Foto: Emil Vestre

Albumaktuelle Dim Gray tar oss med på en vakker og storslått følelsesreise

Del Tweet

Dim Gray ga ut det kritikerroste debutalbumet «Flown» i begynnelsen av pandemien i 2020. «Flown» er et konseptalbum strukturert som en helhetlig fortelling om ensomhet og savn.

Stille, intime øyeblikk står i kontrast til massive lydbilder med fargerik instrumentering. Albumet ble utgitt på dobbel vinyl og CD i 2021.

Nå er Dim Gray tilbake med det kritikerroste albumet, «Firmament» som inneholder tolv direkte og melodi-drevne låter. Albumet tar deg med på en gripende og variert reise gjennom dunkel kammerpop, pastoral folkemusikk, iskald elektronikk og grandios kunstrock. Helhetsinntrykket er et sound som ligger i krysningspunktet mellom Radiohead, Susanne Sundfør, Beach Boys og Agnes Obel.

På «Firmament» utforsker Dim Gray de samme temaene som ble introdusert på «Flown» – ensomhet og melankoli – men denne gangen er disse følelsene satt i sammenheng med det å vokse opp i den moderne verdenen, speilet mot romantiserte ideer om “enklere tider” gjennom barndomsminner ispedd drypp av myter og overtro.

Dette er et vakkert, gripende og storslått album som tar deg med på en utrolig reise, og som trykker på store deler av kroppens følelsesregister. Oskar Holldorff sin nydelige sangstemme må nevnes; den er mektig, skjør, sterk, svak – og han bruker den på en varierende og fantastisk måte som treffer lytteren rett i magen og med det mektige og melodiøse lydbildet i låtene er det ikke annet enn å si; Gratulerer gutter med et album som dere kan være stolte av!

Vi vil gjerne trekke frem fire låter fra albumet; «Abalus in Time» som er en nydelig og sterk låt, «Cannons» som er en vakker og leken perle som treffer i et klangfullt og trillende lydbilde, «My Barren Road» som er en symfonisk åpenbaring av en låt og til sist vil vi nevne, «Meridian» hvor Oskar igjen briljerer med sin fortryllende stemme. Dette er ulidelig vakkert og mektig og en verdig avslutning på et av årets flotteste norske album.

Mens «Flown» ble sluppet på bandets eget selskap Grim Day, er «Firmament» utgitt på English Electric Recordings, plateselskapet drevet av de britiske prog-gigantene Big Big Train.

Greg Spawton i BBT sier: «Vi er henrykt over å kunne annonsere at vi har signert Dim Gray. Frem til nå har selskapet tjent Big Big Train og BBT-medlemmers andre prosjekter. Vi har lenge vært interessert i å utvide selskapets aktivitet, men har ventet på et virkelig spennende band som vi følte hadde noe nytt å tilby musikalsk. Da vi ble introdusert for Dim Gray, så vi at dette var et band med et enormt potensial og var veldig ivrige etter å få signert dem.»

Etter å ha varmet opp for Marillion i mai, har Dim Gray nylig turnert i Europa som support for Big Big Train. Oskar Holldorff i Dim Gray har også vært vikar for BBT-keyboardist Carly Bryant på turnéen.

Medlemmene i Dim Gray kommer fra hver sin kant – både musikalsk og geografisk. Gitarist Håkon Høiberg, vokalist/keyboardist Oskar Holldorff og trommeslager Tom Ian Klungland flyttet alle sammen til Oslo fra hver sin krok i 2012. De fant hverandre, og snart begynte de å spille sammen. De tre medlemmene har vidt forskjellig musikalsk bakgrunn, med erfaring fra ulike sjangre som black metal, prog, folkemusikk, blues og filmmusikk. Kombinasjonen av disse referansene har resultert i et unikt musikalsk uttrykk.

Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet, turneen med Big Big Train og planene videre fremover.

Gratulerer med deres andre album, «Firmament». Kan dere fortelle litt om det og litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse, og litt om hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til debutalbumet?

Oskar: Takk! Vi er superfornøyde med albumet og synes det er stas å se at det har blitt tatt så godt imot. Det er et ekspansivt og samtidig direkte album som jeg tror er engasjerende og underholdende å høre på. I likhet med debutalbumet skrev og produserte vi dette albumet på egen hånd. Men mens vi brukte årevis på debutalbumet, bestemte vi oss for at «Firmament» skulle skrives, spilles inn og være ferdig mikset og mastret innen det var gått ett år. Det var en intens og veldig kreativ prosess. Jeg synes det er tydelig fremgang både musikalsk, tekstlig og produksjonsmessig.

