Foto: Synne Sofi Bønes

Mia Berg er ute med et av årets fineste album med musikk som vekker minner

Del Tweet

Singer-songwriter Mia Berg slapp nylig sitt nydelige debutalbum, «Sleepwalkers at noon» som er denne «Ukens album» på NPS Music.

Albumet fremkaller nostalgiske følelser og ble sluppet via GEMS/ADA Nordics og Warner Music Norway.

Mia Berg (26) debuterte med EPen «Intro» i 2019, og mottok lovord fra blant annet CLASH Magazine, Bands of Tomorrow, Wicked Child og Popmani.

Under pandemien begynte Mia å utforske et nytt landskap av låtskriving og musikalsk retning, hvor refleksjoner over barndomsminner, relasjoner og lengsel etter det som var før ble sentralt i en tid hvor verden stod stille.

Etter en musikalsk pause slapp Mia første single, «The Other Side» fra det kommende debutalbumet i februar 2022, og har siden sluppet singlene «Goodbye, for a while», «I’ll Never Leave You», «Meadow» og «Heartache oblivion». Flere av singlene har blitt listet på P1, P3, P13, Amazing Radio i UK, og høstet lovord i norsk og utenlandsk presse. Mia Berg er en låtskriver og artist å holde øye med fremover.

«Sleepwalkers at noon» er en samling av ti låter som utgjør ulike minner, tanker eller historier fortalt gjennom hennes egne eller andres øyne. Albumet tar deg med på en nær musikalsk reise i et univers formet av lengsel, uro og følelser formidlet gjennom tekstlige bilder og stemninger. Det musikalske uttrykket beveger seg i et singer-songwriter inspirert poplandskap. Det er sårt og nært med detaljrike produksjoner som kan trekke linjer til låtskrivere og artister som Phoebe Bridgers, Adrianne Lenker og Angelo de Augustine.

Prosessen med å lage albumet begynte allerede i 2020. Mia Berg forteller;

«Jeg var akkurat ferdig på musikkstudiet, og følte meg litt på villspor, både i livet og musikalsk. Året før hadde jeg akkurat sluppet min debut-EP, fikk litt oppmerksomhet utenfor Norge, spilte på bransjefestivaler, og hadde flere livedatoer planlagt for 2020. Så kom pandemien, og midt oppi alt fikk jeg rom til å ta en pause, og bestemte sammen med produsent Henrik Lillehaug at det var tid for å gjøre noe nytt. Vi begynte å skrive nye sanger, eksperimentere og prøve å sortere ut ideer og forme et nytt landskap før vi spilte inn flere av låtene på en hyttetur med bandet i november 2020. Senere slo vi oss sammen med venn og produsent Fredrik Svabø. Sammen jobbet vi oss gjennom den siste prosessen med å lage og spille inn låtene».

Albumet «Sleepwalkers at noon» bærer mye nostalgi ved seg i både stemningen og historiene som blir fortalt. Mia fortsetter;

«Jeg er veldig nostalgisk av meg, og kan ofte tenke tilbake til ting som har vært. Noen ganger går jeg i gatene hjemme på Bønes i Bergen, eller forbi et sted jeg pleide å være – og tenker tilbake til følelsen av den dagen eller hvordan jeg husker at det pleide å kjennes ut. Musikk kjennes som nøkkelen til minnene mine. Tingene jeg har opplevd, steder jeg har vært eller folk som har vært viktig i livet mitt. Det er på et vis i musikken alt samler seg, og forblir – selvom livet går videre. Jeg synes det kan være vanskelig, hvor flyktig tiden er. Jeg er ikke så glad i forandringer heller, og det henger nok sammen. Livet endrer og forandrer seg, og det betyr at vi må legge ting bak oss – for å gjøre plass til noe nytt.»

«Fokuslåten på albumet «Sleepwalkers» handler om å føle seg i en stillestående tilstand, hvor alt rundt beveger seg i en hastighet man ikke klarer å henge med på», forteller Mia. «Sleepwalkers» var den siste sangen som ble med på albumet. Jeg skrev den hjemme i Bergen våren 2021. «Sleepwalkers» handler om å tvile på seg selv, og evne til å ta riktige valg. Den ble også et bilde av en tilstand, hvor det kan kjennes som man ikke er helt våken eller bevisst i tingene som skjer rundt deg. Når verden spinner videre, og du ikke nødvendigvis er helt klar for det».

I låtskrivingen og tekstene bruker Mia ofte bilder for å beskrive følelser og stemninger.

