Vi har tatt en prat med den elektroniske premissleverandøren Terje Sæther om et meget produktivt 2018, begrepet «EDM» og favoritter fra inn og utland. I tillegg serverer han en personlig spilleliste full av gull og overraskelser.
Terje Sæther er en norsk produsent og DJ som har skrudd røff, mørk og groovy housemusikk siden 2001, og som har gitt ut musikk på en etter hvert lang rekke internasjonale labels. Han elsker å gnikke og skru på en deilig synth-knott og kan bli blank i ørene av en mørk bass og spretten groove. Musikksmaken spenner fra 70-tallets fete rock, via 80-tallets glatte synther og innom nesten alle former for elektronisk musikk som stammer fra støvete bokser som lager raffe lyder. NPS har promotert og inkludert Terje´s musikk i våre spillelister i en rekke år allerede; han er rett og slett en av landets mest stabile leverandører av elektronisk kvalitet og har hatt et sykt produktivt 2018 så langt.
I skrivende stund topper han vår spilleliste Norsk Elektronika med den nye driveren «White Madness» som han har gjort med kompis og partner in crime TD. Samtidig er det umulig å snakke om Sæthers katalog uten å nevne progressive enere som «Swazi Pulp» og «Microthermal», eller technoflørten «Octoham». Vår fascinasjon for Terje´s dype og drivende snert gjorde at vi tidlig hadde han på blokka over artister vi må få en 20+5 spilleliste av. Det er en glede å dele hans spilleliste med våre følgere; her vil du garantert finne noen nye favoritter!
Du har hatt et svært travelt 2018 så langt, med intet mindre enn 6 single/EP utgivelser under beltet. Hva vil du selv karakterisere som årets musikalske høydepunkt og hvorfor?
Jeg tror nok ”The Late Escape”-EP’en med TD har vært et høydepunkt hittil. Tomas er en veldig flink produsent og vokalist og det var gøy å jobbe med ham. Manual Music er et supert label og Paul og gjengen fikk skapt mye oppmerksomhet rundt utgivelsen og fikk samlet mange flinke remixere.
Fortell oss litt om din egen reise inn i elektronikaens vidunderlige verden; hva dro deg inn, og hvordan ble du introdusert og interessert i å produsere egne ting?
Den første 12-tommeren jeg kjøpte var Pet Shop Boys’s “West End Girls”, og det fikk meg hektet på remixer, vinyl og lyden av synther og trommemaskiner. Jeg begynte å lage egne mikser og edits med en gammel Marantz kassettspiller som hadde en mekanisk pauseknapp. Etter hvert oppdaget jeg bl.a. Leftfield, KLF og The Prodigy og skjønte at det var i elektronisk musikk fremtiden lå.
Du befinner deg ofte i den noe mørkere og dypere “progressive sfæren”, der rytmen og bassen er mer sentral enn melodilinjene. Hva er det som har trukket deg i den retningen og hvordan vil du egentlig beskrive din egen musikk?
Jeg har alltid blitt trukket mot mørkere og mer melankolsk musikk. Jeg synes det er mer interessant. En av mine tidlige og evige favoritter er The Cure, og de har på en måte satt standarden for hva slags stemning jeg liker best. Men tidlig på 2000-tallet oppdaget jeg det som ble kalt progressiv house, og følte at det var en sjanger jeg hadde lyst til å produsere. I tillegg til at rytmikk, basslinjer og atmosfærisk sound gir meg mer enn melodilinjer når det gjelder musikk for de mørke rom.
Valg av utstyr er en evig kilde til debatt i elektronikamiljøer. Hvilke tre myk/hardvare dingser er uunnværlige for deg i dine produksjoner som du kan anbefale videre?
Bortsett fra Hackinoshen min, blir det nok Ableton Live, mine kjære Focal CMS 65 monitorer og Novation Bass Station II.
Når det kommer til valg av DAW sverger Terje Sæther til Ableton (Video: «What is Ableton Live»?).
Uttrykket “EDM” er relativt betent. Hvordan ser du på kommersialiseringen av elektronika og den “nye norske vinen” (Kygo, Alan Walker etc.)?
Jeg er ikke spesielt glad i noen av dem, men de er ikke relevante for meg. Jeg tenker på den musikken som vanlig popmusikk, det er bare synd at når man forteller at man produserer elektronisk musikk, får man alltid spørsmålet ”sånn som Kygo?”. Det er også synd at når P3 får spørsmål om hvorfor de ikke spiller house, techno og elektronika (og sparker supre folk som Abstract og Dj Friendly), er svaret ”vi spiller jo Kygo”.
