Foto: Solveig Wang

Ellen Andrea Wang, en av våre mest interessante jazzmusikere er ute med nytt album

Del Tweet

Bassist og vokalist Ellen Andrea Wang slapp sitt fine og delikate album ”Blank Out” 15. september på Jazzland Recordings, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music.

Hun har skrevet all musikk på albumet og vært produsent. Blank Out viser en musikalsk videreutvikling av hennes særegne sound som er både vital, fengende og melodiøs. Wang har aldri vært redd for å utfordre sjangere der hun blander pop-elementer inn i sin jazzmusikk.

Selve utformingen av Blank Out har vært et viktig og spennende prosjekt for meg. Tekstene er blitt til i et samarbeid med tekstforfatter Martin Hagfors og musikken ble spilt inn i studio i løpet av få dager med Andreas Ulvo på tangenter og Erland Dahlen på trommer. Jeg tenker at Blank Out handler om at vi noen ganger har lyst til å slette, fjerne (blanke out) det som er vanskelig, men det enkleste er ikke alltid det beste. Noen ganger må en stå i det og ta ansvar”, sier Ellen Andrea Wang.

Det har gått 3 år siden bassisten og vokalisten Ellen Andrea Wang ga ut sitt kritikerroste debutalbum ”Diving”. Kort tid etter Wangs solodebut ble hun headhuntet av trommeslagerlegenden Manu Katché (Sting, Peter Gabriel, Joni Mitchell) og ble med han på verdensturné. Wang har det siste året også spilt med store artister som Sting og Marilyn Mazur i tillegg til sine egne band Pixel og EAW.

I 2016 utnevnte The Guardian henne som en av dagens mest interessante jazzmusikere: A commanding presence in any ensemble she plays in, her soft tone and vocal precision are always counterbalanced with heavy and assertive grooves from her double-bass, interlocking with drummers, jazz, pop and groove alike”– The Guardian

Vi tok en prat med Ellen Andrea Wang om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med det fine albumet ”Blank Out”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk! Det er tre år siden jeg ga ut første soloalbum så jeg startet prosessen i fjor høst med å skrive låter igjen med tanke på en ny utgivelse. Andreas, Erland og jeg spilte inn albumet i januar i løpet av noen få dager, tekstforfatter Martin Hagfors har skrevet tekstene. Alle grunntakene til låtene ble spilt inn live, der har vi jazzmentaliteten som en viktig byggesten i musikken. Jeg har også produsert albumet. Jeg bruker lang tid i forkant på å forberede meg på hvordan jeg ønsker lydbildet, men i studio er jeg ganske effektiv.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?

Hver låt på albumet har sin historie, men noe av hovedtematikken handler om å skulle pynte på sannheter. Eller egentlig handler det om å ikke skulle pynte på sannheter, men heller stå i de utfordringene en møter og kjempe for det en tror på. Temaene har til tider noen politiske og ideologiske referanser og det gjenspeiler litt den tiden vi er inne i nå, og hvordan vi forholder oss til verden rundt oss.

Hvilken låt fra albumet har du et spesielt forhold til?

”A Change of Heart” er nok den mest personlige låten på albumet, og den beskriver meg i et lite nøtteskall fordi jeg har så fryktelig lett for å ombestemme meg. Låten er en kjærlighetserklæring til Oslo by. Jeg flyttet ut av byen i fjor til landet, og det var en større overgang enn jeg hadde trodd, samtidig som jeg reiser så mye så jeg kan i grunn bo hvor som helst. Jeg trengte en liten utfordring, og hadde lyst til å prøve noe nytt etter å ha bodd i Oslo i tolv år. Jeg er også oppvokst på landet så akkurat nå synes jeg det er deilig å ha møter og konserter i Oslo og deretter reise ut av byen og komme ”hjem” igjen.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt instrumenteringen av dette albumet?