«Jeg er glad i tekstlige bilder som kan beskrive følelsen av noe, eller fremheve en stemning. Det skaper rom for at folk kan forstå musikken ut fra sitt eget liv og perspektiv, og gi låtene ny mening og nytt liv for andre», avslutter hun.

Albumet er produsert og skrevet i samarbeid med Henrik Lillehaug, med Fredrik Svabø og Mia selv som co-produsent. Odd Martin Skålnes har mikset albumet og George Tanderø har mastret.

NPS-redaksjonen: Dette er et emosjonelt og nostalgisk album som vekker dine indre følelser og som får deg til å ta og føle på både det gode, det vonde, det triste og det som gjør deg glad. Et flott og vakkert album som du absolutt bør sette deg ned å virkelig lytte til. Dette albumet skaper øyeblikk som vi trenger i hverdagen både varme, gode og ikke minst helende både på den ene og andre måten. Vi vil trekke frem tre låter fra albumet og den første er den fengende og herlige, «I’ll Never Leave You», «Goodbye for a While» – dette er helt nydelig og til sist, «Heartache oblivison» – dette er noe av det fineste og tristeste vi har hørt på lenge. For en låt, for en perle dette er!!!

Mia Berg har releasekonsert for debutalbumet på Blå i Oslo, torsdag 10. november, etterfulgt av en releaseturnè med datoer i Bergen, Trondheim, Bodø, Henningsvær og København.

Vi tok en prat med Mia om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med debutalbumet ditt, «Sleepwalkers at noon». Kan du fortelle litt om det, og om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?

Tusen takk. Vi begynte på albumet i 2020. I 2019 slapp jeg min første EP, og da spilte vi litt rundt på bransjefestivaler og var på turné i februar 2020 før pandemien brøt ut. Jeg vil nok si musikken min og referansene mine endret seg en del gjennom det halvåret. Planen opprinnelig var å reise til London og Berlin høsten 2020 for å skrive musikk, men på grunn av lockdown og reiserestriksjoner endte vi heller opp med å reise på hytta i fjellheimen her hjemme. Produsent Henrik Lillehaug og jeg tok flere turer dit i løpet av høsten, og vi laget mange ideer, utforsket lyder, uttrykk og eksperimenterte masse før vi landet i et sted. I november reiste vi igjen på fjellet, og tok med oss bandet mitt og lydutstyr for å begynne innspilling av låtene sammen med Edvard Synnes (keys), Gudmund Guren (trommer) og Øyvind Skjerdal (bass) Det var syv fine og intense dager.

Inn i 2021 skrev jeg også flere nye låter, og vi fortsatte å jobbe i Oslo i Henrik sitt studio. I februar/mars møtte vi helt veggen, og Oslo var helt nedstengt på dette tidspunktet, og ingen av oss forstod hvordan vi skulle komme i mål. Så dro vi til Bergen, og jobbet en uke sammen med gitarist og produsent Fredrik Svabø i hans studio – og da bare løsnet alt. Jeg tror på mange måter vi bare trengte en som kunne fortelle oss at det allerede var veldig bra, og sammen jobbet vi oss gjennom de siste låtene og produksjonene. Både i Oslo og Bergen hadde vi mange fantastisk flinke musikere innom. Carmen Bóveda på cello, Håkon Aase på fiolin, Andreas Svabø på kontrabass, Bjørn Helge Gammelsæter på piano, trommer m.m. og Christian Beharie på kor.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Henrik og jeg jobbet først sammen på EP-en som jeg slapp i 2019, som var mer i et r&b/soul inspirert landskap. Høsten 2019 ble jeg veldig glad i singer-songwriter inspirert musikk, og følte på et ønske om å uttrykke meg nærmere i musikken, og med større fokus på historiene i teksten.

Gjennom albumprosessen fikk jeg utforske et mer organisk og nært sound med pedalsteel, gitar og piano. Underveis mens jeg lagde albumet følte jeg på et vis at ting landet på en ny måte. Det er vanskelig å forklare helt hvordan, men det kjentes ut som jeg hadde funnet plassen min i musikken.

En vanskelig (men interessant) øvelse; hvilke låter fra albumet setter du ekstra høyt, er du ekstrafornøyd med og føler du gjenspeiler prosjektet slik du så det for deg best mulig?

Jeg er spesielt glad i «I’ll Never Leave You» og «Florence». «I’ll Never Leave You» var egentlig laget som en ballade på piano, men endte opp som en litt trist låt i et upbeat lydlandskap – som jeg synes bare traff veldig bra. «Florence» er en sang jeg også ble veldig fort glad i. Den har et ganske tilbakeholdent lydbilde, men som åpner seg gradvis utover i historien. «Meadow» ble også en viktig og definerende låt for lyden av albumet. Den har en litt skakk og rar pianolyd, og en tidløshet over seg med masse gamle referanser i bunn.

