Foto: Kjetil Hardy

Melankoliker Paal Flaata tolker kjente og ukjente låter så hjertet brister på sin nye plate

Når den nye platen til Paal Flaata åpner med en perfekt fremført og fullstendig hudløs tolkning av Charlie Rich-klassikeren «You Never Really Wanted Me» er det nesten umulig ikke å bli berørt.

Smerten i Paal Flaatas stemme oppleves mer ekte enn det meste vi er vant til innen norsk populærmusikk, og kun ledsaget av Gøran Grinis disiplinerte pianotoner har han ingenting å gjemme seg bak.

Paal Flaata stiller seg – som alltid – helt naken i møte med musikken, i møte med sangen.

– Stemningen er ganske mørk, sier Paal selv. – Jeg tror den nye platen tar pulsen på tiden vi er i.

«New Greener Grass Will Grow» er en ny retning for Paal Flaata. Albumet former et mer akustisk og folk-preget landskap, med et nikk til klassisk kjærlighetsmusikk fra stumfilmer på 20-tallet og 78-plater. Det er tydelig ektefølt og menneskelig puls i instrumenteringen, med fokus på det dynamiske og sårbare.

Det er ikke til å komme bort fra at Paals plater bestandig er triste, fulle av sanger om bunnløs kjærlighetssorg, svik og skuffelser som de er. Han trekkes mer eller mindre automatisk til mollstemte melodier med triste tekster, også på den positivt titulerte «New Green Grass Will Grow» som inneholder åtte nye innspillinger i tillegg til tre korte instrumentalspor som binder dem sammen. To av de sistnevnte er skrevet av Paal og Gøran, mens resten av platen består av coverlåter.

Sammen med multiinstrumentalistene Gøran Grini og Freddy Holm og trommeslageren Glenn Vidar Solheim, tolker Paal kjente og mindre kjente sanger på den nye platen. Randy Newmans «I Think It’s Going To Rain Today» og Jacques Brels «If You Go Away» er blant populærmusikkens mest fremførte komposisjoner, mens for eksempel Daniel Norgrens «Everything You Know Melts Away Like Snow» og Gretchen Peters’ «Jubilee» ikke kan skryte på seg fullt så mange tidligere lyttere.

Paal skal ut på turné for å presentere den nye platen i trioformat sammen med Gøran Grini og Jørn Raknes, med alt det innebærer av garantert vellyd. Om sangene er triste, vil nok de fleste forlate konsertene med et smil om munnen når de får oppleve Norges kanskje beste sanger i levende live.

Vi tok en prat med Paal Flaata om det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med det nydelige albumet, «New Green Grass Will Grow» hvor du tolker kjente og ukjente sanger. Kan du fortelle litt om det, hvem du har med deg på albumet, og om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Takk for det. Stemningen er ganske mørk, jeg tror den nye plata tar pulsen på tiden vi er i. Koronatiden har gitt meg tid til å tenke over alt jeg har opplevd de siste årene, og mye av det har vært ganske trist. En liten stemningsreise. Så det er en litt personlig plate, også for min medmusikant og produsent, Gøran Grini. Platen handler om livet generelt, opp- og nedturer.

Hva er forskjellig på dette albumet i forhold til dine tidligere utgivelser?

En av ambisjonene var at vi skulle prøve å få denne platen til å stå litt utenfor de andre, å komme litt videre. Det låter mer europeisk, i motsetning til mye americana-preget jeg har gjort tidligere. Albumet former et mer akustisk og folk-preget landskap, med et nikk til klassisk kjærlighetsmusikk fra stumfilmer på 20-tallet og 78-plater.

Den skildrer den intuitive kommunikasjonen Gøran og jeg har sammen som musikere, etter å ha vært sammen på veien i en årrekke. I tillegg til Gøran Grini, som også er produsent, medvirker Freddy Holm, stryk og Glenn Vidar Solheim på perk.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av denne platen?

Ideen bak de nye sangene var fra starten å tenke litt Chaplin-filmaktige melodier. Et Europa før krigen med et nikk til klassisk kjærlighetsmusikk fra stumfilmer på 20-tallet og 78-plater – og en dash Jacques Brel. Det ble også med en ny låt, signert Chip Taylor Tanken var piano og vokal, + litt krydderier, litt stryk og følsom vokal. Inntil beinet.

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?

Jeg hadde en visjon på «If You Go Away», og det resulterte i en versjon som stikker seg ut. Det er en krevende låt, ettersom den er gjort så mange ganger tidligere med andre artister. Det er en skjør balanse når man skal forme materialet som så mange ganger er tolket tidligere. Det var en sang jeg lenge hadde villet gjøre, og jeg synes vi klarte å få laget en unik versjon som står som en hjørnesteinsang på albumet. Synes også «I Think It´s going to rain today», som var en låt vi spilte inn tidlig i prosessen, ga grunnlaget for det som etter hvert ble albumet.