Vi har også jobbet med et par av de samme menneskene som sist: Leif Johansen (innspillings-tekniker) og Ellen-Martine Gismervik (cello) har viktige roller på albumet. I tillegg har vi jobbet med et knippe nye fjes: Anders Bjelland (miks), Hanna Nicoline Krohn Moland (fiolin), Halvor Rollag (bass), Espen Høydalsvik (master), Guro Marstad (fløyte), Petter Stubberud Tysland (piano-tekniker) og Grégoire Blanc (sag og theremin).

Håkon: Den store forskjellen fra debutalbumet til denne utgivelsen er at vi brukte kortere tid, og det var en mer intens periode for å få den ferdig før deadline. Vi er veldig fornøyde med resultatet og har fått mange fine ord og anmeldelser etter utgivelsen.

Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av denne platen?

Oskar: Dette albumet har mye større fokus på tangentinstrumenter og spesielt piano enn det «Flown» hadde, som var mer gitartungt. Det er to grunner til det: den ene er at jeg har skrevet flere låter til dette albumet enn jeg gjorde til «Flown», og hovedinstrumentet mitt er piano. Samtidig har gitarist Håkon skrevet mange av sine bidrag på piano. Ellers har vi ønsket å fortsette det litt filmatiske lydbildet som vi hadde på «Flown», med gjennomførte arrangementer og produksjoner, og samtidig gjøre det både bredere og mer direkte enn sist. Miksetekniker Anders Bjelland gjorde en kjempejobb med nettopp det.

Håkon: Det varierer fra låt til låt. Vi har blandet band med strykere i noen av sangene. Det spørs hvilket instrument som bærer låtene, vi tilpasser lydbilde etter det. Jeg er glad i å ikke ha for mye forutsigbarhet, og å blande inn ulike elementer for at hver låt skal ha noe eget med seg.

Majestic and wistful, Firmament is a sweeping, beautiful journey. Dim Gray deserve their moment in the sun

Grant Moon, Prog Magazine

Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra platen?

Tom: Min favoritt er nok «52~». Trommene på slutten av låten var nok den gøyeste delen av innspillingen for min del.

Håkon: Jeg har et eget forhold til alle låtene siden det ligger mye arbeid bak, men «Mare» er spesiell for meg siden jeg har prøvd å få den ferdig i mange mange år. Det var ikke før vi spilte inn dette albumet at vi endelig fikk til en versjon som føltes riktig.

Oskar: Den låten jeg personlig er mest stolt av på platen er det siste sporet, «Meridian». Dette var også den siste sangen som ble skrevet til albumet, og jeg følte på et vis at jeg med «Meridian» endelig klarte tydelig å formulere det jeg hadde famlet etter på de andre låtene. «Meridian» føltes som målet på reisen låtskrivermessig, og derfor føles det også veldig bra at den avslutter albumet.

Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter, har dere opplevd skrivesperre og hvordan kommer dere i så fall ut av denne?

Håkon: Spille på instrumentet og be til gudene om at noe interessant skjer. Kan få mange ulike ideer på instrumentering, sound, arrangering med å høre på musikk, lytte på gamle opptak fra mobilen, jamme osv.

Oskar: Når jeg skriver liker jeg å finne noe som inspirerer meg og bevisst forlenge denne inspirasjonen så lenge som mulig. Det betyr for meg å raskt hoppe fra del til del og følge intuisjonen for å unngå å stå fast. Det er da jeg skriver mest naturlig og unikt, også kan jeg heller ta på meg den strenge hatten og redigere senere. Jeg har blitt bevisst på å ikke gjøre det å stå fast til en vane. Hvis jeg opplever at skrivingen ikke kommer noen vei, gjør jeg en av to ting: enten slutter jeg å skrive og gjør noe annet, eller så legger jeg fra meg alle hemninger og skriver det første som faller meg inn, uten noen forventninger om at det skal være bra eller at jeg skal stå inne for det. Da venner jeg meg i alle fall til å skrive.

Hva føler dere selv er det spesielle unike i deres musikalske univers?

