Vaarin slapp nylig sin nydelige EP, «Imaginary Movies» som er denne «Ukens album» på NPS Music.
EPen sikter seg inn mot fantasien din. Mye musikk gjør det tenker du kanskje, men denne er annerledes. Alle sangene er skrevet for filmer som ikke eksisterer. Enda. De må fortsatt lages. Av deg!
Vaarin formidler følelser på en måte bare lukten etter en regnskur om sommeren eller av solkrem en varm sommerdag kan. Våre sanser skaper bilder. Inspirert av melodier i klassisk musikk setter hun sammen ordene enkelt men effektivt, veier dem med en følelse av nostalgi og løfter dem opp med lyse stråler av kveldsol. Vi fortsetter å la oss imponere av denne unge damens talent. Tekstene, melodiene og fantasien hennes som er pakket inn i et drømmende, skjørt, filmatisk og vakkert lydbilde og ikke minst med den fantastiske formidlingsevnen hennes. Vaarin fortjener flere lyttere, mange mange flere fordi musikken hennes berører på så mange plan!
Den første singelen, «Lighthouse» introduserte EPen i april, en sterk metafor om kjærlighet som storm og stille vann, det store havet og det trygge fyret. Den tilhørende musikkvideoen trakk lytteren videre inn i denne verdenen av antagonisme, og viste forlatt mørke og glitrende håp. Den skulle inspirere og motivere lytteren til å tørre å slippe fantasien løs.
Vi tok en prat med henne om blant annet den nye EPen og planene videre fremover.
Gratulerer med EPen, «Imaginary Movies». Kan du fortelle litt om prosessen rundt den?
Tusen takk! «Imaginary Movies» er en samling av låter som er blitt laget de siste årene. Det låtene har til felles er at de alle har en liten touch av filmatisk og cinematisk musikk, samt har vi hatt fokuset på å bevare autentisiteten og mennesket i musikken. For å kunne gi folk et fint utgangspunkt å lage bilder i sitt eget hode mens de hører på. Jeg tok en beslutning om at jeg ønsket å vise frem min mer dramatiske og filmatiske side, og samlet disse låtene sammen fordi det føltes rett. Jeg ønsker at de skulle være ute i verden. Prosessen har skjedd parallelt med både korona, ferdigstillingen av forrige EP og mye sessions de siste 2 årene. Vi har jobbet i ulike studioer som for eksempel Malabar Studio & Propeller Studio i Oslo. Vi har tatt opp stryk, piano, trommer og også et tog som kjørte forbi studio en dag vi spilte inn. Vi bevarte pust og feil i produksjonen, for å gjøre det så ekte vi klarte. Konseptet lagde jeg ut i fra at verden står litt på vent for alle om dagen og det er ikke bare bare å finne nye inntrykk og utløp. Derfor tenkte jeg det kunne være en god idé å la folk bruke fantasi og følelser å lage sine helt egne filmer til låtene. Dette er altså film-musikk til filmer som ikke er laget enda. Kanskje det kan hjelpe eller inspirere noen i en nokså grå hverdag.
Hva handler denne EPen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
EPen handler om ulike aspekter ved å være menneske. Både relasjoner i ulike problematiske og trygge tilstander, enorm kjærlighet/omtanke, havet og vannet og stormene, samt skjønnhet og udyret speilet gjennom ballettdansere og forfatterskap av sin egen «livets bok». Det er om mine tanker og mine opplevelser av verden, men låtene er åpnere enn mine tidligere singler, de spiller mer på friheter, følelsen der og da, og sterk historiefortelling. Jeg ønsker at folk først og fremst skal ta på seg hodetelefonene og legge seg ned et deilig sted, å drømme seg bort. Føle på ting! Føle på noe! Se bilder de kanskje har glemt. Jeg vil formidle følelsen til den som trenger den, rett og slett.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne EPen?
