Apothek er ute med sitt debutalbum!

Del Tweet

Når den norske duoen i Apothek nå har sluppet sin selvtitulerte debutplate den 30. september, er det etter mye oppmerksomhet og hyllest i britisk musikkpresse.

Nils Martin Larsen (Jaga Jazzist, Lama, Psyencefiction) og Morten Myklebust ble plukket opp av Propeller Recordings (Highasakite, Moddi) med bare noen få låter under beltet, men har allerede rukket å bli kritikeryndling i Storbritannia og de ble booket til Øya-festivalen – før platen ble sluppet.

Duoen har, tross sin unge alder, vært kjente navn i norsk musikkliv i flere år, Larsen som primus motor for bandet LAMA, spilt i Jaga jazzist samt som produsent, Myklebust som singer/songwriter og tekstforfatter (også kjent for sitt samarbeid med Susanne Sundfør). Møtet mellom en eksperimentell studionerd og en mer klassisk singer/songwriter, har blitt et særegent musikalsk univers som nå finner sin vei ut til en hel verden av lyttere. Vi tok hyggelig en prat med duoen bl.a. om det nye albumet og planene videre fremover.

Her er noen utdrag fra utenlandsk presse om Apothek:

“So joyously epic” – The Guardian

«Stirring both aesthetically and lyrically, with a confidence that evades other artists early on.” – Stereogum

“Icy, luscious electronica with unexpected melodic turns… a fascinating listen.” – Noisey

“Apothek is hugely intriguing… stands apart from essentially anything else we’ve heard in quite some time.” – Hillydilly

Gratulerer med det flotte selvtitulerte debutalbumet deres. Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Takk!

Nils: Dette albumet startet i studioet mitt på Enerhaugen i Oslo. Vi hadde nettopp møtt hverandre og bestemte oss for å se hva som skjedde om vi møttes i studio med intensjonen om å lage noe lyd sammen. Vi kommer fra veldig forskjellige retninger sånn rent musikalsk, så det var et eller annet i krysningspunktene som føltes veldig interessant. Første dagen ble førstesinglen «Family» til, og vi skjønte at dette var noe man måtte utforske videre.

Deretter har vi brukt nærmest utallige dager og timer på å skrive og produsere materialet med ambisjonen om at ingen kreativ sten skulle være usnudd. Vi har jobbet mye fra hverandre spredt over tidvis enormt store geografiske avstander og samlet oss når vi har hatt en klar idé om hva vi skal ende opp med. Det har vist seg å være en arbeidsmetode som har passet dette prosjektet veldig godt. Den siste bolken jobbet vi med Lars Horntveth som har produsert platen sammen med meg i hans studio i Oslo.

Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?

Morten: Alle former for nære relasjoner, om det at jo tettere man er jo mer risiko er involvert. Skilsmisser, arv, forhold, brudd, lykke og det å redefinere hva hjem er når man har blitt eldre er sentrale temaer.

N: For meg er det låten «Departure». Det er noe helt spesielt med energien i den der. Gard Nilssen spiller de helt fantastiske trommene. Fyttikatta som den mannen kan spille.

M: «The Pulse». Husker at jeg trengte den, jeg ville også ha et slags coda som avsluttet platen. Igjen, Gard på trommer løfter låten enormt.

Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?

N: Det siste året har gått med til å gjøre ferdig albumet samt å turnere en del blant annet som support for Susanne Sundfør rundt om i Europa. Det har vært helt fabelaktig. Et av høydepunktene må være å gå på scenen på ærverdige The Koko i London for fullt hus – 4 etasjer med mezzaniner ser relativt fint ut fra scenen. Det har også vært en helt fantastisk prosess å gjøre ferdig platen og se at den ble like sterk som vi håpet på da vi begynte.

Dere er i stallen til Propeller Records som har artister som gjør det veldig bra også utenfor Norge som for eksempel Highasakite, Dagny og Moddi. Hvordan påvirker det dere som artister å bli plukket opp av dem, og å være en del av denne labelen som setter høye krav til hvem de tar inn i stallen sin?

N: Da vi et stykke inn i prosessen begynte å snakke om utgivelsen av platen var Propeller allerede øverst på listen over selskaper vi synes passet godt for oss. De er seriøse, ambisiøse og drithyggelige folk som vet å jobbe frem moderne popmusikk. Så da vi skjønte at de også var interesserte så var hele prosessen lekende lett. Vi setter veldig høye krav til oss selv og det vi leverer fra oss også, så det er skikkelig deilig å jobbe med noen som forventer det aller beste du kan gi og som tør å satse med litt ordentlig tyngde. Så vi føler oss heldige, men veldig hjemme.

