra var det ingen vei tilbake.
Kan du fortelle litt om en av Årabrots mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Da vi spilte på Øyafestivalen for noen år siden så hadde vi med vår kjære sjåfør som introduksjonssanger. Hun var kledd i hvitt ballerinaskjørt og englevinger og var så drita at hun i stedet for å synge stagedivet og brakk benet. Det er mange som prater om den episoden den dag i dag. Ellers så var det også veldig spesielt å dra på UK-turné et par dager etter å ha fått beskjed om at jeg hadde livstruende kreft.
Årabrot serverer her et meget variert album fra øverste hylle – terningkast 5/6
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Veldig mange! Det blir for omfattende å gå gjennom alle forbilder og inspirasjonskilder, men helt forenklet kan man si at jeg ble interessert i musikk gjennom Nirvana på nittitallet og det siste året har jeg hørt mest på Clipping, men det er nok Captain Beefheart & The Magic Band som har vært med meg lengst.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, enig i det. Det er fint at det dukker opp nye interessante band og artister. Heave Blood And Die har gjort en bra plate synes jeg. Vår 20+5 spilleliste omfatter det vi liker best i Norge for tiden, for eksempel våre felles haugesundere i Undergrunnen. Det er en grei oversikt over hva vi har likt og hva vi har hørt på de siste tjue årene. Noe gammalt, noe nytt.
Årabrot har vokst til å bli Norges mørkeste, mest bisarre og uforutsigbare rockband, kirka står i fyr – terningkast 5/6
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Noe av det mest spesielle må være den gangen vi kom til et spillested i Halle, Tyskland, der lokalet fortsatt ikke var gravd ut (!) ved get-in. To langhårete punkere med spader gravde i store stenhauger i et kjellerlokale som må ha vært fra Weimarriket. Det ble faktisk konsert til slutt. Tidlig morgen om jeg ikke husker feil.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Vin og mat ala Nigel Slater og Ottolenghi.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Uten tvil Arne Nordheim. Kanskje den aller største og viktigste norske komponist gjennom tidene. (jepp, medregnet Grieg).
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2021?
Korona-perioden har gitt tid til ettertanke og viktige re-evalueringer. Planene er å slippe «Norwegian Gothic» og deretter håpe på det beste!
