De norske støyrock-pionerene Årabrot slapp nylig sitt imponerende album, «Who Do You Love» som de har fått strålende anmeldelser for i inn og utland og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Dette er brutalt rått, elegant skranglete, tøft, vakkert, melodiøst og fengende rock pakket inn i en flott produksjon.
Dagsavisen mener at de reiser seg fra asken med høstens råeste kjærlighetserklæring, og at Nick Cave vil bli grønn av misunnelse om han hadde hørt albumet deres. iTromsø mener at dette er et mesterverk som bryter alle regler, og som er årets beste norske album så langt. Gitarist og vokalist Kjetil Nernes er nå eneste offisielle medlem, men med seg på laget har han bidragsytere som Stephen O’Malley, Kristoffer Lo og Karin Park. Karin Park som er Kjetil sin ektefelle er med på å gjøre albumet mer melodiøst og har tatt en sentral plass på dette albumet.
Nå er de klare for å ta verden med storm på spektakulært vis og de har nylig avsluttet sin Norgesturné, og gleder seg til å ta fatt på sin Europaturné som starter i Tyskland 31. oktober. Siden starten i Haugesund har de engasjert folk med sine unike covere og pressebilder, og med et musikalsk uttrykk som ingen andre ledet av Kjetil Nernes sin enestående vokal. De har vokst siden den gang, og har blitt et kultband med ihugga fans over hele verden. De har aldri gjort noe på den «vanlige måten», men vant allikevel en Spellemannspris for beste metalalbum i 2012 – ikke dårlig for et rockeband i Norge med en av de mest interessante metall-scenene i verden. De har turnert rockeklubber i Skandinavia, Europa og USA, og i tillegg komponert musikk for stumfilmer som «Die Niebelungen» og «Doctor Caligari».
De har gått sammen med The Quietus-grunnlegger John Doran på hans «Spoken Word» turné. De har blåst hele kunstgallerier av banen med sin brutale, men likevel sofistikerte lyd. Deres forrige album «The Gospel», ble omtalt som «Årets Album» i The Quietus. Etter å ha blitt kurert for halskreft er Kjetil Nernes bedre enn noensinne. Det nye albumet «Who Do You Love» ble delvis spilt inn med Greg Norman i Steve Albinis Electrical Audio Studio, og delvis i den gamle kirken i Dalarna i Sverige hvor hans studio er. Årabrot signerte en managementsavtale med AISA Music (Wardruna, Enslaved, Myrkur osv.) i mai 2017, og sammen vil de jobbe hardt og strategisk grundig for å plassere bandet og deres nye album «Who Do You Love» hvor de fortjener å være; på toppen av den internasjonale art- og alternative rock-scenen. Vi tok en prat med frontfigur Kjetil Nernes om albumet og planene videre fremover.
Et mesterverk som bryter alle regler – Terningkast 6
Dere slapp nylig deres åttende album «Who Do You Love». Hva er annerledes på dette albumet i forhold til deres tidligere utgivelser?
Denne platen er spesiell fordi den følger opp og fyller det tomrommet som «The Gospel» etterlot seg. «The Gospel» var som en eksplosjon og etter det store smellet oppstår en stillhet som må fylles. Dette tomrommet valgte jeg å fylle med grunnen til at jeg i det hele tatt spiller i band og holder på med dette jeg faktisk gjør – nemlig rock’n’roll. Tilbake til røttene på mange måter. Platen ble «unnfanget» på en såkalt spoken word-turné med den engelske forfatteren John Doran. Vi var begge to på det tidspunktet kommet ut av en veldig vanskelig tid, men fant sammen tilbake til en ungdommelig glede ved å høre musikk. Det var på denne turneen John spilte «Who Do You Love» – Bo Diddleys låt – om og om igjen i turnevanen. Derav albumtittelen.
Hvordan har dere klart å opprettholde den gode stabiliteten musikkmessig over så mange album?
Å ha en stor og bred interesse for musikk, og dermed – forhåpentlig – en ditto stor platesamling hjelper. Jeg tror det er vanskelig å holde det gående over lang tid om en velger en altfor snever rute. Det har også vært en fordel å jobbe med veldig mange og veldig dyktige musikere. Dessuten er min iboende kreative kraft veldig sterk og påtrengende og det hjelper selvfølgelig også. Det er ting som bare må ut.
Albumet er et imponerende stykke arbeid som man ikke glemmer med det første – 5/6
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle?