Oskar: Noe av det som gjør Dim Gray unikt er nok at bandet er satt sammen av tre personer som har veldig ulik bakgrunn og musikksmak. Selv om en av oss vil være fornøyd hvis musikken vår låter som et band han liker, vil en annen være misfornøyd av samme grunn. Vårt eget sound skapes i det ubestemmelige krysningspunktet der alle finner noe de liker og synes er interessant.

Håkon: I bandet har vi forskjellige bakgrunner musikalsk og jeg tror vi får en god miks når vi arrangerer sammen. For oss tar låtskrivingen mye fokus, og vi legger mye tid i det.

Firmament is a magnificent achievement […] their music can get under your skin and influence your very moods and my life would truly be a much sadder place without it!

Progradar

Hvilke tanker har dere rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evt. «tøffe veien» det ofte er og hvordan det har vært for dere?

Tom: Dette tror jeg gjelder for mange artister og band, også utover Norges grenser, men jeg opplever markedet som veldig mettet, spesielt i noen sjangere. Det blir stadig vanskeligere å albue seg opp og frem. Kombinerer man dette med streaming, som det tveeggede sverdet det er, og det faktum at band og artister faktisk er de siste som får betalt i en kulturell arbeidssituasjon – om vi da i det hele tatt får noe som helst, så er det lett å forstå at det er tøft å være artist og å spille i band. Sånn sett har vi vært heldige, da vi for et par år siden ble plukket opp av et britisk management som har gjort svært mye for oss, både med tanke på spillejobber, promotering av musikken vår og samarbeid med distributører og plateselskap.

Håkon: Å være musiker kan være tøft, særlig når man må legge så mye tid i prosjektet og samtidig kombinere med andre ting. Jeg ønsker alltid å oppnå best mulig resultat og det har vært en utfordring å lære mest mulig selv, som alltid er frustrerende i starten men som du får kjempeutbytte av med tiden. Alt fra innspilling til promotering har vært en bratt læringskurve de siste årene.

Hva er deres sterkeste side som artister og er dere uredde typer?

Oskar: Uredd blir litt bombastisk, naiv er mer dekkende for min del i hvert fall! Vi går vår egen vei fordi det er det vi synes er interessant, og det gjør at vi er villige til å jobbe ekstra hardt for dette. Dermed blir musikken vår veldig gjennomarbeidet, og det tror jeg er en styrke.

Tom: En styrke jeg mener vi har er at vi er effektive og nøye i det meste vi gjør. Det er viktig å lage god musikk, men det er vel så viktig å være god på den administrative delen av å drive et band, som faktisk tar store mengder tid.

Håkon: Denne var ikke lett! Med tidligere innspillinger, freelance og ulike prosjekter har vi fått et bilde av musikklivet, og jeg tror erfaring er viktig. Kan ikke kalle meg en uredd type, er mye driv i frykt sier folk.

Hvem er Dim Gray, hvor kommer bandnavnet fra og hva liker dere å gjøre på fritiden?

Tom: Dim Gray er Tom Ian fra Bergen, Håkon fra Notodden og Oskar fra Nesodden. Vi møttes alle i 2012 på NISS (senere Westerdals, nå Høyskolen Kristiania). I løpet av 2013 var Dim Gray startet. Da vi skulle spille vår første konsert, hadde vi ikke noe navn og drodlet lenge på forskjellige alternativer før vi landet på «Dim Gray». Det var bare noe med det navnet som ga mening for oss, og som vi opplevde som spesielt beskrivende for musikken vår.

Veldig mye av tiden vår nå går til Dim Gray, men om jeg har litt tid holder jeg gjerne på med tegneserie-samlingen min. Ellers har jeg et annet prosjekt, ekstrem-metalbandet Sworn, som for tiden jobber med fjerde album.

Håkon: Vi får spørsmål om bandnavnet ofte, det startet med at vi hadde vår første konsert og trengte et navn. Tom og jeg skrev til hverandre til langt på natt og plutselig dukket Dim Gray opp. Ikke alle ideer midt på natten har logiske forklaringer, men det endte opp som et passende bandnavn. På fritiden er jeg glad i film.

Oskar: Det har ikke blitt så mye fritid de siste årene, Dim Gray har vært kombinert jobb og hobby, og så må jeg prøve å tjene til livets opphold ved siden av. Hobbyen min fremover blir sannsynligvis å endelig ta lappen. Nå høres jeg fryktelig døll ut, og det blir vel ikke bedre hvis jeg legger til at jeg interesserer meg for politikk og fotball, og liker å se på serier med kjæresten?

