Gåte er endelig ute med sitt første album på 14 år, «Svevn» som de har fått flotte anmeldelser for, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Når man fordyper seg i Gåte sitt musikalske univers ønsker man gjerne å bli der en stund, og rett og slett drømme seg litt bort, og det gjør vi.
Med flotte tekster av folkemusikk-guruen Knut Buen, Gunnhilds særegne og fantastiske stemme pakket inn i et spennende og flott lydbilde er dette herlig å høre på. Dette er intet mindre enn progressiv folkrock på sitt beste. Det er mektig, rockete, trolsk, mystisk og fengslende, og med sterke innslag av hardingfele, fete gitarriff og deilig dundrende bass så spiller man dette høyt og tramper takten når Gåte byr opp til fest på sin særegne måte som bare de kan.
Siden 1999 har Gåte sitt største ønske vært å skape noe som kan ta publikum bort fra hverdagen, og inn i et musikalsk univers. Til et sted der de kan kjenne lukten av fortid og vandre i støvet av historiene som kom før oss. Et sted hvor bare fantasien setter grenser for hvordan vårt publikum opplever det de hører og ser når de lytter til Gåte.
I søvne kommer drømmene. I drømmene er fantasien endeløs, og tiden tidløs. Tiden stopper opp når vi sover, og er en pause i livet. Derfor heter deres første album siden 2004, «Svevn». Dette er Gåte sitt tredje studioalbum, etter at de kom med debuten «Jygri» (2002) og «Iselilja» – albumene som sørget for at bandet fikk stor suksess med sin mektige rock ispedd tradisjonsmateriale. I denne perioden solgte de mer enn 100 000 album, gikk til førsteplass på VG-listen, og ble tildelt flere priser, deriblant Spellemann- og Prøysenprisen. «Svevn» følger fjorårets comeback-EP «Attersyn».
På «Svevn» har Gåte i tett samarbeid med tekstforfatter Knut Buen laget helt ny musikk. I følge bandet er resultatet at disse nyskrevne sangene føles som en naturlig forlengelse av hva Gåte har gjort tidligere, og at de bygger videre på det tradisjonsmateriale som før var hovedingrediensen i Gåtes univers.
«Vi synes det har vært veldig fint å komme tilbake etter så mange år. Vi har alle gjort oss mange ulike og viktige erfaringer på vår vei siden forrige runde, som vi nå tar med oss inn i Gåte. Vi tror at vi nå er klokere, dyktigere, mer bevisst og mer samlet enn vi noen gang har vært», sier bandet.
Gåte forteller at det å ha med Knut Buen som tekstforfatter er en gave for bandet. Folkemusikk-guruen sier selv at dette er både utfordrende og spennende arbeid for ham.
«Her skal det ikke være noen amputerende sensur av arkaisk ordforråd. Tvert i mot skal dialekter og norsk språkglede begeistre og øses ut til dagens folk, på det mytiske og musikalske viset Gåte er kjent for. Mottoet er klart: Å ta vare på er å ta i bruk», sier Buen.
Vi tok en prat med bandet om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med det første albumet deres på 14 år, «Svevn». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen hjertelig takk. Dette albumet kom som et resultat av at vi, altså Gunnhild, Sveinung og Magnus kom sammen igjen for å danne Gåte på nytt. Med oss har vi fått de nye tilskuddene Jon Even Schärer på trommer og Mats Paulsen på bass. Vi ønsket å vise publikum at dette «comebacket» er like mye en begynnelse, som det er en fortsettelse av hva Gåte var. Vi har mye mer å gi, og denne gangen har vi kommet for å bli. Da måtte vi så klart ut med mer Gåte-musikk. Prosessen har vært tidvis intens, da vi spilte inn albumet parallelt med at vi var på turné. Det ble mye logistikk, og sene nattetimer. Spesielt på Magnus, som også ble produsent på platen, i tillegg til Ronny Janssen. Vi synes likevel at resultatet har blitt noe vi er skikkelig stolte av. Vi tror det har bygget seg opp mye «Gåte-musikk» både bevisst og ubevisst i årene vi har vært borte i tilfellet vi en gang skulle finne sammen igjen – og nå kom det endelig til overflaten.
