Rockepoeten Tom Roger Aadlands nye album «Songfugl» har fått strålende kritikker, og singelen «Alle dei i ei» er spillelistet av NRK P1, og vi i NPS-redaksjonen falt også for denne vakre perlen, og valgte den ut som «Ukens single» hos oss da den ble sluppet som single tidligere i år.
Dette albumet både berører og begeistrer fordi det Tom Roger holder på med er stor låtskriverkunst, og det er ikke uten grunn at han blir omtalt som en av våre aller beste låtskrivere og sangere.
På dette albumet synger han om både naturen og kjærligheten på en melodiøs, varm og god måte. Tom Roger sier selv at dette nok er hans lyseste og varmeste album til nå, og egentlig et veldig naturlig steg videre etter mørket i albumet «Rapport frå eit grensehotell». Han kaller seg en optimistisk melankoliker og det merkes også i hans tekster og musikalske uttrykk, og han har selv uttalt at han ser lys og mørke i nesten alt, og slikt blir det gode låter av som både du og jeg kan nyte på en av Tom Rogers sine plater, og dette albumet er intet unntak. Albumet består av alt i fra vakre følelsesperler som «Alle dei i ei», «Om du var ein songfugl» og «Det vakraste ordet» til den mer friske «Moskusen på Dovre» eller på hans hyllest til landsdelen hvor han har vokst opp i låten, «Vestland, Vestland».
Kritikerne er samstemte og lovordene hagler inn som: «En av landets beste sangere og låtskrivere», hevder Dagsavisen, og triller en femmer. Det samme gjør NRK P1 Norsk på norsk, og som mener «Alle dei i ei» er «en sjeldent vakker kjærlighetserklæring». «Gjennomgående lunt og varmt, om han synger om natur eller mennesker», skriver Dagbladet og anbefaler albumet.
«Songfugl» er produsert av Lars Voldsdal og innspilt i Velvet Recording med et stjernelag av musikere som Kjetil Steensnæs, Sigbjørn Apeland, Tor Egil Kreken og Erland Dahlen. I tillegg medvirker en rekke spennende gjesteartister. Lise Voldsdal har laget strykearrangement til halvparten av låtene, stilsikkert fremført av Oslo Strings. Hellbillies’ Lars Håvard Haugen spiller gitar på «Moskusen på Dovre», mens Anne Lise Frøkedal synger duett med Tom Roger på «Skal eg tilgje». Den klassiske pianisten Ingrid Andsnes medvirker på albumets lengste og musikalsk mest ambisiøse spor, «Det vakraste ordet».
Tom Roger Aadland styrker stadig inntrykket av å være blant landets beste tekstforfattere. Albumet «Blondt i blondt» ble rost opp i skyene av kritikerne og kåret til Årets Album av NRK P1 Norsk på norsk i 2016. Samme år var han tekstforfatter på Hellbillies’ albumsuksess «Søvnlaus». På «Songfugl» viser Tom Roger at han også har teft for gode melodier. Han er fra før av kjent for radiolåter som «Min beste ven på ein dårleg dag» og «Eg må ha deg». Vi tok en hyggelig prat med Tom Roger hvor vi snakket om det nye albumet, men også om emner som bl.a. kjærlighet og mat. 20. mars skal Tom Roger og hans band ha konsert på John Dee i Oslo, og hvis du har lyst til å vinne billetter til den konserten og i tillegg vinne en signert cd eller vinyl bør du delta i konkurransen under så er kanskje du en av de heldige som kan oppleve denne eminente musikeren og låtskriver på scenen med hans flotte band.
