Tove Bøygard har gitt ut 6 plater med eget materiale. Hun ble spellemannsnominert i kategorien country med duoen Bøygard i 2014 for platen «Blågras på Skrindo», produsert av Jonas Fjeld.
I 2017 ga hun ut den svært kritikerroste platen «Blåe Drag», og nå er oppfølgeren «Jord» her. Albumet ble sluppet først fysisk i desember 2018, og digitalt nå i januar. Dette albumet er i likhet med «Blåe Drag» spilt inn i Kleiva Studio med Freddy Holm som produsent og strengemester, og har allerede høstet ovasjoner fra en samlet musikkpresse hvor en rekke anmeldere har trillet 6 på terningen.
Vi tok en prat med Tove om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Jord» som du har fått strålende anmeldelser for. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Takk! Det har vært en intens periode fra låtskriving til ferdig skive. Jeg ga ut «Blåe Drag» i 2017, og «Jord» kom fysisk ut i 2018, så det har vært en fortettet prosess både med skriving og utgivelse, akkurat slik jeg liker det. Låtene skreiv seg nesten sjøl da jeg fant ut at plata skulle hete «Jord», nærmest et konseptalbum der Jord er et gjennomgående tema, fra det helt nære til å legge hendene i mold til klode og moder. Selve innspillingen gjorde vi live på tre dager i Kleiva Studio. Jeg har med meg verdens beste band, med Freddy Holm som produsent og strengemester, og Jørun Bøgeberg på bass og Eivind Kløverød på trommer. Jeg kommer med låta og spiller den på kassegitar i sofakroken hos Freddy, og alle tre gutta er med og arrangerer og kommer med innspill, så går vi ned i kjelleren i studioet og speller den rett inn. En herlig og intens prosess som er pur lykke sammen med denne gjengen.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Jord er som sagt et konseptalbum der elementet jord går igjen som en rød tråd. Her er tanker rundt å flytte hjem til småbruket i Hallingdal (Jord), en hyllest til småkårsfolk gjennom livsfortellinga til en far, «ein småbrukar-og fabrikkarbeidar frå skrinn jord i Votndalen» (Småkårstestament), ei undring over den voksende egoismen og høyrepopulismen i verden (Hjarte), et sjelsettende møte med den omreisende som ilner til grasrot- og klassekamp (Ferdamann), en fortelling om bygdedyrets knugende grep (Mink), om vår streben etter å finne jordisk lykke og aldri bli helt fornøyd (Lukka) og om den største og altoppslukende leiken (Kjær Leik). Jeg har skrevet alle låtene bortsett i fra «16 Tonn» som er en omdiktning av den legendariske, gamle gruvearbeiderlåten «Sixteen Tons» og låten «Rokk Ved Meg» som er Toves versjon av Dylan/Secor-låten «Wagon Wheel».
Tove Bøygard står fjellstøtt i eget jordsmonn – Terningkast 6
Hver låt får leve sitt liv på denne plata, og sjangermessig varierer det fra countryviser til countrypønk. Jeg hadde mine år i pønkband på Blitz, og tar med meg denne befriende energien i låtene «Stilla» (om lengsel) og «Fjør» (om å møte en hane som er høy på seg selv og som kunne hatt godt av å dele litt med andre). Visu og pønk går ut på akkurat det sama; tre grep og sanningi midt i trynet!
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Jeg vil ha det røft og ekte, organisk og spelt. Det får jeg av gutta mine, de er guder på sine instrumenter og har en enorm musikkforståelse, er idèrike og meget gode arrangører alle tre. Freddy er et helt strykeorkester i seg sjøl, han arrangerer og spiller hele strykearrrangement, usedvanlig vakkert og alltid riktig for låta. Han spiller alle slags instrument, han er helt rå den mannen. På denne skiva spiller han på minst 13 instrumenter: Akustisk gitar, elektrisk gitar, mandolin, banjo, lapsteel, pedalsteel, dobro, tangenter, autoharpe, fiolin, bratsj, cello og munnspill, i tillegg korer han svært vakkert. De to andre er like rå på sine instrumenter, de kan spille hva som helst. Og det har jo også gjort skiva til en sjangeroverskridende plate, her er elementer fra rock, viser, pønk, country, folkemusikk og alt der i mellom. Vi var opptatt av å finne hver låt sitt eget liv, helt fritt, uten å tenke noen bås. Det er befriende og forløsende og har gjort plata til en musikalsk reise gjennom mange landskap.
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg har et sterkt fokus på tekst, og tror nok at det er det som først og fremst skaper mitt uttrykk, mine tekster på hallingdialekt. Og så er jeg ikke redd for å blande mange ulike sjangre, jeg bruker hele bakteppet mitt, som innebærer alt fra skillingsviser til beinhard pønk.
Dette blir en krystallklar 6’er fra meg!
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
Her må jeg nok svare alle, men skjønner jo at dere vil at jeg skal plukke ut noen av dem. «Småkårstestament» er en låt jeg har ønsket å skrive lenge, en hyllest til de tause sliterne, til de som holder hjula i gang, til de som aldri får heder og ære eller navnet sitt på trykk. Da jeg skjønte at jeg kunne skrive denne låten ved å fortelle historia til far min, så skrev sangen seg sjøl.