Grunnen til at det har tatt så lang tid er sammensatt. Men vi har alle hatt hvert vårt å holde på med på hver vår kant. Det har ikke føltes riktig for alle på samme tidspunkt – før nå. Det vil si, Magnus var vrien å overtale, men det gikk til slutt det også. Noe han er veldig glad for i dag.
Anmeldelsene og tilbakemeldingene på «Svevn» har vært overhengende gode, med unntak av et par som virkelig ikke kunne like det vi nå har å by på – men det finner vi egentlig ganske underholdende og interessant. Det viser bare at det er umulig å være likegyldig til Gåte. Gåte har nok alltid vært litt elsk/hat blant folk. Enten kjøper du det, eller så gjør du det ikke – og det føles veldig ok.
Dette er norsk rock på sitt beste – 10/10
Hva handler dette albumet om og hva ønsker dere å formidle gjennom det?
Tekstlig sett er 7 av 10 tekster skrevet av Knut Buen. I tillegg har vi to middelalderballader med. Tekstene gir forhåpentlig en assosiasjon til de gamle traderte tekstene vi finner i det norske tradisjonsmaterialet. Tematikken har alltid en mystisk undertone, hvor Knut broderer nydelige og dramatiske tekstlige bilder med sin vakre og rike dialektbruk. Knut sier han er like glad i språk som i musikk. For det meste vil det alltid ligge noe gåtefullt i tekstene, sier Knut.
Hvilke tanker har dere gjort dere rundt lydbildet av dette albumet?
Musikalsk er «Svevn» en hyllest til band og lyden av band. Gåte er et band, og det ønsker vi at skal komme frem på plate.
Hva er det unike i deres musikalske univers?
Vi tror at «Gåte-universet» har noe eget å by på i kraft av Gunnhilds helt unike stemme, sammensetningen av ulike personligheter med ulike musikalske preferanser i bandet og folkemusikken i bunn.
Men best av alt, det låter like hypnotisk medrivende, pulserende, mektig og intenst som for 14 år siden» – terningkast 5/6.
Hvilke låt har dere et spesielt forhold til fra albumet, og hvorfor?
Vi er nok ekstra glad i «Åsmund Frægdegjæva». Den er som en reise i seg selv, og spiller på alle strengene til Gåte. Fra det helt nære, til det eksplosive og voldsomme. Den har en dramatisk historie tekstlig sett, og det gjenspeiles også i det musikalske.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det har vært en stor berikelse for Gåte at Jon Even Schärer og Mats Paulsen har blitt med som nye medlemmer i bandet. Jon Even på trommer og Mats på bass. De utgjør en bunnsolid grunnmur i Gåte, som vi alltid kan stole på. Ellers har det vært en lang rekke med fine festivaler og flott møte med publikum i sommer, som har vært en stor inspirasjon til videre arbeid.
Hvem er Gåte og hvilken musikalsk bakgrunn har dere?
Gåte gjorde sitt «gjennombrudd» på 2000-tallet med et noe annerledes musikalsk uttrykk enn hva folk flest hadde hørt før. Sveinung og Gunnhild har en folkemusikalsk oppvekst og brakte det inn som et musikalsk grunnelement i Gåte. I møte med de andre bandmedlemmene ble det iblandet en rekke andre musikalske impulser og stilarter fra nyere tid. Vi toppet VG-lista og vant Spellemannspris for beste nykommer. Vi spilte rundt 350 konsert i løpet av 5-6 år, og ble etter hvert et band de fleste kjente til. Men i 2006 tok eventyret slutt, da Gunnhild ikke lenger ønsket å være med videre. Hun tilbrakte tenårene sine i Gåte og hadde behov for å finne sin egen vei. Nå, 12 år etter, var tiden plutselig moden for å ta opp tråden igjen. Denne gangen med Gunnhild Sundli, Magnus Børmark og Sveinung Sundli fra originalbesetningen. Jon Even Schärer og Mats er to nye, veldig fine tilskudd til bandbesetningen.
