Etter hva som må kunne betegnes som et av senere tids mest intense comeback med nytt album, livealbum, tre dobbeltsingler og 7-tommere, er Skambankt utrolig nok klare med enda en ny utgivelse – den sjette på to år.
I tillegg skjer dette i jubileumsåret 2019 som markerer 25 år siden barndomsvennene Terje, Hans Egil og Tollak møtte opp en formiddag for å lage de 9 første låtene til den aller første Skambankt-konserten som ble avholdt samme kveld. 25 år etter oppstarten i 1994 er det dog noe annerledes som er i vente fra Skambankt.
Mange forbinder nok Skambankt med massive gitarvegger, heftige trommer, energisk rock, punk og hardrock. Det er ikke feil å tenke det, men bak denne deilige massive veggen av lyd befinner det seg sterke låter og ikke minst sterke tekster. Dette kommer enda tydeligere frem når bandet nå skrur av forsterkerne og erstatter elektriske instrumenter med akustiske. De fleste låtene er i utgangspunktet laget med hjelp av en kassegitar, så veien til et mer åpent, dynamisk og akustisk uttrykk er ikke så lang som en kanskje skulle ha trodd.
Med et nikk til 90-tallets «Unplugged»-serie på MTV, tar Skambankt i 2019 et skritt til siden og tilnærmer seg gammelt og nytt låtmateriale på en annerledes måte. Bandet kaller det selv et overskudds-prosjekt, hvor de får utforske en sound og en type musikk de selv kun har hørt på, men aldri spilt. Så hvorfor gjør de dette nå? Kanskje det er det faktum at man har blitt voksne og ikke lenger må gjemme seg bak fuzz og høy lyd, og at man endelig tør å vise også den sårbare dimensjonen av bandet og musikken? Eller er det et «motsatt Skambankt» som etter mange år med undertrykte akustiske strømninger får feire sitt jubileum med total musikalsk frihet? Bandet vet ikke helt selv, men det skjedde – og det er de glade for i dag. De kaller det en musikalsk bursdagsgave til fansen og seg selv; en gave som slutter ringen etter en 25 år lang reise mellom to musikalske ytterpunkter.
«1994» inneholder én helt ny, og 11 kjente og kjære Skambankt-låter som viser deg bandet slik du aldri har hørt dem før. Nære, sårbare og med en dybde som trer frem når volumet går ned.
«1994» ble sluppet på Indie Recordings den 14. november 2019, og spilt inn i Coloursound Recordings 9. – 15. september og 23. – 28. september 2019. Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet, jubileet og planene videre fremover.
Gratulerer med jubileumsalbumet deres, «1994». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Takk for det. For ca. 1 år siden bestemte vi oss for å gi ut et «akustisk» album. Vi hadde egentlig sett for oss et litt rolig 2019 med tid til å bygge nytt studio. Etter flere forespørsler om vi kan dra noen låter akustisk, opp igjennom karrieren, lot vi oss (i 2017) overtale til å stille opp på en veldedighetskonsert for Idas hjelpefond i en kirke. Det er noe av det skumleste vi har gjort, men responsen var veldig fin. Vi lot oss overtale til å stille med samme opplegg på TV-aksjonen i fjor, og det var litt mindre skummelt og mye gøyere. Vi fikk flere spørsmål om vi ikke kunne spille inn sangene på denne måten, og sånn ble det. Vi fikk med oss produsent og sparringspartner, Roar Nilsen, etter en splitgig vi spilte med The Dogs i Kristiansand. Roar er veldig flink og allsidig, og har i tillegg til å sparre med oss, skrevet stryke- og blåsearrangemenyer. Vi har øvd og lagd demoer på tirsdager. Vi møttes så alle for en preproduksjon i studio, tidlig i sommer. Albumet ble spilt inn i Colouround Recordings, i en kirke med et kirkeorgel som vi endte opp med å bruke på flere låter. Bernt Ove Kaasen og Jon Biland har vært teknikere.