Instrumenteringen er hovedsakelig autentiske instrumenter, mye fiklete lyder og mange lag med atmosfære og følelse. Lydbildet er ulikt på de forskjellige låtene og de bærer litt sin egen identitet slik jeg hører det. «Lighthouse» er lyden av sjø, vann og storm, ved bruk av piano, cello, analoge synther, store trommer, små detaljerte fikle lyder og dynamikk og kraft. «Darling» er lyden av roen. Det trygge inne i hjertene våre. «Darling» er for det meste pianoriffet, cello og atmosfæriske lyder. Samt lyden av toget som kjørte forbi studio på innspillingsdagen. «Darling» er mer en klassisk låt og bygges for det meste på pianoriffet som er hovedtemaet i låten. «Ballet Dancer» er vintage, groove, «Amsterdam-rytme», humpete og flytende. «Ballet Dancer «er en ambivalent låt som går fra et rotete og humpete vers til myk, myk silke i refrengene. «Auteur» er også pianobasert, men noe mer elektronisk. Dette er den mest poppete låten og den har et overraskende brudd i det bridgen kommer inn. Bridgen er i stil med de andre låtene og tilfører filmatisk gnist. «Auteur» har fokus på mye og store trommer og Rhodes-lyd på pianoet.
Det låtene har mest til felles er fokuset på koringer og dynamikk. Det er veldig mye koring både i «Lighthouse», «Auteur» og «Ballet Dancer», og det er utrolig gøy å høre stemmen min i så mange lag, synes jeg. Jeg synes det gir et ekstra gir til produksjonen.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra EPen?
«Darling» er en låt som har vært med meg lenge og det tok meg enormt lang tid å fullføre tekst og bridge på denne. Det er nok den låten som jeg føler snakker fra et spesielt sted inne i hjertet mitt. Den handler om psykisk helse og mennesker nær meg, og da betyr selvsagt låten litt ekstra.
Graceful, stunningly intimate, and radiantly expressive, Vaarin’s breathtakingly beautiful ‘Imaginary Movies’ EP is a haunting soundtrack of light, love, loss, and life.
Hvordan og hvor får du ideer og inspirasjon fra til å skrive låter?
Jeg kan hente inspirasjon fra veldig mange ulike steder. Jeg finner mye inspirasjon fra film og alle disse låtene er skrevet med en faktisk film i hodet. «Ballet Dancer» er skrevet med mye inspirasjon fra «Suspiria» (1977) & «The Grand Budapest Hotel» (2014) som både er filmer som tar for seg det mørke og skumle i det vakre og estetiske. Jeg er opptatt av mennesker, hjernen og psykologi og blir ekstremt inspirert av ting jeg ser, føler og tenker på. Jeg har store følelser og er en sensitiv sjel og da blir inntrykkene veldig store og tydelige temaer for skriving. Jeg elsker å lage konsepter, historier, verdener og jobbe kreativt – det er noe av det morsomste jeg vet. Så jeg blir inspirert av å skrive korte noveller, lese en bok, se på et maleri, møte en kunstner, finne dikt, leke meg på pintrest og drømme meg bort. Det er heller ikke til å legge skjul på at jeg er mest kreativ på kvelden og natten, når jeg får samlet tankene mine litt. Jeg føler hjernen min jobber intenst med å analysere, forstå, skape og føle, og det blir jo en gullgruve med ideer og inspirasjon å hente der.
Hva føler du er det spesielle i Vaarin sitt musikalske univers?
Det er veldig vanskelig å si selv, og jeg oppfatter at folk oppfatter musikken min veldig forskjellig, Jeg vet hva jeg synes er viktig med uttrykket mitt for meg, og det er formidling av tunge følelser og ærlighet. Samt åpenhet om at man kan både være en veldig sterk og hardhudet dame og artist, samtidig som man kan stå i, vise og fortelle folk om det sårbare, menneskelig, vonde og dypeste. Jeg henter mye av min inspirasjon i hvordan jeg selv tenker og jeg er en person som har følt på mye store følelser knyttet til sykdom, død og tap. Og dette gjør at jeg nok alltid kommer til å ha melankolien inne i meg. Men, jeg er en trygg, varm og sterk melankoli.
Beautiful music being made in one house, and angry neighbours in the next. I can imagine characters in a Linebug video being portrayed like this – human life is weird and unexplainable sometimes, but Vaarin helps to make sense of things.