Det er fristende å si at Gåte aldri har vært bedre» – terningkast 5/6.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Vi har veldig mange ulike forbilder og inspirasjonskilder, men én felles inspirasjonskilde for Gåte og det musikalske «Gåte-universet» er nok svenske Garmarna med platen «Vedergällningen». I likhet med Gåte har de også folkemusikken som sin røde tråd i sitt musikalske uttrykk.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det er mye bra musikk om dagen ja, og det er vanskelig å velge egentlig. Men Gunnhild, Sveinung og Magnus har valgt ut tre ulike låter av norske artister/band de ønsker å fremheve:
Gunnhild: Sudan Dudan med «Salme»
En av de vakreste melodiene jeg kjenner. Tårene trillet første gang jeg hørte den. Den berører sterkt i all sin enkelthet.
Sveinung: September When med «True love»
Den heftigste rockelåta September When har levert. Den står seg like godt i dag som på 90-tallet. Jeg har har ingen forbilder, bortsett fra Morten Abel, sier Sveinung.
Magnus Børmark: «Venner» med Nihilistens Vuggevise
Denne låten smalt som en boks med regnebuemaling i øret mitt første gangen jeg hørte den sier Magnus. «Venner» har sin egen lyd, snedig meloditeft med et eget tekstlige uttrykk. Og de tør å trykke inn gasspedalen gjennom gulvet. Dette er framtida!
«En sterk retur fra et særegent band» – terningkast 5/6
Hva er det morsomste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som band?
Det er sikkert mange ting vi kunne nevnt her, men en hendelse i sommer var da vår kjære Magnus ikke kom til avtalt tidspunkt før vi skulle på scenen, og vi ser på snapchat at han befinner seg på fjellet med teksten «the sheep whisper». Han var omringet av en stor saueflokk som fulgte han hakk i hel, og typisk nok gledet dette Magnus sånn at han helt glemte tid og sted. Heldigvis våknet han etter hvert ut av denne ekstatiske tilstanden av å føle seg som «the sheep whisper», og kom løpende ned fra fjellet akkurat i siste liten før introen til konserten. Da pustet vi lettet ut.
Kan dere fortelle litt om en av deres beste opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Det spørs om vi skal trekke frem et minne fra Gåte «runde 1» eller Gåte «runde 2» det da. For Gåte «runde 1» var nok Roskilde festivalen i 2003 en høydare. Det kom så mye folk at vi ble helt blåst av banen. Hadde aldri ventet at det skulle komme så mye folk som det gjorde. Det sies at det var 12 000 mennesker til stede for å se Gåte den gangen, og det i et telt som egentlig rommet bare halvparten. Folk stod så langt øyet kunne se utenfor teltet også. For Gåte «runde 2» var nok det å spille på Pstereofestivalen i sommer et av de store høydepunktene. Alltid stas å spille på hjemmebane, og det er en veldig flott festival vi er stol av å ha i byen vår.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Ole Bull. Eller kanskje Edvard Grieg? Han hentet jo også mye inspirasjon fra folkemusikken.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure hver og hvorfor akkurat denne?
Gunnhild: shoppe på nett. Ikke at jeg egentlig kjøper så mye, men jeg underholdes lenge av å bare se på klær på nett. Tar screenshot av det og koser meg bare av å se på det. Kjøper ikke så mye, men tilfredsstiller samleren i meg ved å ta bilder av det jeg har lyst på.
Magnus: Liker å høre på «Panic! at the disco» danser foran speilet og synger konstant tersen som 2. stemme.
Sveinung: Hører på «All the things she said», tattoo
Mats: Hører på Britney Spears, «Till the world ends».
Jon Even: Å se musikkonkurranser på TV selv om jeg egentlig er veldig imot konseptet med å konkurrere i musikk (MGP f.eks.)
Hvilket sted i Norge drømmer dere om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Drømmer om å gjøre konsert i Nidarosdomen i Trondheim en gang. Teltscenen på Tons of rock var en stor, positiv overraskelse nå i sommer. Et fantastisk dedikert og lyttende publikum, som vi håper å se mer til.
Hvilke planer har dere videre i 2018?
Vi skal gjøre noen konserter i november. I Trondheim, Oslo, Stavanger og Bergen. Ellers er det ikke noe annet som er offisielt ennå. Sommeren 2019 blir det nok en lang rekke med konserter igjen.
