Mjøndalen-gutten Simen Loe bosatt på Hamar slapp sitt debutalbum, «Pioneer» 14. september 2018 som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Simen Loe sitt musikalske univers er full av mørke historier. Historiene er ikke alle hentet fra Simens liv, men han har en evne til å røre ved mennesker uavhengig om personene i sangene er fiktive eller ekte.
Musikken til hver av disse historiene er skreddersydd til det de skal formidle, så i løpet av «Pioneer» møter vi på flere stilarter, men disse er alle godt forankret i en atmosfærisk americana. Den karakteristiske og mørke stemmen til Simen setter stemningen på dette albumet som er full av mørke historier og melankoli, og en plate som er perfekt for denne årstiden som du kan ta med deg inn i den mørke natten. Beste spor: «Pioneer», «Birdseye», «Breathing Fire» og «Murder & Gasoline».
Da Simen begynte på prosjektet ville han lage en plate som skulle erstattes med andre instrumenter enn slik de ble til ved hjelp av kassegitar. Hjelp fikk han fra Ola Foss Eriksen, en god venn og mangeårig musikalsk samarbeidspartner. Flere kom til, og etter hvert hadde Simen satt sammen det han kaller sitt drømmeband. Første single, «Breathing Fire», satte standarden: en låt om en døende sirkusartist som ser tilbake på et levd liv.
Den fikk oppmerksomhet både i aviser og på radio, med anmeldelser og notiser, og spillinger på blant annet P1 og Ordentlig Radio. Tre andre singler har fulgt, og for hver av disse utgivelsene har Simen Loe bygd opp en større og større gruppe ivrige fans som har ventet i spenning på debutalbumet hans. «Pioneer» er spilt inn i Ola Foss Eriksens studio i Mjøndalen og i Dakkota Studio i Hamar. Miks er gjort av Ørnulv Brun Snortheim, og mastering er gjort av George Tanderød. Vi tok en prat med Simen blant annet om debutalbumet hans og planene videre fremover.
Gratulerer med det flotte debutalbumet ditt, «Pioneer». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Dette har vært en lang, men fin prosess. Det startet med at jeg spilte inn to demoer i studioet til Ola Foss Eriksen for flere år siden. (Pioneer og Nowhere Man and a Whiskey Girl). Følte meg da litt frem i forhold til sound, men hadde en plan for låtene at jeg hadde lyst til å lage noe mørkt og stemningsfullt, med fokus på andre instrumenter enn kassegitar. Jeg var også veldig bevisst på tekst og jobbet mye med det. I denne perioden spilte jeg i flere band, men jeg hadde lyst til å lage noe eget på siden som bare var mitt og som føltes mest naturlig for meg der og da. Jeg hørte også mye på det norske bandet Ulver, og de første demoene bærer preg av inspirasjon derfra – mørk vokal og stemningsfullt lydbilde.
Jeg ble veldig fornøyd med disse låtene og følte at jeg hadde klart å lage noe eget, som var mitt, og som hadde et litt særegent uttrykk. Allikevel ble disse låtene liggende – lenge.
Et par år senere var jeg i en periode hvor det ikke skjedde så mye på musikkfronten. Livet hadde tatt en ny vending med samlivsbrudd, flytte for seg selv, starte på nytt osv. Nå høres dette kanskje litt klisjeaktig ut, men jeg følte et veldig behov for å starte opp prosjektet mitt igjen. Sent i 2016 ringte jeg til Ola Foss Eriksen for å høre om han kunne legge ut låten Pioneer på YouTube for å se om det ble noen tilbakemeldinger på det. Jeg la ut en link på min facebookside som jeg kalte for «sanger som passer best med rødvin på natterstid, del 1». Responsen var så bra, og jeg ble egentlig helt satt ut – der og da følte jeg at jeg kanskje hadde noe. Samme kveld tok Michael og Mette fra plateselskapet Mother Likes It Records kontakt, og den kvelden staket ut kursen for to år med intens jobbing for det som i dag har blitt albumet «Pioneer».
Da jeg fikk denne muligheten fra Mother Likes It hadde jeg veldig lite klart. Jeg hadde de to demoene, og to skisser som var spilt inn «fort og gæli» (disse to skulle bli Breathing Fire og Birdseye).
Prosjektet har blitt et «en og en låt ferdig» prosjekt for å komme nærmere målet om et helt album. Alle låtene har blitt til på kassegitar hjemme på kjøkkenet, og måten de har blitt jobbet frem på er at jeg har sunget inn en versjon på mobil som jeg deretter har sendt til Ola. Han har da hørt litt, kanskje lagt på litt flere instrumenter og vi har da møttes i fellesskap i ettertid og spilt inn en demo som vi har presentert videre til resten av bandet (Bjørn Thomassen, Ove Westerhus og Mats Mæland Jensen), og så har de etter hvert spilt inn deres deler.
Selv om vi har spilt inn en og en låt føler jeg allikevel at det går en rød tråd gjennom albumet, og at låtene passer sammen. Det å sitte med dette ferdige produktet i hånden (på vinyl!) føles fantastisk. Samtidig føler og håper jeg også at dette bare er starten, at jeg har mange låter i meg, og tenker allerede nå mye på hvordan album nr. to kan bli.