The record is rich in emotive, relatable imagery told through her words and production that will make you feel all kinds of nostalgia. It’s truly a record that can’t be missed.

Chris Thompson, Puremzine.com

Har du opplevd skrivesperre i løpet av albumprosessen, og har du eventuelt et godt tips for hvordan man kommer seg ut av den?

Hmm ja, jeg slet veldig på et tidspunkt. Jeg tror det viktigste er å gi seg selv litt rom. Gjøre noe annet og heller komme tilbake til skrivingen etter noen timer. Samtidig som at man noen ganger må tvinge seg selv til å bare skrive for å skrive. Jeg har troen på at man må jobbe seg gjennom ting, og klare å grave i en del dårlig for å finne de riktige ordene.

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Jeg føler og håper at det spesielle som jeg har dyrket på dette albumet er en type nostalgisk tilnærming i musikken, og som kan ta deg tilbake i tid eller vekke følelsen av det som en gang var. Jeg er en veldig nostalgisk person, som ofte tenker tilbake til fortiden og lengter tilbake til det som var.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Jeg begynte med musikk som liten. Mamma var en av lederne i lokalkoret, og tok meg med på jobb. Da var jeg sikkert 3-4 år, og de andre var rundt 8-12 år. Jeg ble hun som alltid ville stå fremst og synge solo. Så begynte jeg i kulturskolen, men sluttet raskt – fordi opera var eneste sjangeren der, og det var ikke noe for min del. Så sluttet jeg med musikk over lang tid, og fant først tilbake til det på folkehøyskolen etter videregående. Det var veldig befriende å ha et år som ikke handlet om karakterer og prestasjon. Det ga meg muligheten til å utforske hva jeg ville drive med. Så da begynte jeg å spille litt piano og skrive sanger i det skjulte. Deretter søkte jeg på musikkstudiet i Oslo – uten spesielt gode teorikunnskaper. Men der kom jeg inn, og det var også her jeg begynte samarbeidet med Henrik i studio, og vi har jobbet sammen siden da.

Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er en sosial person. Glad i å henge med venner og spise god mat. Jeg er også en tidsoptimist – alltid 10-12 minutter bak skjema. Jeg er stort sett redd for å fryse, og har derfor alltid et par ullsokker og en genser i sekken. Det er litt flaut, men også helt sant.

Berg’s readiness to use rare moments and turn them to song will certainly resonate with her audience. To share so candidly about one’s experience is what makes for such impactful records

When The Horns Blow

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffeveien» det ofte er og hvordan det har vært for deg?

Jeg tror det er ganske likt for de fleste nye og uetablerte artister. Det er hardt å være ny og skulle få en plass, i alle fall når det er så mange som er flinke. Man må sende mye mailer før man får et ja, typ- første spillejobb eller et plateselskap til å gi ut musikken sin. Sånn kjentes det ut for meg i alle fall. Så man skal virkelig brenne for det.

Hva føler du er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?

Jeg tror min sterkeste egenskap er at jeg ikke gir meg. Jeg tror jeg brukte 1 år på å få noen på lag til å slippe den første EPen. Det er jo hardt å få nei, gang på gang. Jeg tror også gjennom alt at det er viktig at man vet hvorfor man driver med musikk. For min del er det øyeblikket når man lager et refreng som bare sitter, eller hører ideen eller skissen bli en helhet med produksjon i studio. Det er noe magisk ved sånne øyeblikk.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Tidligere i vår fikk PR-selskapet mitt i Danmark en forespørsel om jeg ville spille support for Orla Gartland en UK/IR basert artist som var på Europaturné. De lurte på om jeg kunne være interessert i å varme opp i København og etter litt frem og tilbake så dro jeg av gårde. Jeg var ganske spent. Noen ganger så kan jo det være ganske få folk i publikum før hoved-artisten skal spille, eller kanskje folk ikke er så interessert. Men da vi kom til venue, så var det allerede kø utenfor sikkert 4 timer før konserten begynte. Konserten var utsolgt, og etter lydsjekk gikk vi ut for å handle noe mat – og da gikk jeg forbi en fyr med et skilt foran seg jeg trenger billett til i kveld! Så da gikk jeg bort og sa jeg kunne sette han på gjesteliste. Han så helt forvirret ut, og trodde helt sikkert at jeg bare spøkte. Men så skrev han navnet sitt, og vi gikk videre. Når vi gikk ut på scenen var det helt fullt i lokale med 250 folk i publikum som skrek og ropte. Vi fikk en supervarm velkomst. Jeg husker også at jeg hadde sluppet en ny låt dagen før konserten, og når vi spilte den – så sang alle i publikum med. Det var helt magisk. Jeg husker at jeg stod og tenkte – wow hvordan skjedde dette? Det er nok den beste liveopplevelsen jeg har hatt noen gang.