Hva er tematikken i dette albumet og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Teksttematikken er hentet fra flere album. Vi har plukket låter som har tekster og melodier som lar seg overføre til dette formatet. Det går 70 % i mellommenneskelige utfordringer og 30 % dommedagsprofetier.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av denne platen i forhold til tidligere utgivelser?
Vi har lagt noen føringer for valg av instrumentering. Gitaristene har utelukkende spilt på akustiske strengeinstrumenter. Vi har gitt mer plass til vokal og tangenter. Lydbilde er mer organisk, og ikke så tett som det ofte ender opp med å bli. Trommis Børge spiller mye mindre og lavere enn det han er vant til. Vi har strengt tatt startet et nytt band, bestående av medlemmer fra det gamle bandet. I tillegg har vi hatt flere gjester med enn vi pleier.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vanskelig å svare på. Vi har kanskje en litt utradisjonell tilnærming til melodifraseringer, kontra andre harde rockeband.
Hvilke låt har dere et spesielt forhold til fra platen?
«Gribben» ble veldig fin og er et godt eksempel på hvor forskjellig en låt, med samme melodi og tekst, kan arrangeres. Har egentlig et spesielt forhold til alle låtene på albumet. Vi begynte med en liste på 25 låter, før vi endte opp med disse 12.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Veldig annerledes og veldig givende. Etter å ha holdt på så mye med akustiske instrumenter, har det også gitt oss enda større glede å dra frem de elektriske gitarene igjen. Så det er en vinn-vinn situasjon.
Dere har 25 års jubileum i år. Kan dere nevne et par høydepunkter gjennom karrieren deres så langt?
At vi klarte å spille inn og produsere «Hardt Regn» helt selv. Vi føler at bandet ble satt på det albumet. Sånn ville vi være. Vi klarte ikke helt å videreføre det til «Søvnløs», men kom sterkt tilbake med «Sirene», som er et annet høydepunkt, sammen med de siste utgivelsene.
Vi har hatt enormt mange livehøydepunkter. Konserten vår på Roskilde i 2009 vil alltid stå som en av de største konsertopplevelsene våre. 10 minutter før vi skulle på var det ingen der. Det så skikkelig dårlig ut, men da vi gikk på var teltet smekkfullt med folk og kjærlighet – det var magisk. Er også veldig stolte av konserten vi gjorde foran 18 000 publikummere på Trondheim Rock i 2018. Det ga oss en enorm mestringsfølelse å eige den svære scenen på en ettermiddagskonsert. Det tok fullstendig av. Trondheim er en god by for Skambankt, og det har det alltid vært.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
For mange til å nevne. Det varierer nok litt fra person til person i bandet.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det varierer fra person til person. Noen liker det hardt, andre er mykere i kantene. Sjekk ut vår 20+5 spilleliste for et representativt utvalg.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Husker dessverre så altfor lite. En historie vi ler av innimellom er den om dansken. Vi spilte i Danmark. Røykmaskinen stod bak tromissen og spydde ut altfor mye røyk. Tror den hadde hengt seg opp, så vi så ingenting. En danske av den litt frie sorten fikk sannsynligvis for seg at dette kunne være noe narkotisk. Plutselig stod han ved siden av Børge på scenen og lurte på om han hadde noe hasj. Vi tror han hadde røyket nok.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?
Sandnes Kebab. Vi spiser mer kebabtallerken under øving og innspilling, enn hele resten av året tilsammen. Så er den faktisk veldig god da, inkludert Thousand Island.
Hvilken scene i Norge drømmer dere om å spille på?
Hadde vært dritfett med Spektrum en gang, og vi spiller gjerne på hovedscenen på Øya igjen. Hovedcenen på Tøyen er helt sinnsykt rå. Ellers har vi fått spilt på flere kule scener enn vi noen gang hadde turt å drømme om. Så vi er egentlig ganske godt fornøyde med tingenes tilstand.
Hvilke planer har dere videre i 2019 og 2020?
2019: Slippe plate, åpne pop-up platebutikk i Stavanger, turnére, arrangere to festivaler på Bryne i desember. En veldedig og en ikke fullt så veldedig.
2020: Spille litt konserter, men hovedfokus blir på å lage musikk til nytt rockealbum.