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Jeg har hatt veldig mye fokus på tekster og har jobbet mye med det. Det er mye mørke historier her, men også en del håp i tekstene føler jeg. Jeg har i hvert fall gjort så godt jeg har kunnet på å skape et lite univers for hver låt og for hver historie, og historier som man forhåpentlig kan sette seg litt inn i, og se for seg ting, hendelser osv.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Her har vi vært veldig bevisste på å legge vokalen langt fremme i lydbildet nettopp for å få frem historiene, og at man ikke skal kunne «slippe unna teksten». I tillegg føler jeg også at dette gir et særegent sound, og samtidig har jeg tenkt mye på å prøve å få til en spesiell stemning i låtene. Ørnulv Brun Snortheim har mikset skiven, og har klart å få dette frem akkurat sånn jeg har hørt det for meg i utgangspunktet. Jeg er så utrolig fornøyd med lydbildet, og har også fått mange tilbakemeldinger på at det er særegent – og det blir jeg jo veldig glad for. Jeg har vært veldig bevisst på at det ikke må låte glatt og polert. En annen ting jeg liker er at vi har med et «gjesteinstrument» på flere av låtene. En har trompet, en med hammondorgel, en med stryk, en med banjo osv. Dette bidrar til at det blir litt variasjon.
«Atmosfærisk americana»
Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?
Hmm. Jeg håper i hvert fall at jeg har klart å få til noe som er litt særegent, i forhold til nevnte sound og den mørke vokalen som ligger i front – og så har jeg et fantastisk band som alle setter sitt preg på hvordan det har blitt.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra albumet, og hvorfor?
Her må jeg nok nevne tittelsporet, «Pioneer». Dette var den første som ble skrevet til dette prosjektet, den første som ble presentert for folk og egentlig mye av grunnen til at jeg fikk den muligheten jeg fikk. Samtidig føler jeg at det er en låt som jeg fikk til, og som har en spesiell stemning i seg.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det har vært helt fantastisk. Steg for steg med låter hjemme på kjøkkenet, videre i studio og en følelse av å stadig nærme seg et mål. Jeg føler at både bandet og jeg har hatt en fin stigning med tanke på låtskrivingen, og at kvaliteten på ting stadig har blitt bedre – og det er en god følelse. Vi har også spilt konserter og det har vært utrolig gøy.
Hvem er Simen Loe og hva liker du å gjøre på fritiden?
Travel pappa med en sønn som heter Ravn på 10 år. Utdannet sosionom og jobber som miljøterapeut i bolig. Fritid går stort sett med til musikk og å være sammen med sønnen min. Mye fotball på løkka med han. Vinyljunkie og godt over snittet musikkinteressert vil jeg si.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
Som så mange andre var det en KISS-video som jeg så på TV da jeg var seks år gammel. Husker det som det var i går og det forandret livet mitt fullstendig, og jeg ble oppslukt av musikk fra den dagen og har vært det siden. Fikk elgitar i gave som tiåring og spilte da døgnet rundt, startet etter hvert band på ungdomsskolen og har spilt og sunget siden, i mange band og diverse prosjekter opp gjennom.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Det er veldig mange som har betydd mye her. Jeg har en veldig variert musikksmak og hører på mye forskjellig, fra knallhard thrashmetal til viser. Hører mye på country/americana hvor jeg har hentet mye inspirasjon fra. Er veldig glad i virkelig gode tekster, og artister som har en evne til å skrive gode historier. Hvis jeg skal velge ut tre artister vil jeg si Tom Waits, David Bowie og Townes Van Zandt.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Her har jeg lyst til å fremheve èn mann, og det er Stein Torleif Bjella. Mannen er fantastisk, og lager de beste tekstene jeg vet om på norsk. Desidert, og han og bandet live? Oioioi.
Ellers er det mye flott ny norsk musikk. Selv følger jeg nok mest med på hva som beveger seg innenfor americana- scenen i Norge, og der er det mye bra altså.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Det vil jeg si er det som skjer nå. Muligheten jeg nå har fått etter å ha holdt på med musikk i så mange år, og alle de positive tilbakemeldingene jeg har fått på låtene mine og platen. Det er rett og slett helt fantastisk. Det å pakke opp den vinylen for første gang og sette den på spilleren – utrolig fin opplevelse.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Her har jeg flere helter altså. Nevnte Bjella, Susanne Sundfør, Kjartan Kristiansen som både er en fantastisk låtskriver og produsent, gutta i Ulver, for å nevne noen.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
«Wrecking ball» med Miley Cyrus. Haha. I min bok en knakende sterk låt som jeg ALLTID setter på full guffe om den kommer på radioen. Kan også slenge inn Britney Spears med «Toxic».
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest og hvorfor?
Åh, her er det mange scener å drømme om. Hadde vært fantastisk å få muligheten til å spille på en av de større norske festivalene en gang i fremtiden, kanskje særlig Øya. Det hadde vært stas.
Hvilke planer har du videre i 2018?
Det blir mange konserter, og det er jo helt knall. Vi starter med releasekonsert førstkommende fredag 21. september i Portåsen i Mjøndalen (mitt hjemsted). Fortsetter med turné i Hedmark i november, bl.a. Hamar Kulturhus 17. november. I tillegg blir det Oslo og trolig Drammen i starten av desember. Ellers skal jeg jobbe på spreng med nye låter, og det gleder jeg meg til.
