Fredag 25. mars slapp Maridalen det kritikerroste albumet, «Bortenfor» på Jazzland Recordings som er denne «Ukens album» på NPS Music.
I likhet med debutplaten er også dette oppfølgeralbumet spilt inn i den gamle trekirken i Maridalen, men denne gangen beveger trioen seg også litt bortenfor dalen – ned mot nattbelyste gater og gamle bygårder.
Den norske jazztrioen Maridalen henter navnet fra det naturskjønne dalføret som ligger rett nord for Oslo sentrum. Trioens debutalbum «Maridalen» som ble utgitt våren 2021 mottok strålende anmeldelser både nasjonalt og internasjonalt. Albumet ble blant annet ført opp på listene «Årets beste norske» i Aftenposten og «Jazz albums of the Year» i engelske MOJO Magazine.
Med den varme og akustiske klangen fra kontrabass, trompet og treblås, skaper trioen sitt eget musikalske rom som tar tak i ulike stemningsøyeblikk og danner små fortellinger. Gjennom disse øyeblikkene blir lytteren invitert med på nye eventyr; fra et portrom i byen utforskes gamle og glemte steder gjennom bilder fra en film til en tur på en månesykkel i drømmeland. Stemningene og fortellingene formidles gjennom et sterkt kollektiv der summen er større enn enkeltprestasjonene – der rommet, atmosfæren og spenningen blir en del av helheten.
Lydbildet er intimt, velklingende og transparent og gir både stort ansvar og mye rom for de tre musikerne å spille på. Trioen tar også i bruk små enkle pålegg fra piano, en gammel radio og kjøkkenredskaper, i tillegg til at de har fått med seg pedalsteel-gitarist Emil Brattested på to låter.
Maridalen trio består av: Anders Hefre – saksofon, Jonas Kilmork Vemøy – trompet og Andreas Rødland Haga – kontrabass.
Vi tok en prat med trioen om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Bortenfor». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse, og hva som er forskjellig på dette albumet i forhold til debutalbumet deres?
Takk. Vi spilte som kjent inn første plate i Maridalen kirke, men følte at vi hadde mer å gi der oppe. Konseptet tålte en runde til. Rommet låter veldig fint, det er veldig lett å få roen der oppe og folkene som jobber der er veldig fine. Materialet kom som komposisjoner fra hver av oss, så kvernet vi det sammen på øve-rommet og fikk det til å passe soundet vårt. Andreplaten følger mange av de samme trådene som første, men tanken er at vi går litt «bortenfor». Vi har fortsatt Maridalen i ryggen, men tar en liten titt nedover mot byens nattbelyste gater og søvnige gamle bygårder. Det er litt mindre pastoralt og litt mer urbant. Selv om mye av det stemningsfulle og minimalistiske fortsatt er viktig har vi denne gangen turt å sparke bitte litt hardere også.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Kjernen av platen er fortsatt trioen med saksofon, trompet og kontrabass – det snille, trehodete trollet. Vi hadde noen få pålegg på forrige plate, men ønska å utvide litt mer denne gangen uten at det ble for mye sprik i helheten. Vi hadde tidlig hørt for oss at pedal-steel ville passe inn i uttrykket og spurte derfor en dyktig musikervenn som heter Emil Brattested. Vi spilte inn to låter med han i kirken. Det ble veldig fint og skled rett inn i Maridalens univers. Ellers har vi også med noen enkle pålegg av piano, perkusjon, kjøkkenutstyr og tramping i gulv.
Landets mest sjarmerende trio, terningkast 5/6
Hva handler denne platen om og hva ønsker dere å formidle gjennom den?
For oss har det vært viktig å fortelle små historier og skape stemningsbilder gjennom musikken vår. Noen av låtene har vi hatt veldig klare bilder av fra starten, mens andre har kommet til litt etter hvert. Noen har påpekt at låtene kan assosieres med en magisk reise fra et barns perspektiv, der man kan drømme seg bort «på nye eventyr», eller et sted «der hvor vi ikke kunne gå». Vi har også prøvd å tilnærme oss tematikk rundt et mer drømmende tilbakeblikk fra et gammelt «portrom», eller en togtur gjennom skogen på «Sandermosen» som er en nedlagt togstasjon i Maridalen.
