Du husker vel de tre jentene fra Bergen? De med låten, «Girls Keep Secrets In The Strangest Ways». En av Norges største popsensasjoner tidlig på 2000-tallet. De som rasket med seg spellemannpriser, alarmpriser, gründerpriser og andre priser – før det ble stille – i nesten 14 år. Nå er de endelig tilbake med en ny god-musikk, og låten «Magic» som ble sluppet fredag 14. juni er denne «Ukens single» på NPS Music.
Låten suger deg umiddelbart tilbake i tid, rett tilbake til Ephemera-universet som vi kjenner så godt. Den velkjente klangen, som kun disse tre damene fra Bergen eier. Det er luftig, lekent og kløktig. Det er velharmonisert, vakkert og fengende. MAGIC kan fort bli lyden av sommeren 2019, og Ephemera kan fort bli Norges store popsensasjon igjen.
«Vi har vært her hele tiden, vi. Drømt og planlagt. Laget låter i det stille, øvd sammen og drømt litt mer. Vi hadde bare litt annet på tapetet en stund der, men dette har hele tiden vært planen og meningen – å lage mer musikk sammen. Alternativet er det ingen av oss som orker.» -Ingerlise, Ephemera
«Vi har mye musikk vi skal dele med verden fremover. Vi er tilbake, og har ikke tenkt å stikke av med det første.» – Christine, Ephemera
Vi tok en prat med jentene om den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Magic» som er deres første låt på 14 år. Kan dere fortelle litt om hvorfor dere har ventet så lenge med å slippe ny musikk, og hvorfor dere ønsket å gjøre det akkurat nå?
Tusen takk. Siden vi ga ut musikk sammen har det gått noen år. I den perioden har vi blant annet fått barn, i skikkelig utakt. Nå er den eldste tenåring og yngstemann under et år. Så det har tatt sin tid. Vi har også hatt jobber innen media og arkitektur. Ingerlise har også gitt ut et soloalbum (All the good things), og Christine har fortsatt med musikk og blant annet gitt ut barnemusikk i serien Stjerneteller og et visealbum på norsk.
Likevel har vi hele tiden holdt kontakten og skrevet nye sanger for Ephemera. Det krever bare litt mer av oss nå som vi skal koordinere timeplanene med 9 barn, menn, hus, hytter og en kanin. Armer og ben. Selve innspillingsprosessen har derfor også tatt litt tid. Der andre damer kanskje reiser på shoppingtur i helgene, har vi heller brukt pengene våre på studiotid. Nå er vi stolte av det vi har laget, og spente på å dele det med resten av verden. Akkurat nå passer det sikkert minst like godt, og like dårlig som i fjor, men det er klart at det hele er jo også snakk om prioriteringer. Man får til det man har lyst til, og dette vil vi skikkelig.
Kan dere fortelle litt om prosessen rundt låten, hva den handler om?
Noe av det som skaper vårt unike «Ephemerasound», er hvordan stemmene våre utfyller hverandre. Da Christine skrev «Magic» kunne hun enkelt høre hvordan det ville bli med koringer fra Jannicke og Ingelise, og melodien er laget slik at det er god plass til harmonier. En av fordelene ved å ha spilt i band sammen halve livet og gitt ut fem album sammen, er nok nettopp dette – vi kjenner hverandre godt.
Det er et spesielt bånd mellom oss tre. Derfor er det helt naturlig å spille inn ny musikk sammen igjen, selv etter 14-15 år. Kjærligheten kan være sterk eller skjør, glovarm eller lunken, rolig eller intens. Uansett form skal man ikke ta den for gitt, men verdsette den. Gi hverandre oppmerksomhet – kjærligheten er magisk.
Hvordan har de siste årene vært for dere musikalsk sett?
Christine: Jeg har gitt ut fire album for barn, og spilt masse konserter. Det er et ærlig og nydelig publikum. Jeg har også vunnet Spellemannpriser for to av disse albumene. Det er stas. Jeg hadde også urpremiere for mitt første visealbum på norsk under Festspillene i Bergen. Det var både skummelt og kjekt på en gang, og det var en helt egen stemning i vakre Logen Teater. Definitivt en av mine største konsertopplevelser som soloartist.
Det har også vært magisk og fint å spille inn ny musikk med Ephemera. Vi har spilt inn mye av det live i studio, og det har oppstått mange minnerike øyeblikk, og noen av dem får vi på sikt dele med dere alle.
Ingerlise: I løpet av de siste årene, og siden sist vi ga ut musikk med Ephemera i 2004, har jeg laget mye ny musikk. Spilt konserter, gitt ut soloalbum og jobbet med musikk på helt nye måter. Jeg har laget musikk både til tv-serier og podkaster, også i undervisningssammenheng.
Den største utfordringen jeg som låtskriver og musiker har møtt de siste årene, er å jobbe med musikk bak lås og slå. Jeg har brukt en del tid, og jobbet sammen med et lite utvalg innsatte i Bergen fengsel. En helt spesiell opplevelse, både for dem og meg. På godt og vondt. Musikk er fantastisk sånn. Man møtes, uansett hvem man er og hvor man er i livet, så møtes man på lik linje i musikken. Jeg kjenner meg superheldig som har denne gaven, som gir så mange muligheter og opplevelser. Nå tar det meg videre på ferden med Ephemera – noe av det beste jeg kan tenke meg.