Hva inspireres du av musikalsk og hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller henter du inspirasjon fra?

Jeg har i stor grad blitt inspirert av amerikanske singer-songwriter musikk de siste årene, med artister som Phoebe Bridgers, Christian Lee Hutson, Bonny Light Horseman og HAIM. Det kan være ulike ting i musikken deres som jeg blir inspirert av – enten tekst, melodier eller lydlandskapet.

They still exist, these newcomers who cast a spell over you with a song

Bedroom Disco

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

Ja absolutt! Jeg er veldig glad i musikken til Siv Jakobsen, Beharie, ARY og Simen Mitlid.

Har du en favoritt-matrett i så fall, og hvilken matrett kunne du spist 7 dager i uka?

Sushi!

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

«White Lotus»!! Tror ikke jeg kan beskrive den godt uten å spoile noe. Man må bare sjekke den ut.

Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?

Ahh det er et vanskelig spørsmål, men jeg tror jeg må gå for Bonny Light Horseman med «Bonny Light Horseman». Det er bare en veldig vakker sang og lydlandskap.

Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene har overrasket deg mest?

Roskilde eller Øya kanskje? Det hadde vært sykt. I vår var jeg i London og spilte på et Sofar arrangement på en gammel roklubb som lå rett ved Themsen. det var et spesielt sted å spille.

Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?

Bjørn Eidsvåg!! Han er en legende, men også Jonas Alaska, og det hadde vært fantastisk å lage noe sammen med han.

For tiden har du en del konserter i forbindelse med slippet. Kan du fortelle litt om det, hva publikum kan oppleve på en konsert med deg og kan du si litt om hvilke andre musikalske planer du har fremover?

Ja! Nå som albumet er ute, så gleder jeg meg masse til å spille musikken live og vise den frem til folk!! Jeg tror det blir intimt, nært og vakkert. Håper jo at folk kan føle at de er med på en slags reise – gjennom låtene, tekstene og landskapet som vi presenterer.

Ellers har jeg begynt å jobbe med neste prosjekt. Tror ikke jeg skal si for mye enda, men jeg kan røpe at det kommer i løpet av neste år.

Se Også

Bizarrekult overbeviser med dypt personlige «Den Tapte Krigen»
Intervju

Bizarrekult overbeviser med dypt personlige «Den Tapte Krigen»

Kan black metal også handle om kjærlighet, tilgivelse og håp? Utvilsomt, når det er så harmdirrende vakkert, sårbart og gjennomført som på «Den Tapte Krigen». Til [...]

Thea Marlene treffer i hjertet med sin nye EP
Intervju

Thea Marlene treffer i hjertet med sin nye EP

Nylig ga artisten og produsenten Thea Marlene ut EPen, «Skyene – Som i tankene» på Paste Records, og som er denne «Ukens album» på NPS Music. [...]

MAS kickstarter 2023 med catchy låt om tung kjærlighet
Intervju

MAS kickstarter 2023 med catchy låt om tung kjærlighet

Siden 2021 har MAS rukket å etablere sin egen sound og blitt lagt merke til i musikk-Norge. Han har tilbrakt mye tid i studio og dette [...]

Tuvaband med elegant og drømmende album
Intervju

Tuvaband med elegant og drømmende album

Tuvaband er en kritikerrost artist med en imponerende internasjonal profil som har over 40 millioner avspillinger på Spotify, og det er det eklektiske soloprosjektet til låtskriveren, [...]

Fet smakebit fra ATENAs kommende album
Intervju

Fet smakebit fra ATENAs kommende album

ATENA har opparbeidet seg til å bli en av de mest bemerkelsesverdige og eksperimentelle metalcore-bandene fra Norge, og beviser at den norske metallscenen har mer enn [...]

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer
Intervju

Haavard Mota, storbypopens godt bevarte hemmelighet albumdebuterer

Haavard Mota er en Oslo-basert låtskriver, som allerede har levert flere singler som har fanget både fans og pressens interesse. Første single «Penthouse svermeri» kom sommeren [...]