Vi merker fra tilbakemeldinger at noen får helt andre bilder i hodet. For eksempel på «Månesykkel» fikk vi en klar tilbakemelding om at dette var en reise under vann, mens Anders har tenkt at dette som en flyvende sykkeltur mot månen. Vi ønsker uansett at musikken til Maridalen skal være et godt rom å komme til og at den kan være tilgjengelig, men også ha flere lag.
Hvilke låter har dere et spesielt forhold til fra albumet?
Alle i trioen har bidratt med låter som vi sammen arrangerer gjennom «Maridalen-kverna». Låtene på plata er nøye kuratert i sin sammenheng, og veksler fra det melodiske oppe, til det mer melankolske. Denne røde tråden, eller fortellingen gjør at vi har et spesielt forhold til alle låtene. Om vi likevel skal dra frem en låt kan det kanskje være «Sandermosen», fordi den er en hyllest til den nedlagte togstasjonen i Maridalen med samme navn. Maridalen har vært vår store inspirasjonskilde i og med at vi har spilt inn begge platene der, og har mange gode naturopplevelser derfra. Togstasjonen representerer en historie som er forbi, men som fortsatt står der.
Dette bør bli folkelytting
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi skiller oss selvfølgelig litt ut med besetningen. Selv om alle de tre instrumentene er ganske vanlige er det en uvanlig kombinasjon for en trio og den gir et veldig åpent og transparent lydbilde. Det er ganske mye utfylling som faller bort når det ikke er med hverken trommer, piano eller gitar, men da kommer også enkeltlinjene og detaljene veldig godt fram. Besetningen gir en veldig naturlig begrensning, men tvinger oss dermed til å være kreative når vi skal løse arrangementene. Som flere anmeldere har påpekt er det kollektive veldig viktig for oss. Det skal låte som en enhet og bølge sammen. Ellers er nok uttrykket vårt ganske minimalistisk, og kanskje litt naivt av og til.
Hvordan og når startet det for dere med musikk, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Alle tre har gått på jazzped ved Norges musikkhøgskole, og har en ganske mangeslungen musikalsk bakgrunn. Vi har jobbet som bruksmusikere i popband, rockeband, bluesband, på teater, som DKS-musikere og musikklærere. Vi tror den allsidige bakgrunnen vår i stor grad har vært med på å forme uttrykket vårt som trio. Ingen av oss er veldig hardbarket jazz-folk og i utgangspunktet møttes vi på Andreas sitt øve-rom for å øve og bli flinkere på standardjazz. Vi likte hvordan vi låt sammen og etter hvert kom det noen egne låter på øvingene. Så ble det innspilling i Maridalen kirke med noe som vi trodde skulle bli demoer, men som viste seg å bli ganske fint. Det ble etter hvert til første plate.
Bortenfor excels in catalyzing beauty, 4/5
Hvem er Maridalen, og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Maridalen er en trio som er helt akustisk og ganske mobile. Det er egentlig veldig deilig å slippe mye stæsj når man spiller, bare strippe det helt ned til de egentlige lydkildene. Vi kan i grunn spille hvor som helst, og har prøvd ut klangen i kirker, i et fyrhus og på en bryggekant. Vi håper å spille på mange uvanlige plasser og vil gjerne bli utfordret på dette; fjelltopper, seilskuter, sølvgruver, stabbur.
Vi er ellers en ganske lun og koselig gjeng som liker turer i skog og mark, diskutere politikk, samfunn og filosofi, og lage god mat.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Noe av grunnen til at det klaffet godt med dette bandet tror vi er alle de felles referansene vi hadde. Vi er alle tre veldig begeistret for svensk jazzmusikk; Jan Johansson, Georg Riedel, Per Texas Johansson, men også nyere band som Klabbes bank og the Stoner. Musikken fra Astrid Lindgren sine filmer kan vel sies å være en guilty pleasure for alle sammen og vi drar gjerne temaer fra Pippi Langstrømpe eller Emil på lydprøve.