«Mink» er en låt med dobbel bunn. Det er historien til et nært familiemedlem, som lot seg kneble av bygdedyret, som aldri fikk leve det frie livet eller følge sine drømmer. Sangen er en oppfordring om å slippe alle fri, både mennesker og dyr, og når jeg synger «Me har slept minken fri, me har rivi alle bur» så er det også helt konkret et oppgjør med dyr i bur.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har vært et bra år. Jeg har spilt over 80 konserter og har gitt ut et album som er blitt svært godt tatt i mot, så ja, jeg har definitivt hatt et bra år.
Hvem er Tove Bøygard og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Jeg er ei landsens jente som rømte fra bygda som 17 åring, først til en hesteranch i USA og deretter til pønkmiljøet på Blitz. Jeg ble sosialarbeider og har jobbet over 20 år på gata i Oslo med stoffmisbrukere og prostituerte. Jeg skreiv min første sang som 8-åring, ei politisk vise om fraflytting fra bygde-Norge. Jeg lærte å spille gitar av Arne Moslåtten (Hellbillies), og har spilt og sunget siden jeg var 6-7 år gammel. Jeg har gitt ut 7 album med eget materiale, tre av de med min søster i duoen Bøygard, tre som soloartist og en med hallingpønkbandet PearlyCatz. Jeg hadde mine år på Blitz hvor jeg lærte at har du noe å melde så er scenen din! Jeg har alltid hatt et pønkband på si, men med «Jord» føler jeg at min vise-country-verden og pønk-verden er forent.
En innspilling av internasjonalt format – intimt og storslått – Terningkast 6
Du har som sagt en fortid fra Blitz hvor du bl.a. spilte i et pønkeband. Kan du fortelle litt om det, og hva du mener er likhetene og forskjellene mellom punk og vise?
Jeg kan tilføye at for meg er veien kort fra viser til pønk, det er tre grep og tekster med mening og innhold, forskjellen ligger i hvor fort du speller. Pønk er viser spelt jævlig fort. Noe av det viktigste jeg lærte på Blitz var selvtilliten i at så lenge du hadde noe på hjerte så meld det musikalsk, ikke sitt å vent til du trur du er god nok på gitar, du er god nok nå.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Anne Grete Preus, Ole Paus og Thåstrøm på tekst. Patti Smith og Lucinda Williams på uttrykk, og Bruce Springsteen, på alt, inkludert hans arbeiderbakgrunn og arbeidshestmentalitet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Ja, det er veldig mye bra norsk musikk!!!!! Og jeg føler ikke at jeg klarer å følge godt nok med! Jeg er spesielt opptatt av norsk tekst, og det er utrolig gøy å se at så mange av de nye låtskriverne og artistene bruker norsk, på alle dialekter og innenfor alle sjangre.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det mest spesielle var da jeg fikk æren av å dele scene med selveste Buffy Sainte-Marie langt inne i fjellheimen i Ål i Hallingdal. Det var magisk, og hun var en usedvanlig hyggelig dame.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg har hatt mange fine opplevelser fra konserter gjennom Rikskonsertene og DKS (Den kulturelle skolesekken) i det ganske land. Jeg har en forestilling som handler om rus, psykisk helse og mobbing som jeg spiller i ungdomsskolene, og jeg har mange ganger opplevd sterke og fine møter med elever etterpå. De kommer til meg og sier: «Du sang jo om meg, du», og de vil snakke om ting de sliter med i livet og på skolen.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Da hadde jeg valgt Anne Grete Preus, fordi hun er og har alltid vært et forbilde for meg, på skriving, på gitarspill og på fremførelse. Hun er en dronning.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Oj, må jeg det? Ok, jeg har litt kjole-mani. Jeg elsker kjoler, og siden jeg er i mot forbrukssamfunnet vårt, er det ikke bra. Jeg trøster meg med at jeg er spesielt glad i vintage-kjoler, og derfor ofte også kjøper brukt.
Dronninga Av Hallingdal – Terningkast 6
Hvilket scene i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Jeg drømmer selvsagt om å spille avslutningskonsert på Øya-festivalen.
Et av de aller fineste stedene jeg har spilt er på Karlsøyfestivalen, den festivalen har alt, den flotteste naturen og de beste folka, ekte hippieånd.
Hvor kan publikum oppleve deg spille live fremover, og hva kan publikum forvente seg på en konsert med Tove Bøygard med band?
Jeg legger ut på turnè i mars, med verdens beste band; Freddy Holm, Eivind Kløverød og Jørun Bøgeberg. Folk kan vente seg en berg – og dalbane-konsert, der det rocka er enda råere og det sørgmodige enda tristere enn på plate. Jeg kan love gnistrende konserter med total tilstedeværelse, en musikalsk opplevelse som setter spor!
Hvilke planer har du videre i 2019?
Jeg satser på full festivalsommer, jeg er klar som et egg for å innta festivalene i det ganske land! I tillegg til bandkonsertene skal jeg gjøre noen solokonserter, og jeg regner med det vil dukke opp noen eventer etter hvert. Jeg skal ut på skolekonsert-tur med min makker Jørun Bøgeberg, og jeg kommer sikkert til å spille flere konserter med show-bandet Engla & Banditta.