Gratulerer med ditt 7. studioalbum «Songfugl» som du har fått flotte anmeldelser for. Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Grunninnspillingene til albumet ble gjort i januar i fjor, med det samme bandet som spilte på de to foregående platene mine, «Rapport frå eit grensehotell» (2015) og «Blondt i blondt» (2016). De er: Kjetil Steensnæs (gitar, pedal steel m.m.), Tor Egil Kreken (bass, banjo m.m.) og Erland Dahlen (slagverk, perkusjon m.m.). Jeg kom til innspillingene med tekster, melodier og akkorder, men med et ganske åpent sinn om hvordan det skulle låte til slutt. Kjemien i bandet er veldig bra, og for tredje gang opplevde vi at sangene begynte å leve sitt eget liv i studio. Senere hentet vi inn gode venner til å løfte låtene ytterligere. Lise Voldsdal lagde flotte strykearrangement til flere av låtene, som Oslo Strings spilte inn. Vi spilte inn Sigbjørn Apelands trøorgel på et bedehus på Vestlandet og Ingrid Andsnes’ flygel i Quislings gamle musikkrom i Villa Grande på Bygdøy. Jeg var også så heldig å få Anne Lise Frøkedal til å synge duett med meg på «Skal eg tilgje». Søsteren hennes, Linn (fra det spennende bandet Misty Coast), synger forresten på «Lagnaden sin vri» på «Blod på spora», så jeg må være en av relativt få artister som har sunget duetter med to søstre. Helt til slutt stakk Lars Håvard Haugen innom og spilte gitar på «Moskusen på Dovre» – den mannen lever og puster musikk.
Tom Roger Aadland viser seg igjen som en av landets fineste sangere og låtskrivere…Aadland er i ferd med å fri til et større radiopublikum
Hva handler dette albumet om, er det en rød tråd og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Da jeg skrev og valgte ut låtene, hadde jeg ikke i tankene at det skulle være en rød tråd på albumet. Det vil si, jeg hadde lyst til å lage et kort, konsist og melodisk orientert album, men jeg ble egentlig overrasket da jeg så hvor lyst albumet ble. Nå ser jeg at albumet faktisk handler om kjærlighet, og ikke bare om lengselen etter kjærlighet, men opplevelsen av det. Albumet starter med en kjærlighetserklæring til Vestlandet, der jeg vokste opp, og fortsetter med en kjærlighetserklæring til kona mi – og kanskje til alle kvinner. Det er interessant at jeg hadde en magefølelse på at jeg ville ha en rød bakgrunn på coveret. Jeg liker vanligvis alle avskygninger av blått, men rødt er jo som kjent kjærlighetens farge.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?
Jeg har egentlig et sterkt forhold til flere av låtene på albumet. Jeg ble for eksempel overrasket over hvor sterkt jeg følte for teksten i «Vestland, Vestland» da jeg skrev den. Det er jo en patriotsang langt utenfor min komfortsone. Jeg må også si at når jeg synger «Alle dei i ei», vel, da føler jeg at jeg gjør litt nytte for meg på kloden.
‛Alle dei i ei’ er en sjeldent vakker kjærlighetserklæring…‛Det vakraste ordet’ er en bauta av en låt… Førti minutter er mer enn nok bevis for Aadlands fortsatt imponerende tekstunivers og meloditeft
Hva vil du si er forskjellig fra dette albumet i forhold til dine tidligere utgivelser.
De to store musikalske heltene mine da jeg var 13-14 år, var Beatles og Dylan, og man kan vel si at Beatles «vant» på denne platen. De fleste av sangene er skrevet ganske hurtig og inspirert, og musikken og teksten er skrevet samtidig, for ellers skriver jeg ofte teksten først. Dette gjør at det er en spesiell, lysere, «musikalsk» energi på dette albumet – musikk løfter. Når kona mi ser at jeg har en dårlig dag, sier hun, «Sett deg ned og spill litt gitar!» – og det hjelper – alltid. Det at det melodiske er sterkere til stede i disse sangene påvirket oss nok i studio, og det er interessant at produsent Lars Voldsdal og jeg begge tenkte at på dette albumet måtte vi bringe inn strykere. Så det er nok mitt lyseste og varmeste album, og egentlig et veldig naturlig steg videre etter mørket i «Rapport frå eit grensehotell».