Samtidig liker vi alle godt visemusikk og synes det er utrolig mye fint i den norske og svenske visetradisjonen, både fra de gamle bautaene og det som lages i dag av blant annet Frida Ånnevik, Stein Torleif Bjella og Asbjørn Ribe.
Klassisk musikk er vi også veldig glade i. Mye av inspirasjonen våre til stemninger og bilder kommer gjennom musikken til blant annet en del franske og russiske komponister; Debussy, Ravel, Stravinskij, Tsjajkovskij, etc.
Hva slags musikk har dere vokst opp med og har noe av den musikken vært med dere hele livet?
Anders: Med oppvekst i Bø i Telemark ble det mye bygdemusikk som Creedence, Johnny Cash og Dire Straits. Pappa er hobbymusiker og supplerte med Ray Charles og Oscar Peterson, samt band som Procol Harum, Free og The Band. Bø er også et sterkt folkemusikk-område der hardingfelemusikk er noe man må forholde seg til. På ungdomsskolen viste pappa meg «Belonging» platen til Keith Jarrett med Garbarek på saksofon. Etter det vokste jazzinteressen betraktelig. I dag føler jeg at jeg er full circle og setter både pris på country, blues, folkemusikk og jazzmusikk noe som jeg tror kommer til uttrykk gjennom Maridalen.
Andreas: I tillegg til vanlig listepop, har jeg vokst opp med en far som har spilt mye jazz på vinyl. Da gikk det i artister som Jon Eberson, Sidsel Endresen, Keith Jarrett og Jan Garbarek. Hørte mye «Belonging» plata, og ikke minst «Kölnkonserten». Ellers har jeg også blitt eksponert for Steely Dan og annen westcoast-musikk gjennom min fars platesamling. Husker også godt at jeg hørte mye på Bugge Wesseltofts «New Conception of jazz».
Jonas: I oppveksten har jeg blitt fora på veldig mye forskjellig musikk med en bestefar som snurret platene til Nat King Cole og en farfar som fortsatt er en ihuga musiker i janitsjarorkester. I ung alder hadde jeg en fot i janitsjarkorps og en i rockeband og fikk derfor spille både «Vårofferet» til Stravinskij og «Bombtrack» til Rage Against the Machine. Jeg begynte tidlig å spille i band og har alltid fått mange musikalske impulser fra folk jeg har spilt med. En soloppgangskonsert på Tjøme i ungdomsårene med Nils Petter Molværs «Khmer» var en åpenbaring for meg. Ellers må jeg trekke frem Keith Jarrett, Jan Garbarek, Miles Davis, Jaga Jazzist, Jan Johansson og Arve Henriksen. Jeg har alltid vært veldig opptatt av norsk og svensk jazz, kanskje på bakgrunn av det melodiske og melankolske tonespråket.
Comforting beauty is the consistent, satisfied aim
Hvilke tanker har dere rundt det å være musikere og artister i Norge i dag?
Vi tenker at det er to sider av musiker- og kunstnerlivet i Norge som er veldig spesielt. Vi har antageligvis verdens beste støtteordninger og stimuleringsordninger i kulturfeltet, samtidig har vi også kanskje verdens største tetthet av selvstendig næringsdrivende musikere og kunstnere om man måler det opp mot folketallet. Det musikalske nivået er jevnt over skyhøyt i alle sjangere, og det er vanskelig å stikke seg ut i floraen. Jevnt og trutt arbeid og litt tilfeldigheter er nok det som gjør at en kan komme seg frem. Likevel er det overraskende greit å livnære seg som musiker i Norge. Særlig om man kan jobbe litt bredt.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende som kunne blitt et fullverdig medlem av Maridalen, hvem ville dere valgt?