Lyder er noe jeg bruker veldig lang tid på. For meg er det alltid viktig at lydbildet er organisk, levende med den instrumenteringen vi har i bandet. Noen låter kler å ha et veldig enkelt lydbilde, andre låter må ha et større lydbilde hvor vi legger på flere lag, du skal sitte igjen med en følelse av at musikken løfter seg mot slutten av låten. Jeg har jobbet veldig mye med lyden i kontrabassen både utenfor studio og i studio, da sammen med den eminente lydtekniker Mike Hartung. Instrumenteringen i tillegg til kontrabass er flygel, Prophet 6 synth, Rhodes, Wurlizter, trommer og Erland Dahlens himmelske perkusjonsavdeling.

Jeg husker at en kjent jazzgitarist (John Scofield) en gang sa at ”du former den lyden på instrumentet ditt etter hvordan du selv i tidlig alder har oppfattet at instrumentet skal låte”. Synes det er interessant og godt sagt.

Hva vil du si er det spesielle i Ellen Andrea Wang sitt musikalske univers?

Det spesielle er nok at jeg spiller kontrabass i et lydbilde hvor el-bass lenge har hatt monopol. Kontrabassen bringer noe annet til musikken. Typisk for meg er å lage poplåter i skjeve taktarter, men likevel prøve å få det til å svinge – at det oppleves naturlig. Kontrabassen skal også selvsagt opp og frem i lydbildet, både live og i miksen. Jeg prøver å fange stemninger, få musikken til å flyte, sveve og gi assosiasjoner.

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det siste året og de siste årene generelt har jeg vært på turné. Både med mine egne band og med større stjerner som Manu Katché og Marilyn Mazur rundt i verden. De to siste ukene så spilte jeg en utsolgt konsert i Konserthuset i Berlin, dro rett videre til en jazzfestival i Sardinia i  Italia for så å reise rett til Propeller studio for å spille inn et nytt album med Gurls (Hanna Paulsberg, Rohey) for så å slippe eget album. Ukene har vært litt sånn det siste året.  

Hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg elsker å ha et hektisk liv fullt av mange baller i luften, men jobber også med å lære meg å kun slappe av. Lese en bok, ligge på sofaen i mer enn 3 minutter. Har nylig begynt med litt yoga, og her om dagen tok jeg grønt kort i golf.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Jeg er veldig stolt av norske musikere og norsk musikk fordi det er så ekstremt mange dyktige folk. Tror ikke det er mange nordmenn som forstår hvor stort for eksempel norsk jazz er i utlandet. Uansett hvor jeg er så ramser arrangører, publikummere opp norske musikere og artister. Akkurat nå for tiden så hører jeg på en fantastisk jazzpianist som heter Maria Kannegaard. Hun kom nylig ut med albumet ”Live fra Kongsberg Jazzfestival”. Hun er i en klasse for seg. Noen ganger er jeg så heldig at jeg får høre musikk som ikke er blitt sluppet enda, som for eksempel låter av bandet Fieh. Der er det bare å glede seg.

Har du noen musikalske forbilder?

Jeg har mange musikalske forbilder og jeg digger jo de musikerne jeg spiller med som er Erland Dahlen og Andreas Ulvo. Digger også Hanna Paulsberg, Rohey Talaah, Marilyn Mazur og alle de fantastiske musikerne i Shamania, han som lærte meg å spille kontrabass; Bjørn Kjellemyr, Henry Texier som er en fransk bassist som synger og spiller og Thundercat som er en guds gave til musikken.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Jeg tror det er få ting som kan toppe den opplevelsen det var å spille med Sting i fjor.

Kan du fortelle litt om en av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?

En ting jeg aldri kommer til å glemme var da jeg var på en mine aller første turnéer,  og vi startet hele turnéen med en konsert på jazzklubben i Alta. Vi ble klappet inn for å spille ekstranummer, men det var ingen vanlig klapp. Alle ropte og klappet ”KON TRA-BASS KON-TRA-BASS” (haha). Har alltid ønsket at noen skal gjøre dét igjen.

Hvilke musikalske planer har du videre i 2017 og 2018?

Det blir en travel høst. Vi starter med Blank Out turné den 21. september, og da skal vi til Bodø, så Sortland Jazzfestival for deretter stor konsert i Oslo den 23. september på Victoria Nasjonale Jazzscene. Deretter venter mange på steder i Norge, Sverige, London, Tyskland og Nederland. Følg gjerne med på hjemmesiden min, der er det fullstendig konsertoversikt: www.ellenandreawang.com