This is a wonderful album. It is about a satisfying slab of art rock as you are likely to hear in 2022

Lazland

Dere har nylig vært på turné i Europa med Big Big Train. Kan dere fortelle litt om det og hvordan dere fikk den muligheten?

Håkon: Vi ble spurt tidligere i år om å være oppvarming for Big Big Train, og det har vært en fantastisk opplevelse som har gitt masse erfaring.

Oskar: Vi er hjemme igjen nå, men det har vært noe av det morsomste jeg har vært med på. Opplegget har vært helproft, med to turnébusser og fullt crew. Vi fikk muligheten gjennom at vi deler management med Big Big Train, og plateselskapet deres English Electric Recordings ga ut «Firmament». Alle involverte har vært fantastiske å reise og jobbe med.

Hvordan har dere blitt tatt imot av publikum rundt om i Europa, og har dere en artig eller spesiell historie som dere vil fortelle om fra denne turneen?

Tom: Vi har blitt tatt veldig godt imot i både Sverige, England og Nederland. Folk er glade for å møte oss, liker konsertene og kjøper albumene våre på CD og vinyl, så vi har følt oss veldig velkomne.

Da noen av oss satt backstage i Aylesbury kom en i managementet vårt bak til oss og introduserte oss for Michael “Jakko” Jakszyk, som er frontmann i legendariske King Crimson. Han var der visstnok kun for å se konserten vår, som var ganske kult. Likte det gjorde han også.

Hvordan og når startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?

Håkon: For min del startet jeg med musikk da jeg var rundt åtte. Det har alltid vært mye musikk hjemme med flere som spiller instrumenter, så jeg er veldig heldig med å ha vokst opp i et musikalsk hjem.

Tom: Jeg har musikalske foreldre som introduserte meg for veldig mye forskjellig musikk. Min farfar spilte trommer, blant annet for Arne Bendiksen, men også i et sirkus-orkester. Det var nok her jeg fikk kjærligheten til trommene fra, og jeg spilte vel trommer for første gang som 2-3 åring.

Oskar: Faren min er pianist og vokalist, så jeg vokste opp med musikk. Jeg tok pianotimer som seksåring og holdt ut en stund, men syntes det var kjedelig. Brikkene falt på plass da jeg begynte å synge og spille samtidig, og startet med å skrive og produsere egen musikk.

Arty pop at its finest, Firmament is glacier fresh; a soothing an calming venture

At the barrier

Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?

Tom: Den kanskje største opplevelsen vår til nå var da vi varmet opp for Marillion i Stockholm i mai. Vi fikk stående applaus midt i konserten og måtte nærmest klype oss i armen for å skjønne at det faktisk skjedde. En fantastisk og surrealistisk opplevelse. Vi fikk en stående applaus til etter konserten og ble møtt av mange hyggelige Marillion-fans som hadde kjøpt albumet vårt og ville prate med oss.

Håkon: Ja, å være support for Marillion glemmer jeg aldri. Jeg hadde aldri spilt utenfor Norge før og Circus Arena er den største scenen jeg har spilt på. Virkelig en overveldende opplevelse.

Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd i deres musikalske karriere så langt?

Tom: Tja, det har stort sett vært lite dramatikk så langt. Håkon sov nesten gjennom en passkontroll på turnébussen inn til Frankrike, da ble jeg litt stresset.

Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Håkon: Vanskelig å velge en! Har alltid vært glad i 60-tallet og den store helten er Paul Simon for meg. Hans måte å arrangere, skrive sanger og tekster på er helt vanvittig. Eller så er The Everly Brothers en viktig inspirasjonskilde og en av grunnene til at jeg synger og spiller gitar i dag.

Tom: For min del er det stort sett andre trommeslagere som er musikalske forbilder. Trommiser som Phil Collins, Eric Moore, Nicholas Barker, Matt Gartska og Larnell Lewis er alle trommiser som har inspirert meg og bidratt til min egen utvikling på en eller annen måte.

Oskar: Mine viktigste musikalske forbilder gjennom livet har vært Steven Wilson, Peter Gabriel, Keane, Eric Johnson, Susanne Sundfør, Mew, Coldplay, Kevin Moore og faren min. For tiden er jeg spesielt inspirert av Becca Stevens, Owen Pallett, Gabriel Kahane, Ben Frost, Agnes Obel og Tigran Hamasyan.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

Tom: Vi kom plutselig over en artist som heter Anna Soleil, som har en del kule låter. Litt sær elektronisk pop a la telepop-musik fra Frankrike.

