Foto: Erik Formoe

Terje Formoe gir oss en musikalsk nerve fylt med hjertevarme

Terje Formoe har berørt hjertene til fansen med sin nyeste utgivelse, «Et rop om kjærlighet».

Dette albumet viser en mer personlig og emosjonell side av den folkekjære artisten, hvor han dykker dypt ned i menneskelige følelser og relasjoner. Formoe tar lytterne med på en intim musikalsk opplevelse som er både rørende og ektefølt.

«Et rop om kjærlighet» handler om forskjellige aspekter av kjærlighet, inkludert tap, lengsel, glede og håp. Sangene gir et nyansert bilde av kjærlighetens kompleksitet, og Formoe bruker sin evne til historiefortelling på en måte som gjør at hver sang føles som en egen reise. Hans lyriske dybde er godt støttet av vakre melodier, som inviterer lytterne til å reflektere over sine egne erfaringer.

Albumet tilbyr en variasjon av musikalske stiler, fra ballader til mer rytmiske sanger, men det er alltid en gjennomgående følelse av intimitet. Terje Formoes stemmeformidling er sterk, og han treffer en nerve med sin sårbare, men samtidig kraftfulle tilnærming til vokalprestasjonen.

På albumet viser Terje at han har en unik evne til å kombinere musikalitet med dype følelser. Hans tekster fungerer som et ekko av universelle menneskelige erfaringer, noe som gjør det lett for lyttere å relatere seg til sangene.

Med denne utgivelsen viser Terje Formoe at han er en allsidig og dyptfølt artist. «Et rop om kjærlighet» er ikke bare en musikalsk opplevelse, men en følelsesmessig en, som minner oss på hvor mektig musikk kan være når den virkelig berører våre hjerter.

Dette albumet er en påminnelse om at kjærlighetens språk er universelt, og at Formoe mestrer dette språket med en dyktighet som fanger både unge og gamle lyttere.

Vi tok en prat med Terje Formoe om blant annet albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med nytt album. Hva inspirerte deg til å lage «Et rop om kjærlighet»?

Tusen takk. Jeg skriver sanger hele tiden. Har alltid en idé eller en skisse til noe liggende på spilleren min. Fikk en tanke om å samle sanger som tar for seg forskjellige innfallsvinkler til begrepet «kjærlighet». Selve tittelen fant jeg i refrenget til «Min elskede», en av sangene på albumet.

Formoe har fortalt oss før at han er en historieforteller av meget solid klasse og denne gangen bekrefter han det i større grad enn noensinne – Terningkast (5) – Tor Hammerø (Nettavisen)

Albumet utforsker kjærlighet fra ulike perspektiver og fasetter. Kan du fortelle litt om det og hvordan prosessen har vært å arbeide med dette temaet?

Albumtittelen gjenspeiler et stadig tilbakevendende tema i livet. Vi ønsker alle å bli sett og hørt, vi lengter etter å få motta og gi kjærlighet. I den ganske utrygge verden vi lever i nå, er det så man formelig kan høre «et rop om kjærlighet» fra folkedypet.

Albumet omhandler forskjellige områder i livet der kjærligheten kommer til uttrykk: Kjærligheten mellom to mennesker, kjærligheten til barna dine, til kloden vi lever på, til livslange vennskap, men har også sanger om oppbrudd og lengsel.

Du har tonesatt et av den kjente lyrikeren Inger Hagerup sine dikt, «En liten vise». Kan du fortelle litt om det og hvilket forhold du har til hennes dikt og virke?

Jeg har gjennom årene hatt et slags kjærlighetsforhold til mange lyrikere. Leser en del og har mange favorittdikt som jeg stadig kommer tilbake til. Inger Hagerup har skrevet mange. Hun var en mester i å uttrykke dype følelser med enkle ord. «En liten vise» har jeg stadig kommet tilbake til. Mens jeg jobbet med sangene til dette albumet, kom melodien en kveld nærmest ingenstedsfra. Plutselig var den bare der.

Forøvrig setter jeg stor pris på tilbakemeldingen jeg fikk fra Inger Hagerups familie ved Bibbi Børresen da jeg ba om tillatelse.

Hva betyr sporet «Noen å elske» for deg personlig?

Det er en sang som er inspirert av barna mine. Husker så godt det første møtet med den nye, vesle skapningen som kom inn i livet og krevde all oppmerksomhet nærmest hele døgnet. Alt ble snudd på hodet. For første gang lærte man noe om «å glemme seg selv». Årene går, barnet vokser og blir mer og mer selvstendig. Helt til den dagen da du må lære deg det motsatte, nemlig å «gi slipp».

Vi lengter alle etter å bli sett, etter å motta og gi kjærlighet. Og i dagens verden virker dette behovet mer presserende enn noensinne – som et virkelig rop om kjærlighet – Terje Formoe

Du har nok et spesielt forhold til alle låtene på albumet, men hvilke låter banker det ekstra mye for?

Du har rett. Dette er et album der hvert eneste spor betyr noe for meg. Det føles sånn sett umulig å velge mellom «barna» mine. Det er likevel kanskje et slags svar på spørsmålet ditt at jeg har lyst til å inkludere disse sangene i konsertrepertoaret mitt:

En liten vise, Noen å elske, Sang for Gaia, Min elskede, En dag vil sangen nå deg…

Hm… det ble en stor del av albumet, det.

Hvordan går du frem når du tonesetter tekstene i arbeidet ditt?