Du formidler følelser på en sterk og følsom måte. Hva er det med Vaarin og formidling av følelser, og har du alltid hatt denne spesielle formidlingskraften iboende i deg?
Jeg startet å skrive musikk året jeg fikk diabetes på barneskolen og det var min måte å få utløp for mine finurlige tanker. Jeg tenkte på hvordan verden var urettferdig og så lite vennlige mot folk, og jeg endte opp med å skrive låter siden den gang. Jeg tror given min etter å formidle følelsene mine kommer fra at jeg føler det så sterkt selv. Jeg kjenner det i kroppen om jeg spiller en konsert og jeg ønsker å eksponere publikummet for de samme følelsene. Fordi jeg tror det er bra å kjenne på akkurat de følelsene i blant. Jeg liker å se folk i øynene, veive med armene og fortelle dem at jeg synger til dem. Jeg står ikke der for meg selv jeg står der for dem, og det er også min jobb å klare å formidle det jeg følte på i studio den dagen på konsert. Jeg er opptatt av å være ekte og ærlig og jeg tror jeg har funnet ut at musikken er der i livet jeg er helt naken og meg selv. Ellers i livet er jeg ganske forsiktig på mange områder og jeg benytter ikke melankolien stort andre steder enn i musikken. Det er mitt språk for å klare å fortelle de store tankene inni meg. Jeg føler jeg har et rom inni meg som aldri går tom for ulike måter å synge og skrive om død, liv og alt imellom på.
Hvis du kunne levd i en annen tid, hvilken tid ville du levd i og hva ville du vært?
Hm.. Jeg tror det måtte blitt rundt 1920-tallet. Da synes jeg alt var veldig vakkert. Jeg har lenge følt at hodet mitt er fra en litt annen tid og jeg tror jeg ville likt å kle meg og bevege meg i en verden med jugendstil (art nouveau). Hovedideen på slutten av 1800-tallet var å skape kunst basert på naturlige former, som for eksempel blomster og planter. Om jeg ser kunst, bilder eller dokumentasjon av tankene på denne tiden resonnerer det sterkt med meg og min idé om verden.
Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Min sterkeste side som artist er at jeg både tenker konkret og massivt på samme tid. Jeg er opptatt av både detaljer men også det store bildet, hele historien og alt rundt. Jeg er en uredd type på veldig mange områder men også irrasjonelt redd på andre. Jeg er veldig uredd når det kommer til å være åpen om vanskelige ting, være streng med kollegaer, ha store drømmer, være spontan, hoppe fra et fjell, operere uten bedøvelse og føle meg hjemme på scenen. Men jeg er ganske redd dyr, døden, sosiale lag, fremtiden og å kjøre bil.
Hvordan er en vanlig dag i Vaarin sitt liv?
Jeg står opp vanligvis i grei tid. Jeg har blitt bedre med årene til å sove på natten og i disse dager sover jeg supergodt, så da blir det en tidlig fin morgen. Jeg sjekker mail og Instagram på mobilen og hopper i dusjen med en gang. Etter dusjen tar jeg på meg en stripete jakke og en stripete bukse og putter litt fuktighetskrem i mitt trøtte tryne. Deretter lager jeg frokost med knekkebrød og dansk gräddost (samt flere liter Pepsi Max) og så setter jeg meg ned i sofaen med musikk på øret. I disse dager foregår alt av studiet over zoom og også sessions med produsenter. Derfor setter jeg meg ofte klar for enten en time i låtskriving faget eller i session med en kompis.
Jeg starter å jobbe med musikk i det sekundet jeg står opp og om jeg har en dag fri for møter og andre gjøremål, er det det jeg bruker tiden min på. Jeg skriver en tekst ferdig, hører på en demo, prodder og tar opp vokal osv. Jeg pleier å møte en venninne for en kaffe i løpet av dagen om restriksjonene tillater det. Til vanlig ville jeg hengt på skolen og vært uhyre mer sosial, samt hadde jeg nok tatt litt flere pauser fra musikken enn jeg gjør nå i disse tider. Nå ferdigstiller jeg en bachelor-oppgave i musikk og er på siste runde her i dette sekund. Jeg legger meg ofte i grei tid og sniker meg til å se en fin film før jeg sovner stille inn (litt for sent).