Tematisk tok jeg for meg boken Maldoror av Ducasse der hovedpersonen Maldoror, sannsynligvis litteraturhistoriens mest ondsinnede figur, faktisk viser glimt av noe som kan kalles medmenneskelighet. Nesten som en forvridd kjærlighet. En meget interessant tosidighet synes jeg og veldig passende tittelen på platen. Men det er ingen konseptplate.
Foto: Pål Laukli Klipp: Dave Hall
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av albumet?
Vi kjørte nøyaktig samme strategi som på «The Gospel» hvor trommene ble spilt inn i Steve Albinis studio i Chicago og det resterende hjemme i kirkestudioet. Dette fungerte igjen veldig bra. Begge steder farger lydbildet veldig fint, dog på veldig forskjellig vis. Videre har det fortsatt vært mye inspirasjon fra britiske new wave/post-punk band, som f.eks. Wire, Killing Joke, Stranglers. Dette har gjort at vokalen som på «The Gospel» står veldig i fokus, i hvert fall sammenliknet med tidligere utgivelser, og det har fungert. Vi har definitivt hevet oss noen hakk de siste par årene.
Nick Cave vil bli grønn av misunnelse om han hører dette – 5/6
Det er kun to år siden siste utgivelse, hvordan har prosessen vært rundt dette albumet?
Som nevnt tidligere så tok det tid før jeg fant noe å fylle tomheten med etter «The Gospel». Heldigvis falt puslespillbitene greit på plass når først tematikken var spikret.
Leser mange steder at Årabrot er oppkalt etter en søppelfylling/miljøpark i Haugesund. Hva er opphavet til det?
Vi var unge punks. Hvem ville ikke kalt seg opp etter søppelfyllingen da?
Unike Årabrot: Mer Rock & roll og med en fascinasjon for farlige fetisjer – 5/6
Mannen med hatt og skjerf, men hvem er egentlig Kjetil Nernes og hva er din musikalsk bakgrunn?
Født og oppvokst i Haugesund for 38 år siden og mye haugesunder på godt og vondt. Ble interessert i musikk veldig sent, først etter å ha blitt satt i husarrest et halvt år for å komme hjem drita full to helger på rappen som femtenåring og da lære meg å spille gitar i ren kjedsomhet. Tror det var mye tilfeldigheter at det ble musikk og ikke for eksempel tegning.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Veldig veldig mange, for eksempel Arne Nordheim eller Captain Beefheart and the Magic Band eller The Melvins eller Lee Hazelwood. Alle som har noe å si, har hatt noe å si eller som kommer til å ha noe å si.
Til ballade.no i 2006 sa dere; “Og det er like greit å komme seg ut med en gang, for det er ikke mye vits å spille her, med unntak av de største byene. Det er få band å spille med, og få prima steder rundt om i landet”
Wow, det var lenge siden. Alt er glemt. Pratet vi om Haugesund? Vi spiller gjerne i Haugesund.
Har du merket noen forskjeller rundt dette siden den gang med tanke på at det har vært en eksplosjon av norske band og artister?
Det føltes definitivt som en ensom reise de første årene ja. Det var vel omtrent bare vi og Noxagt som holdt på med det som vi holdt på med. Ikke før Fysisk Format begynte å følge opp unge, bra band begynte det skje ting og nå har det vært en helt utrolig utvikling. Selv ute i Europa var det veldig annerledes.
Mest sannsynlig Årabrots aller beste musikkutgivelse – 5/6
Hva er det sprøeste eller morsomste dere har opplevd så langt som band?
Tja, vet ikke om det egentlig var så morsomt, men husker på vår første europaturné at vi kom til konsertstedet hvor promotøren ikke engang hadde gravd (!) frem scenen. Den var dekket av grus og sand. Det ble en sen kveld.
Kan du fortelle litt om en av bandets beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Heldigvis har det vært mange bra, nå sist på Roadburn festivalen og et fullsatt Sentrum Scene i sommer.
Hvilken scene i Norge har overrasket bandet mest?
Da TIFF i Tromsø inviterte oss til å gjøre 5 timers live filmmusikk under Stumfilmsdagene i Skandinavias eldste kino – Verdensteateret – så var det både overraskende og morsomt. Faktisk kanskje den kuleste liveopplevelsen vi noensinne har hatt.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Arne Norheim. Må jo være Norges aller største og mest innflytelsesrike komponist. I hvert fall på denne siden av Grieg.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure?
Tja, hørte mye Snoop Dog i sommer. Er det guilty pleasure?
Hvilke planer har dere videre fremover?
Europaturné og deretter mekke låter.