Du jobber også med lyd på TV-produksjoner. Hva er forskjeller og likheter hvis du skal sammenligne det å jobbe med egen musikk og etterarbeid av TV-innhold? Er det noe du har lært, noen spesifikke erfaringer, som du har utnyttet som musikk-produsent i ettertid?
Det har vært mest lærerikt i forhold til miksing som håndverk. Jeg tror det er en fordel å jobbe med lyd som ikke har så mye med hva man produserer selv. Hadde jeg jobbet i lydstudio som musikktekniker eller produsent, tror jeg at jeg hadde vært lei musikk når jeg kom hjem.
20+5 spillelisten din gir oss et deilig innblikk i dyp, norsk elektronika, men det er også et par interessante valg som vekket vår nysgjerrighet. Kan du fortelle oss bakgrunnen for inkluderingen av følgende låter: Lucky Lips – In The Graveyard, og I Lit The Sun – Trust In Lies?
Malin Pettersen, som jeg har jobbet litt med – for eksempel ”Scared” (hvor Of Norway har laget en legendarisk 24 minutters rework), er en god venninne av meg, og hun er sanger og låtskriver i bluegrassbandet Lucky Lips. Jeg har fulgt dem omtrent siden de startet, og synes de er en superflink, hardtarbeidende gjeng. I tillegg lager de knall bluegrass. I Lit The Sun er et veldig bra metalband fra Tønsberg som fortjener all den oppmerksomheten de kan få. Jeg har også laget en techno-remix av den låten som aldri ble gitt ut (som du kan høre her).
Spillelisten åpnet også ørene våre for to nye bekjentskaper for vår del; Feda Curic og TD. Fortell oss litt om hvordan du kom over deres musikk og hva du liker med låtene du har inkludert i listen?
Jeg skulle opprinnelig bare mikse ”The Late Escape” for TD, men endte opp med å jobbe mer kreativt med den, og den ble tilslutt et samarbeid. Vi har også gjort et annet samarbeid, ”Winter Madness” (laget da det var ca. 30 grader kaldere enn nå). Feda Curic er en artist Robert Solheim gir ut på labelet sitt Aquavit Records, også en veldig flink fyr. Han remikset også en av låtene på EP’en ”Tres / Quattro Hermanas” som Robert og jeg ga ut sammen i vår.
Lindstrøm og Robert Solheim er representert med to låter hver på spillelisten. Hva er det med deres musikk som treffer deg rett i hjertet?
Lindstrøm er rett og slett en av Norges beste. Han lager 13 minutter lange epos som låter fett og er super groovy. Robert er en veldig flink produsent som ligger nær meg selv i sound, men enda mer melodisk. Derfor er det perfekt å samarbeide med ham. I tillegg er en han en super fyr og venn.
Hva vil du betegne som din mest minneverdige DJ-opptreden?
Det var nok på Mozz i Spania, et sekstimers sett med Robert Solheim og masse gratis vin.
Her kan du nyte en time med lekker elektronika i regi av DJ Terje Sæther.
Tankeeksperiment: all elektronika er fjernet fra jordens overflate og Terje Sæther må høre på andre sjangre over en hel uke. Hva hører du på og hvorfor?
70-talls rock. Spørsmålet er jo hvorfor man ikke hører på Pink Floyd, Led Zeppelin og Bowie. Jeg hadde også hørt mye på metal, for jeg liker tunge gitarer og musikk som treffer deg i bjellene. Så hadde jeg hørt litt på jazz, fordi det er groovy, esse, og litt puddelrock, fordi det er gøy.
Hvis du kunne samarbeidet med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Jeg digger (gamle) Raga Rockers, så å gjøre en låt med Michael Krohn på vokal hadde vært gøy.
Hva vil du betegne som karrierens høydepunkt så langt, og hva er ambisjonene på veien videre?
Låten ”Scared” var jo både en karrierekickstarter og et høydepunkt, men det begynner jo å bli noen år siden, så både EP’en ”The Late Escape” og samarbeidet med Robert Solheim og utgivelsen ”Tres Hermanas” på vinyl i år var nok to høydare. Jeg har ganske enkle og jordnære ambisjoner – å jobbe hardt, gjøre det jeg elsker og glede flest mulig mennesker. Man kan si mye om sosiale medier, men når man får meldinger fra folk som du ikke aner hvem er fra f.eks. Boston, Australia eller Argentina, og som forteller deg at de digger musikken din så er det ganske fascinerende og gøy – og selvfølgelig å få lov til å lage en 20+5-spilleliste for NPS.