Kan dere fortelle litt om hvorfor dere valgte å kalle dere for Apothek?

M: Navnet kom fra en bar, Nils meldte meg og spurte hva vi skulle hete, jeg så opp og der sto det i neon “Apothek”.

Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter, og hvordan påvirkes det av deres musikalske uttrykk hver for dere?

N: Inspirasjonen til låtene kan komme fra så mangt. For min del starter det ofte med en enkeltstående lyd jeg finner interessant, eller en frase jeg kan bygge videre på. Ellers finner vi ofte inspirasjon i andre kunstformer som litteratur, bildekunst og flinke mennesker.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?

N: Jeg har lenge hatt fullstendig hekta på den siste platen til jazzpianist Eyolf Dale. Gard som spiller trommer på platen vår spiller på denne også. Helt fantastisk jazzmusikk. Utover det hører jeg som alltid mye på Splashgirl, Xploding Plastix, André Bratten og i det siste det fantastisk funny Aasen prosjektet til Emile the Duke som tar for seg problemer og situasjoner på jobb for Oslo Kommune. I tillegg prøver jeg å få med meg alt Fredrik Høyer finner på – hans «Grønlandsutraen» på Nationalteateret er den beste kulturelle opplevelsen jeg har hatt på evigheter.

M: Jeg har akkurat vært på turnè med Marit Larsen og har dermed hørt masse på “Joni Was Right”, veldig bra. Den nye låten til Megaphonic Thrift, “Hendene” er en knall-låt. André Bratten sin plate “Gode” – og alltid Susanne Sundfør. Fredrik Høyer har tatt norsk poesi til et nytt nivå. Se det på teater.

Har dere noen musikalske forbilder?

N: Dette med forbilder er vanskelig. Jeg tror etter hvert som vi begge har gjort dette ganske lenge så viskes kanskje de klare enestående forbildene litt bort og byttes ut med inspirerende ideologier og måter å jobbe på som vi finner fascinerende.
Jevnt over tror jeg forbildene våre kan være hvem som helst som tør å tøye strikken litt lengre enn alle andre, og som tør å utvikle seg og gå bort fra veiene som kanskje har ført vedkommede til en slags suksess mange andre ville førsøkt mest av alt å holde fast på. Noen som tør å grave litt dypere og skape noe med friksjon og litt vanskelighet i seg. I denne kategorien kan man vel verdsette alt fra Brian Eno og David Byrne via Bon Iver til Karl Ove Knausgård

Hva er det morsomste eller sprøeste dere har opplevd så langt som artister?

N: Enten er den gangen vi ble frastjålet halve riggen vår på vei til konsert og måtte reprogrammere og kjøpe nye instrumenter på veien til Stavanger. Eller så er det gangen Macen min krasjet 20 minutter før vi skulle spille for et fullstappet by:Larm telt og måtte ta taxi t/r Youngstorget og programmere i taxien på vei tilbake for å være på scenen to minutter på overtid med fullt funksjonerende sett. Jeg vet ikke. En av de to. Høy puls og glede over å ha tilbragt noen tusen timer i diverse dataprogrammer.

Kan dere fortelle litt om en av deres beste minner fra en av deres liveopptredener?

N: For meg er et høydepunkt å spille på Paradiso i Amsterdam. En venue som hadde vært på listen min helt siden jeg satt på gutterommet og gledet meg over at de hadde streaminger av så godt som alle konsertene der på nettsidene sine i 2003. Det var også første gang Gard Nilssen bestemte seg for å være med oss på trommer – uten å kunne låtene – for så å spille fletta av oss så voldsomt at både Jon Ludvig og jeg som spiller keyboard i bandet stod og gliste på oss strekkskader i ansiktet.

Hvilke musikalske planer har dere videre i 2016/2017?

M/N: Først og fremst skal vi gjøre vårt for at så mange som mulig hører denne platen som vi har laget. Vi har releasekonsert i Oslo på Parkteatret 21. oktober. Der skal vi gå helt fullstendig bananas og vise frem en nyutviklet livesetup som blir veldig bra. Deretter får vi forhåpentlig turnert relativt kraftig neste år og sett nye steder og nye mennesker rundt om i Europa. I tillegg gleder vi oss til å sette i gang med produksjonen av nytt materiale.