Jannicke: Jeg har jobbet som arealplanlegger på et arkitektkontor de siste årene, og har ikke drevet aktivt som musiker. Men jeg har laget låter og spilt mye musikk hjemme med mannen min. I tillegg har vi jo holdt liv i Ephemera gjennom å holde noen konserter i ny og ne, samt lagt planer for fremtiden. Nå er det virkelig kjekt å være i full gang igjen.
Hvordan startet det for dere med musikk og sang, og hva er deres musikalske bakgrunn?
Alle tre startet tidlig med musikk. Vi sang i barnekor gjennom barndommen, noen av oss tok pianotimer og gitar og ble selvlært på barnerommet. Alle har vi vokst opp i familier hvor sang og musikk var en stor og viktig del av hverdagen. I ungdomstiden gikk vi i Ten Sing sammen, og det var her vi startet Ephemera. Senere gikk vi alle tre på musikklinjen på Rønningen Folkehøgskole.
Hva vil dere si er det unike i deres musikalske univers?
Det mest unike er nok vår spesielle «Ephemerasound». Måten vi lager låter, måten vi fraserer og synger på. Vi er tre ulike låtskrivere, ulike vokalister, men når vi tre klanger oss sammen, så oppstår denne Ephemeralyden. Slik har det i grunn vært siden tidlig start, noe vi fort fikk mye oppmerksomhet for. Vi snakker det samme språket, og har en unik forståelse for hverandres, og vår felles musikalitet. Vi er dypt nerdete på området.
Hvem er Ephemera og hva liker dere å gjøre på fritiden?
Ingerlise Størksen – Topp 5? Familie, musikk, venner, natur og historiefortelling.
Jannicke Larsen Berglund – Være med familien, dyrke grønnsaker, være på landstedet, gå på konsert eller teater.
Christine Sandtorv – være med familien, gå på konserter, trene og tegne.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Christine Sandtorv – Jeg har blitt mer og mer glad i norsk musikk, gjerne med norske tekster. Låtskrivere og artister jeg lar meg inspirere av for tiden er alt fra tungvektere som Bjørn Eidsvåg og Jan Eggum, til yngre talent som Bendik, Frida Ånnevik og Thea Hjelmeland. Med en musikkglad jente på 12 år får jeg også med meg det meste av ny musikk. I det siste har vi hørt mye på Billie Ellish.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Ingerlise: Jeg synes det nye platen til AURORA er veldig fin. Jeg liker at hun er modig, men samtidig også tander. Hun tør å ta plass, samtidig som det virker som hun er tro mot sin egen smak og hjerte. Det er imponerende når man er så ung, og i tillegg dame. Hun har også utviklet seg enormt fra sine første liveopptredener.
Thea Hjelmeland er befriende og superinspirerende på scenen. Elsker det når noen tør gå langt utover det forventede, slik som hun gjør, og så skriver hun fantastisk musikk.
Jannicke: Jeg synes Real Ones sitt nye album, «Hey Future, Hey Past» er et utrolig godt og gjennomarbeidet album, med sterke låter og stor musikalsk kreativitet og gjennomføringskraft.
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Vi fikk tilbud om å varme opp for David Bowie for tusenvis av mennesker på Koengen i Bergen. Dette fikk vi vite kun et lite døgn før konserten skulle være. Ingerlise, som er en meget seriøs Bowie-fan holdt faktisk på å besvime, og det er nesten som vi ikke helt tror på at dette virkelig har skjedd. Bak scenen fikk vi møte Bowie, og satt ved siden av han og spiste middag og så på fotball-VM på storskjerm. England spilte, og Bowie var meget engasjert. En helt absurd opplevelse. Det var selvsagt veldig stas, og vi ble godt tatt imot av alle de tusen publikummerne.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Vi har hatt mange fine konserter i Japan. Et svært lydhørt og dedikert publikum. De både gråt og dånte litt da de møtte oss, og ga oss nydelige gaver og var meget fine. Det var veldig spesielt og veldig gøy.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Christine: Jeg kunne gjerne tenke meg å skrive en låt sammen med Gustav Lorentzen fordi han og kompanjong Knudsen har laget noe av den beste barnemusikken i Norge noensinne.
Hvilket sted/scene i Norge drømmer dere om å spille?
Vi er litt nysgjerrig på Operaen i Oslo. Der har vi aldri vært.
Nidarosdomen i Trondheim og Håkonshallen i Bergen hadde også vært stas, og vi tror det kunne blitt ganske så stemningsfullt og vakkert.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure hver?
Christine: Jeg liker å se på Beat for Beat sammen med ungene, men har virkelig ikke noe ønske om å være med selv.
Ingerlise: Jeg skammer meg generelt lite, kjenner jeg, men kan dra frem en svakhet, heller. Jeg er helt hull i hodet og ubrukelig på å huske TV-serier og filmer. Det betyr at jeg rett som det er ser det meste på repeaten, og bjellen begynner ikke å ringe før langt mot slutten av en film eller i siste episode, gjerne.
«Ah…dette virker kjent. Hvorfor vet jeg hvordan det ender?..hm, kan jeg ha sett denne før?»
Ja, det er meget mulig! Kanskje to, tre ganger, til og med. Bedøvet på området, altså.
Hvilke planer har dere videre i 2019?
Vi kan love at det kommer mer musikk fra Ephemera i 2019. Hvilken form vi velger å dele den i vil vi ikke røpe ennå.