Du er en av våre aller fremste tekstforfattere, hvordan er din tekstforfatter-hverdag , og er du mer kreativ til å skrive på spesielle tider av døgnet?
Jeg er A-menneske og skriver mest og best tidlig om morgenen, fra klokka seks til elleve om formiddagen. Her må jeg nevne at jeg tror særlig de tidlige morgentimene er like sterkt knyttet til natten som til dagen. Jeg skriver nok best når jeg er fokusert, og det er mange forskjellige ting som kan hjelpe deg å fokusere: Sorg, glede, bevegelse og omgivelser. Jeg ser at jeg unngår ”skrivestuer” og har behov for ikke å være under press når jeg skriver. Musikken og litteraturen har for meg alltid vært et fristed, og jeg tror det er viktig at jeg beholder den innstillingen selv om det har blitt yrket mitt.
Dette er stor låtskriverkunst…Mannen er vaksinert mot å komme med svake skiver
Du har uttalt at du ser lys og mørke i nesten alt. Kan du utdype litt mer hva du mener med det, og hvordan dette i så fall påvirker din musikk?
Vi ønsker oss jo den rene gleden, uten skygge av tvil eller bekymringer, men jeg er skrudd sammen slik at jeg ser nyansene av ”det andre” i alt jeg opplever. Det gjør at jeg opplever mange gleder med melankolsk ettertenksomhet, men det gjør også at jeg er optimist når ting går i svart rundt meg. Når jeg er ute og reiser, ser jeg ofte på boligannonsene og jeg lager små historier om hvordan livet ville vært i Firenze eller på Nesna. Så jeg er kanskje en optimistisk melankoliker.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Et høydepunkt det siste året har vært å ferdigstille «Songfugl». Da vi hørte «Det vakraste ordet» i studio for første gang, med alle instrumentene; flygel, strykere, pedal steel, banjo, gitarer, perkusjon, det var et kick. Ellers hadde jeg en veldig fin julefeiring i Sør-Afrika, og en fantastisk tur til Sri Lanka i januar, sammen med kona mi, Eyrun.
En god artist er blitt enda bedre…Tekstene er lysere og musikken er mer energisk, uten at han har mistet det som gjorde ham spennende i starten
Hva liker du å gjøre på fritiden, og hva er ditt forhold til matlaging og hva liker du i så fall å lage?
Jeg har nok en ganske flytende grense til ”fritid”. Jeg liker veldig godt å lese, og det er jo både faglig påfyll og distraksjon fra livets krav. Jeg er også veldig glad i naturen, men kommer meg ikke ofte nok ut når jeg er i Norge. Er mye flinkere til det når jeg besøker kona i Sør-Afrika. Jeg liker godt å lage mat, gjerne vegetarisk og godt krydret. Jeg lager en 100 % naturlig tomatsuppe som pleier å høste skryt. Den er veldig enkel å lage: tomater, gjerne gulrøtter for ekstra «varme», salt, eventuelt chili. Serveres gjerne med nystekt focaccia, som også er en sikker vinner på repertoaret mitt. (Mel, gjær, vann, olivenolje, salt.) Jeg smakte indisk mat for første gang i London på midten av åttitallet, og det var faktisk en liten åpenbaring av hva verden kan by på. Jeg er fortsatt fryktelig glad i indisk mat, som smaker aller best i London og Durban (og helt sikkert i India, men der har ikke jeg vært – ennå).
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Enig, mye bra norsk om dagen. Jeg liker ofte å høre på ting som ligger litt utenfor min egen musikalske bakgård. Jeg er fascinert av den episke popen til artister som Aurora og Sigrid. Det er en livsbejaende energi i den musikken som tiltaler meg. Jeg hørte Trygve Skaug på en intimkonsert for et par måneder siden, og falt veldig for han også.
