Hvis du liker å være omringet av hodeskaller fra dyr og lysestaker i messing, mens du har middag under høye tak ved et massivt eikebord fra Transilvania – da burde du ta turen til Karin Parks hjem og studio.
Dette er hvor hun har spilt inn sin nye single «Blue Roses» som hun slapp fredag 31. august, og som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten er skrevet og produsert sammen med den prisbelønte produsenten Robot Koch fra Berlin/Los Angeles. Hvis du går gjennom Karin Parks platesamling finner du alt fra Einstürzende Neubauten til Beyonce. I bokhyllene hennes finner du bøker om Nancy Cunard og Marina Abramovich, eller rett og slett bibelen – som hun har flere av rundt omkring i huset. Dog ingen av dem fra dette århundret.
Dette hjemmet, som ligner veldig på en kirke, er også blitt et studio, som hun har bygget sammen med ektemannen sin Kjetil Nernes – frontfiguren i undergrunnskultbandet Årabrot, der Karin også spiller synth. Sammen har de laget sitt eget lille rike, midt i skogen i Sverige. Her har de også filmet musikkvideoen til «Blue Roses» sammen med Karins beste venn Olle Lundin (fra iamamiwhoami) som co-regissør og fotograf.
Barneskolen Karin gikk på er også med i videoen – en skole som er truet med nedleggelse på grunn av dårlig økonomi. Karin vil gjerne sette søkelys på denne saken. «Blue Roses» er hentet fra hennes kommende EP som slippes den. 2 november 2018 på Djura Missionhus. Karin forteller historien om å være naiv og sårbar, men også om å føle mestring. Den handler om å vokse opp. Norsk/svenske Karin Park har en sterk tilknytning til Norge som hun har bodd i mange år tidligere. Hun har også deltatt i Melodi Grand Prix både i 2015 med låten «Human Beings» og i 2013 med «I Feed You My Love» i 2013 som ble fremført av Margaret Berger, og som ga Norge en fin 4. plass I Eurovision Song Contest i Malmø. Vi tok en prat med travelt opptatte Karin som for tiden befinner seg i London om blant annet den nye singelen hennes.
Du slapp nettopp låten «Blue Roses». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Blue Roses handler om å vokse opp, som en kvinne i første omgang, og da jeg skrev det, ble jeg veldig inspirert av Nina Simone og hennes historie, men sangen handler nok mer om meg enn om henne.
Jeg skrev den med tyske Robot Koch og han hadde nettopp tent litt hvit salvie da jeg kom inn i studio. Da jeg kjente lukten, kom melodien til meg med en gang. Lukt utløser mange ting i meg.
Hva er det unike i ditt musikalske univers?
Jeg tror at det at jeg bor og spiller inn i en gammel kirke gjør lyden litt spesiell. Men ellers er det litt vanskelig å si noe om seg selv som artist. Det får nok lytteren svare på. Min egen musikk er jo normen for meg, så sånn sett så låter det naturlig nok ikke så spesielt unikt for meg.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg har hatt en veldig eklektiskt år med både rollen som Fantine i Les Miserables på Folketeateret, opptak av støyrockerne i Årabrot og låtskrivning og innspilling med mitt andre Londonbaserte band Pandora Drive. Dette er alle virkelig forskjellige verdener og spennende på sine måter.
Hvem er Karin Park og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en sta, fokusert og en ganske rett på sak person som bare kjører på til jeg er helt ferdig. Og så liker jeg vakre ting. Å være artist og musiker er mer en besettelse enn en jobb, noe som gjør det vanskelig å snakke om fritid. Men jeg kjører litt på roller blades og så er jeg glad i å spise masse god mat – ikke samtidig da. I tillegg liker jeg å lese når jeg får tid.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang, og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Min bakgrunn er fra frikirken med alt det innebærer. Jeg sang for publikum i kirken første gang da jeg var 2 år gammel, og så har det bare fortsatt. Til slutt så kjøpte jeg kirken som jeg vokste opp i, men nå ser den ganske så annerledes ut vil jeg si.
Har du noen musikalske forbilder?
Jeg har mange musikalske forbilder. Akkurat nå er det Arca, Scott Walker, Burial og Beyonce. Men det har lenge vært Robert Smith, PJ Harvey og Fad Gadget, for å nevne noen.
Det er ganske vanskelig å finne nye artister som virkelig har en historie i deres artisteri og en verden man vil gå inn i, men når du finner noen, vil du bare klamre seg fast. Arca er virkelig en sånn fantastisk artist.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Noen norske artister som jeg synes er spennende er Nils Bech, Okkultokrati, Jenny Hval, Susanna, Lindstrøm, Ane Brun og Maja Ratkje. De har en musikalsk historie som man har lyst til å følge.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Da vi spilte for et utsolgt Berghain i Berlin så følte jeg at musikken min virkelig hadde kommet hjem, så det var en stor opplevelse. Jeg spilte også på David Lynchs egen medlemsklubb Silencio i Paris, og det er noe jeg aldri kommer til å glemme.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Steder med mye historie i veggene som The Scotch og The 100 club er det morsomt å spille. Der man kan kjenne at legendene fortsatt puster.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt og hvorfor?
Jeg hadde nok valgt Edvard Grieg. Det hadde vært morsomt å møte og jobbe med Norges største komponist som har gjort slike uforglemmelige verk. Det er jo litt for lite vokal på mange av hans låter, så jeg tror at jeg kunne ha gjort en god jobb der.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Guilty pleasure er vanskelig for alt er jo lov nå, men en liten politisk ukorrekt perle er Snoop Dogs første album som jeg hørte mye på i sommer. Mye for #metoo-bevegelsen å ta tak i der, og det er så «guilty» som jeg kommer tror jeg. Jeg er ikke en som plutselig setter på «En godt stekt pizza» etter å ha drukket tre øl.
Hvilke planer har du videre i 2018?
Resten av året skal jeg bruke til å bli ferdig med min nye EP så jeg kommer derfor ikke til å spille så mye, men jeg skal gjøre noen konserter i Sverige og Danmark. Så blir det Trondheim Calling i februar som den første norske konserten, og det blir morsomt.