Oskar: Delvoid ga ut albumet «Swarmlife» i år. De er et av de beste livebandene jeg vet om, og med Swarmlife har de endelig klart å fange denne energien på plate. Sjekk ut om du er glad i hard politisk post-rock med skeive takter. Jeg er spesielt glad i låten Collapsist.

Håkon: Aiming For Enrike er et band jeg følger med på. Utrolig gode live og spennende lydbilde.

Dim Gray could almost be considered as a distillation of all the genuinely innovative rock bands from the last 50 years or so

Velvet Thunder

Har dere en favoritt-matrett i så fall hva?

Oskar: Jeg spiste tre tortelier med nøttekrem på den eneste restauranten i en avsides landsby i Italia i sommer. Det høres enkelt ut, men det er det beste jeg har spist.

Tom: Enten fårikål, eller hva som helst på en grill.

Håkon: Lasagne redder alle regnværsdager.

Har dere sett en bra film eller serie i det siste som dere vil anbefale?

Håkon: Jeg så akkurat «Green Book», anbefales sterkt!

Tom: Den nyeste serien jeg ser på er «She-Hulk». Som tegneserie-fan i over 30 år, er det en drøm som går i oppfyllelse å se alle disse karakterene jeg leste om som liten på skjermen.

Oskar: Jeg er egentlig ikke en fan av anime-er, men ingen regel uten unntak: «Attack On Titan» er drøyt bra, og den siste sesongen er også etter min mening den beste. Bekmørkt premiss og veldig intelligent skrevet.

Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?

Tom: Jeg kunne godt tenke meg å samarbeide med Susanne Sundfør, føler stemmen hennes kunne passet godt sammen med vår musikk.

Oskar: Jeg også! Men da får jeg vel heller si produsenten på mine to favorittalbum av henne, Lars Horntveth.

Håkon: Det hadde vært veldig gøy å samarbeide med Ane Brun en gang i fremtiden. Utrolig dyktig og fantastisk vokalist!!

Hva er deres musikalske planer videre for 2022?

Tom: Nå skal vi først ha releasekonsert på Belleville i Oslo 8. oktober. Etter det starter arbeidet med neste album.

Se Også

Sverre; -«det er på tide å slippe noen spøkelser ut av skapet»
Intervju

Sverre; -«det er på tide å slippe noen spøkelser ut av skapet»

Sverre A N Stenersen, tidligere frontfigur i band som Diversion Blue og Dunderland slapp sitt debutalbum 23. september. «The Gemini» er en dypt personlig fortelling, en [...]

The Voice vinner Erlend Gunstveit er endelig ute med sitt debutalbum
Intervju

The Voice vinner Erlend Gunstveit er endelig ute med sitt debutalbum

Norges nye countrystjerne Erlend Gunstveit ble oppdaget gjennom sin deltakelse i TV-suksessen The Voice på TV2, hvor han sammen med sin mentor Matoma vant 2021-sesongen som [...]

Musikken ble redningen for singleaktuelle Natan Dagur
Intervju

Musikken ble redningen for singleaktuelle Natan Dagur

Natan Dagur, som opprinnelig kommer fra Island tok det norske folk med storm da han deltok i The Voice i 2021 med sin fortryllende stemme. Hans [...]

Jonas Fjeld markerer 70 år med solid album og turné
Intervju

Jonas Fjeld markerer 70 år med solid album og turné

Jonas Fjeld fyller 70 år den 24. september, men hviler ikke av den grunn. Nylig slapp han albumet, «To The Bone» på Vox Records som er [...]

Grim Pil leverer uanstrengt og kompromissløs sjangermutasjon
Intervju

Grim Pil leverer uanstrengt og kompromissløs sjangermutasjon

Grim Pil, en av årets utvilsomt mest produktive artister, gir oss ren ørebalsam med «Mer Liv»; denne «Ukens single» på NPS Music. Låten har et oppløftende [...]

Døssi med magiske lovebirds om kjærlighetens ulike former
Intervju

Døssi med magiske lovebirds om kjærlighetens ulike former

Det har vært en prosess å få samlet tankene og veien mot debutalbumet til bergensartisten Døssi, og som ennå ikke er helt ferdig. Nylig slapp hun, [...]