Dine plater er triste, fulle av sanger om bunnløs kjærlighetssorg, svik og skuffelser. Du trekkes mer eller mindre automatisk til mollstemte melodier med triste tekster. Kan du fortelle litt om det og hva som er grunnen til det?

Det handler vel litt om hvordan jeg er skrudd sammen, hva slags musikk som appellerer til følelsesregisteret blant annet. Det hjelper og å ha levd litt, med de opplevelsene man tar med seg i livet. Levd liv er jo et godt utgangspunkt.

Du har en utrolig vakker, sterk, sår og ektefølt sangstemme og ikke minst formidlingsevne. Kan du fortelle litt om hva som er hemmeligheten bak din fantastiske stemme?

For meg ligger det naturlig. Det har utviklet seg over tid, og jeg fant bare ut at det var mitt instrument. Mange som har medfødte talenter, i mitt tilfelle fant jeg ut at dette var naturlig for meg, og at min stemme var mitt hovedinstrument. For meg har det vært viktig å finne sin egen stil, og jeg har gradvis blitt mer og mer trygg i min stil og min stemme.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?

Vokst opp med mye musikk og musikere i familien. Stor tilgang på plater hjemme som vekket interessen i meg. Det startet vel med gitarspilling i nabolaget, rockeverksteder. Jeg er vokst i en tid hvor vi var så heldige at vi fikk spille live på ungdomsklubber rundt om i Grenland/omegn området. Det var med gruppen «Chickenbrains», som spilte mye på ungdomsklubber lokalt.

Hvilke tanker har du rundt det å være artist og musiker i Norge i dag, si litt om den evnt. «tøffe veien» det ofte er, og hvordan det har vært for deg?

Som et karrierevalg er det jo en litt tøff vei å velge. Mange kombinerer nok det å være musiker med et annet yrke, da man til tider møter økonomiske utfordringer i forhold til å være selvstendig næringsdrivende, med alt det innebærer. For min del har det alltid vært viktig å spille live, gjøre konserter, og det å utvikle seg mer til en sceneartist kontra det å være låtskriver. Noe som har vært veldig essensielt i min karriere.

Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?

Vil nok beskrive meg selv som en som er veldig sosial, men også trenger en del alenetid. På fritiden liker jeg å møte gamle venner, naboer, folk som nødvendigvis ikke er i den bransjen jeg er i.

Hvordan og når startet det for deg med musikk og hva er din musikalske bakgrunn?

Det startet med Chickenbrains i barne- og ungdomstiden. Etterfulgt av Memphis News. Så var jeg med i en viseduo vi kalte «Pål og Pål». Trubadur i ungdomstiden. Så gikk det videre til gruppene Hashbrowns, deretter Midnight Choir. Det ble også mange duett-låter opp gjennom, men og soloutgivelser.

Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Mange fantastiske opplevelser opp gjennom, vanskelig å trekke frem enkelte hendelser. Jeg søker jo etter at hver konsert skal være en spesiell opplevelse, for meg og for publikum. Mange av de blir det, om det så spilles for få eller for mange.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Elvis! Det finnes bare én konge og mange contenders.

Hvilke norske artister/band/produsenter har du hørt mye på eller hentet inspirasjon fra?

Mange opp gjennom årene, vanskelig å nevne enkelte.

Har du en favoritt-matrett i så fall hva?

Indisk!!

Har du sett en bra film eller serie i det siste som du vil anbefale?

Av nye filmer er den nye filmen om Elvis en av mine favoritter. Ellers liker jeg godt «The Irishman» fra 2019. Når det gjelder serier anbefaler jeg den norske serien «Exit» og den svenske serien «Clark».

Du kan bare høre på en eneste sang resten av livet; hvem velger du?

Suspicious Minds – Elvis.

Hvis du kunne samarbeidet med en annen norsk musiker, uavhengig av om personen lever eller ei eller er aktiv som musiker i dag, hvem ville du valgt?

Edvard Grieg.

Du skal ut på turné for å presentere den nye platen i trioformat sammen med Gøran Grini og Jørn Raknes. Kan du fortelle litt om hva publikum kan forvente seg på en konsert med dere?

Vi spiller en blanding av låter fra hele karrieren og 5-6 fra siste platen.

Hva er dine musikalske planer videre for 2022?

Vi er på turné frem til 22. desember, rett og slett. Men til neste år er det ambisjoner om ny juleplate og en R&B plate. For øvrig har jeg tenkt til å turnere så mye som mulig.

Du liker kanskje også…