Gjennomgående lunt og varmt, om han synger om natur eller mennesker. Hør ‛Alle dei i ei’ og smelt litt, du også…Anbefalt
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Jeg blir grepet av det jeg vil kalle «ren musikk», der musikken flyter uanstrengt mellom utøver og lytter. Jeg finner dette hos mange forskjellige musikere og komponister: Stravinskys «Vårofferet» dirigert av Bernstein, Bachs «Goldbergvariasjonene» spilt av Glenn Gould, Van Morrison som aldri blir ferdig med å synge «just one more time» under «Caravan» på «The Last Waltz». Musikken er for meg det beste «beviset» for en åndelig dimensjon i verden, og jeg blir dratt mot de øyeblikkene og de utøverne.
Hvilket forhold har du til natur og kjærlighet og hvordan inspirerer det deg til å skrive låter?
Hehe, du har sikkert lagt merke til at de to temaene går igjen i sangene mine, ja. Jeg vet ikke helt hvorfor naturen er så viktig for meg, det har kanskje med at jeg vokste opp i en bygd på Vestlandet, med naturen tett innpå. Fjorden foran, fjellene bak, et digert grantre rett utenfor vinduet på gutterommet. Kjærligheten er et mysterium som jeg aldri blir ferdig med. Jeg føler det er en eller annen viktig sammenheng mellom natur og kjærlighet, som jeg forsøker å finne ut av. Det er jo letingen som blir til sanger. Om jeg hadde funnet svaret, hadde jeg sikkert ikke skrevet flere sanger (det kommer jo ikke til å skje, så slapp av, kjære publikum).
Imponerende overbevisende…En egen levende tilstedeværelse i framføringen, mye sterkere enn noensinne…internasjonalt nærmere Tom Petty enn Dylan
Kan du fortelle litt om en av dine beste minner fra en av dine liveopptredener?
På den aller første turneen med mine egne sanger, i Sør-Afrika i 2003, spilte jeg i Durban, den vakre byen ved kysten av Det Indiske Hav. Sør-Afrika har sterke tradisjoner for det man kan kalle spontan flerstemt korsang, og da jeg sang Dylans «Just Like a Woman» som ekstranummer, og publikum sang med flerstemt og vakkert på refrenget, da følte jeg definitivt at det var jeg som mottok og de som gav.
Du er ute på turné for tiden, og den 20. mars skal du spille på John Dee i Oslo. Kan du fortelle litt om turneen og hva publikum kan forvente seg på en konsert med deg?
Nå i mars har jeg vært på turné med et fantastisk band bestående av Kjetil Steensnæs (gitar), Kristian Kvalvaag (gitar), Ruben Oma (bass) og Karl Oluf Wennerberg (slagverk). Med et såpass rikt produsert album som «Songfugl», er vi nødt til å gjenskape låtene med andre betoninger live. Jeg tror låtene er mer rocka og kanskje enda varmere på konsert. Vi spiller også mye fra «Blondt i blondt», og f.eks. «Leopardskinnsbunadshetta di» er en liten happening, forskjellig hver kveld! John Dee blir bra.
Velprodusert, smidig og velspilt. Tom Roger Aadlands sjuende studioplate er kanskje blitt hans mest standhaftige og selvsikre – og emosjonelle
Hvilke musikalske planer har du videre i 2018?
Planene for 2018 er egentlig bare å spille mest mulig konserter. Det blir mye solokonserter nå, men jeg skal også spille mer med bandet, bl.a. på Poesifestivalen i Ulvik i september. Ellers har jeg alvorlige planer om et eller to musikalske prosjekter som involverer Sør-Afrika og Irland neste år, og jeg vil prøve å få landet noen av de ideene. Jeg skriver jo mer eller mindre hele tiden, og jeg har allerede skrevet halvparten av låtene til en oppfølger til «Songfugl». Selv synes jeg de nye låtene er blant de beste jeg har skrevet, så vi får se.