Hva er din favorittrett og kan vi få oppskriften?
Det må nok bli pasta, laks, fløte og fennikel.
- Stek laksefilet i en stekepanne i litt meierismør og evt. hvitløk
- Skjær opp fennikel og champignon i mindre biter og legg i pannen sammen med fisken
- Hell over masse fløte og krydre med havsalt, nykvernet pepper og friske urter
- La det stå og surre til fløten har tatt til seg masse av de gode smakene
- Kok pasta etter ønske!
Har du et spesielt øyeblikk eller minne du har opplevd i forbindelse med et møte med dine fans som du har lyst til å fortelle om?
Jeg har fått så mange fine og sterke meldinger fra lyttere i det siste og alle varmer like mye. Jeg har ikke fått spilt konserter og møtt så mange av lytterne enda, og det synes jeg er skikkelig synd. Jeg husker jeg møtte en jente på en spillejobb som jeg kommuniserte med øynene med under hele konserten. Hun kom bort og ga meg tårer, klem og enorm tillit. Jeg kommer aldri til å glemme det øyeblikket.
Har du en eller annen gang opplevd et spesielt øyeblikk eller minne med en artist som du selv er fan av som du vil fortelle om?
Jeg kommer aldri til å glemme min første konsert i operaen med Susanne Sundfør. Hennes stemme pakket inn i en slik akustikk det er mildt sagt overveldende. Jeg følte det i ryggmargen og opplevelsen sitter til den dag i dag.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det er så vanvittig mye bra! Jeg har hørt mye på Ane Brun sine to nyeste album, Ine Hoem, Bel Canto, Thomas Dybdahl, Gåte & Red Moon’s nye EP-singler. Jeg er en stor fan av stemmer med karakter og disse er noen av de jeg aldri slutter meg å fascinere meg over. Jeg har også hørt en del på Odd Nordstoga i disse dager for han treffer noe i meg med tekstene sine nå for tiden. Han gjør meg trygg og mindre stresset og i tider hvor jeg ikke har fått se besteforeldre har han vært en skulder å gråte på. Fant nylig en norsk folk-artist under artistnavnet Louien og hun er en av mine nye absolutte favoritter – hun treffer meg så vanvittig!
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Jeg synes det er veldig vanskelig å velge når det er så mange bra låter som fortjener oppmerksomhet. Jeg har gått etter magefølelsen og håper at listen fører lytteren gjennom en reise.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det må være å synge med Drammens Symfoniorkester for to år siden. Det var en drøm som gikk i oppfyllelse! Det var en ære og jeg tror jeg aldri har vært så overveldet av følelser som da. Drømmer tilbake til den kvelden veldig ofte i tider som dette.
Hvordan har covid-19/korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Korona har vært både lett og vanskelig. Det er jo ekstremt trygt å bo i Norge i en slik situasjon og det har jeg lent meg mye på. Jeg satte meg ned her om dagen og ble rørt over alle i helsetjenesten som ofrer og jobber for livet og fellesskapet. Så jeg har vært mye rørt i denne perioden. For selv om det er tøft og ekstremt kjedelig kanskje, så tenker jeg ofte at det er så mange mennesker som har det verre. Jeg hadde ingenting på spille før korona og jeg har brukt tiden godt på å lage masse musikk, ta vare på meg selv og planlegge. Jeg har troen på 2021 og jeg håper å slippe enda mer musikk. Jeg driver og ferdigstiller et mindre prosjekt til og et album som jeg håper at jeg får realisert i løpet av året. Jeg har så mye å gi og jeg gleder meg til den dagen jeg kan se publikum i øynene og føle sammen igjen. Vi er jo ment for å være sammen og nære!!! Så jeg krysser fingrene og jeg jobber intenst på for å bare slippe så mye musikk som mulig. Skapergleden og kreativiteten håper jeg aldri dør.
