Trevor Powers, mannen bak Youth Lagoon, har alltid vært kjent for sin evne til å skape musikk som balanserer mellom det personlige og det filmatiske.
Med «Rarely Do I Dream» dykker han dypere inn i minner, fortellinger og mytiske skildringer av det amerikanske vesten. Albumet kombinerer filmatiske synther, drivende og herlige rytmer og glimt fra gamle hjemmevideoer, og skaper et lydbilde som føles kjent.
I 2023 gjorde Powers en oppdagelse i barndomshjemmets kjeller i Idaho. En eske med gamle VHS-opptak, der fragmenter av hans oppvekst flimret over skjermen. Opptak av påskeeggjakt, bading og latter i bakhagen smeltet sammen med spøkelsesaktige bilder av et liv som en gang var. «Rarely Do I Dream» fungerer som en musikalsk kollasj av disse minnene, vevd sammen med historier om servitriser, kriminelle og cowboyer fra en fabelaktig amerikansk historieforteller.
Åpningssporet «Neighborhood Scene» setter tonen med sin drømmeaktige atmosfære og en fortellerstemme som minner om en politiradio. Dette skaper en stemning av å være fanget mellom fortid og nåtid. Låter som «Football» og «Speed Freak» balanserer mellom skjørt og hardere rytmiske elementer, mens «Gumshoe (Dracula from Arkansas)» og «Lucy Takes a Picture» har en filmatisk følelse, som musikken til en roadtrip gjennom et slitt amerikansk landskap.
Gjennom albumet blander Powers små litterære fortellinger med egne historier. Dette er mest tydelig i «Parking Lot», hvor en mann med pistol i bildøren og et Playboy under setet blir kronet til konge: «Hail the king of the parking lot, while you’re shopping to steal he will circle the block.» Her kombinerer han skarp observasjon med en nesten tragikomisk fortellerstil.
Powers’ stemme har alltid vært et av hans sterkeste virkemidler, og på «Rarely Do I Dream» glir den mer sømløst inn i produksjonen enn tidligere. Hans karakteristiske skjøre vokal er fortsatt til stede, men nå med en mer kontrollert fremtoning som i enkelte partier minner om Jonas Alaska. Låter som «My Beautiful Girl» viser dette tydelig, der enkle pianotoner understreker en mer moden versjon av Youth Lagoon.
Albumets siste låt gir en fin avrunding når Powers syr sammen temaene med et montage av VHS-klipp over en enkel pianomelodi. Dette er et øyeblikk som minner oss på hvor disse sangene kommer fra, en stemme fanget mellom barndom og voksenliv, mellom myte og virkelighet.