Det finnes ikke én fremgangsmåte eller formel for meg. Forskjellige innfallsvinkler gjør at man finner frem til forskjellige typer låter. For eksempel har det mye å si om jeg velger å bruke gitar eller keyboard i skriveprosessen. Ofte skriver jeg bare litt tekst først, så justerer jeg den underveis mens melodien utformes. Det har også hendt at jeg har sunget frem en melodi a capella til en ferdig tekst.

Pressebilde

Kan du fortelle litt om de musikalske arrangementene som er brukt for å få frem det varme og tidløse uttrykket i albumet?

Jeg har jobbet med forskjellige produsenter som jeg setter stor pris på. Kyrre Fritzner i FMV studio i Fredrikstad er en utrolig dyktig sådan. Hos han blir ofte arrangementene til i studio med bidrag fra proffe musikere under Kyrres veiledning.

I Kongshavn Studio i Kristiansand er det Jon Kleveland som har vært både arrangør og produsent. Han har også skrevet vakre strykearrangementer som spilles av en kvartett fra Kristiansand Symfoniorkester.

Så har det vært en stor glede å få jobbe litt igjen med min gamle venn Ingar Helgesen i Asker, en studiolegende som var lydtekniker i Roger Arnhoff studio under innspillingen av mitt aller første album i 1975.

«En liten vise» er nærmest en kopi av demoen jeg spilte inn hjemme. På den hadde jeg med meg sterke føringer da jeg kom i studio.

Hva håper og ønsker du at lytterne skal få ut av dette albumet?

Jeg ser på meg selv som en musikalsk historieforteller. Jeg etterstreber å finne en enhet mellom tekst og musikk. Begge deler er like viktig for meg. «Historiene» har ofte et utgangspunkt i noe personlig, noe jeg har opplevd, noe som har satt spor.

Vi mennesker er ikke så ulike som vi ofte kan tro. Hvis sangene mine kan nå frem til noen, gi en slags gjenkjennelse og vekke følelser, føler jeg at jeg har oppnådd noe.

Du har gitt ut nærmere 400 sanger. Hvordan har tilnærmingen din til låtskriving utviklet seg over årene?

Jeg tok mine først, famlende steg mot å skrive sanger da jeg flyttet på hybel som 19-åring. Det var veldig intuitivt og jeg kjempet mot en overveldende usikkerhet. En sterk følelse av at jeg beveget meg inn i noe som jeg ikke hadde forutsetning for å klare. Gjennom årene har jeg hatt gleden av å jobbe med noen av de flinkeste i landet. Har nok fanget opp mye underveis. Usikkerheten er blitt borte. Det er viktig å kjenne til egne styrker og svakheter. Å stå for og være trygg på den man selv er og hva man kan få til. Jeg er der nå. Musikk fyller livet mitt med mye glede.

Er det noe du setter ekstra stor pris på i ditt eget musikalske univers?

Jeg innser at jeg alltid har hatt et stadig tilbakevendende uttrykksbehov. Når det bygger seg opp, føles det godt å trekke seg tilbake, være alene inne i hodetelefonen og jobbe seg mot noe i sin egen ensomhet.

Så er det dagene i studio. Skissene vokser og blir til ferdige lydspor. Du får jobbe med produsent, arrangør, lydtekniker og musikere i et kreativt fellesskap. Dette er noe av beste jeg vet i livet.

Og så er det konsertene. Samholdet på scenen med dyktige musikere. Møtet med publikum.

Dette er eksempler på opplevelser som får meg til å føle meg uhyre privilegert.

Hva inspireres du av musikalsk og hvilke artister har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?

Musikken «eksploderte» i meg da jeg første gang som guttunge fikk høre The Beatles. Derfra overtok musikken mye i meg og ble en viktig del av livet mitt. Jeg tenker ikke så mye på «båser». For meg er alt musikk. Så stanser jeg ved det som treffer noe i meg, det som vekker følelser og som engasjerer. Plutselig dukker det opp en låt som gir noe helt spesielt og som blir en inspirasjon. Musikk er tidløst og grensesprengende. Det er også sanger som jeg hørte første gang i min egen ungdomstid som alltid kommer til å være med meg. Det er det magiske med musikk.

Hva er den beste filmatiske opplevelsen du har opplevd den siste tiden, og hva vil du anbefale folk å sjekke ut om dagen?

Jeg så nylig Erik Poppes «Quislings siste dager» og fikk en litt overraskende god opplevelse. Var kanskje litt forutinntatt i forhold til norske filmer fra krigens dager. Denne var noe annet. Endelig en film fra krigsårene som gikk i dybden, og som satte lys på drivkreftene bak handlingene. En godt fortalt historie med noen fremragende skuespiller-prestasjoner.

Kunstneren Erik Formoe, som også er din bror har laget coveret på albumet. Kan du fortelle litt om det?

Broren min har malt bilder hele livet. Jeg har selvsagt fulgt ham tett hele veien, har selv bilder fra de forskjellige epokene og har sett hvordan han har utviklet sitt eget uttrykk. Jeg synes flere burde eid et bilde av Erik Formoe, for å si det sånn. Jeg har tilgang til katalogen hans og synes dette maleriet var spennende og nydelig, samtidig fungerer det som en fin illustrasjon til albumets tema.

Hvilke musikalske planer har du videre fremover?

Toget ruller videre. Jeg skriver nye sanger til mitt neste album. Samtidig har jeg masse glede av å jobbe med min gode venn Rolf Løvland. Han arrangerer og produserer sangene som skal være med i vår nye kinofilm «Kapteinen Sabeltann og Grevinnen av Gral» som har kinopremiere 7. februar 2025. I den forbindelse har vi også skrevet en ny sang sammen.

Du liker kanskje også…