Pianist Einar «Pastor’n» Iversen ville glidd godt inn i Maridalen og gjort en god figur på flere låter. Synes han gjør veldig mange fine ting på Alf Prøysen sine innspillinger. Enkle og fine linjer som snor seg sømløst inn mellom teksten på de fantastiske sangene til Prøysen. Fantastisk touch. Han ville også underbygd det litt alderdommelige uttrykket i Maridalen og vært en fin fyr å drikke kaffe med i pausene. Da kunne han fortalt oss historier om Prøysen, NRK og musikere på 50-tallet.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Det var veldig spesielt å spille i Kirkenes, noen kilometer unna Russland, de samme dagene som Putin invaderte Ukraina. I Kirkenes har de jo et nært forhold til Russland og det var en spesiell stemning der oppe de dagene. Ikke et spesielt hyggelig minne, men det kommer til å sitte i.
Hva er det flaueste eller morsomste øyeblikket dere har hatt i deres musikalske karriere så langt?
Det var en gang vi følte oss veldig gamle på en event som vi ble hyret inn til. Programmet bestod for det meste av unge indie-artister som var 15 år yngre enn oss selv og vi skjønte egentlig ikke hva vi gjorde der. Da var det bare å gjøre vår lille greie og komme oss hjem. Det gikk helt fint og var egentlig ikke så flaut, men bare en erkjennelse av at vi har blitt «gamliser». Anders hadde kjørt fra Telemark i ens ærend og på vei hjem fikk han motorstopp på E-134 og måtte hentes av kjæresten i Mjøndalen sent på natten. Bilen måtte vrakes og Anders så nok på dette som en svært vellykket dag.
Jazz på sitt mest melodiøse
Dere har laget en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, og hva har dere lagt vekt på vedr. utvelgelsen av låtene?
Som nevnt tidligere er vi veldig begeistret for musikk fra vårt naboland i øst, men synes også det er utrolig mye bra norsk musikk. Det er vanskelig å velge ut bare 20 låter, men vi har valgt ut noen personlige favoritter hver og en, og funnet noen som vi alle er enige om. Vi prøvde å få til en god blanding av ny og gammel musikk, og litt variasjon i sjangere.
Har dere en favoritt-matrett hver i så fall hva?
Anders er litt italofil og blir aldri lei av en klassisk napolitansk pizza. Bunn, tomatsaus, mozzarella og basilikum. Veldig enkelt og veldig vanskelig. Man kan bruke et liv på å perfeksjonere det. Andreas kan tilføye at en fransk fiskesuppe (bouillabaisse) nok minst er på topp fire av matretter. Denne retten er nok dessuten like tradisjonell som musikken vi spiller.
Jonas er oppfostret på potetball fra Sunnmøre, men er også en sucker for Andreas sin bouillabaisse.
Har dere sett en bra film eller serie i det siste som dere vil anbefale?
Anders: Ble veldig begeistret for filmen «The Lighthouse» som jeg så i 2020 rett før koronaen. Synes det var en herlig stemningsfull film og et veldig friskt pust. Et slags kammerspill med sjømannsmyter, hallusinasjon og grøsserier. Veldig godt skuespill og unik analog produksjon.
Andreas: Jeg så nylig «De elendige», fransk film fra 2019 med et sterkt budskap som skildrer klassekonflikt fra en drabantby utenfor Paris.
Jonas: Jeg ble skikkelig glad for filmene «Et glass til» og «Verdens verste menneske». Ellers så er en klar favoritt «Salmer fra kjøkkenet» av Bent Hamer fra 2003.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for deres del, og hva er deres musikalske planer videre for 2022?
For Maridalen sin del har ikke korona-perioden vært spesielt dramatisk, vi har tvert imot fått god tid til å jobbe med disse to platene. Vi har heller ikke hatt noen avlyste konserter, men fått spilt en del rundt omkring. Nå spiller ikke vi for de største publikumsmengdene uansett og har nok hatt mye enklere rammer enn mange andre. I 2022 har vi allerede spilt noen konserter og vi skal spille litt mer i Norge utover våren. I slutten av april skal vi på vår første utenlandstur med to konserter i Storbritannia. Sommeren og høsten har vi ikke satt helt ferdig enda, men det er ting på gang.