”Huldreblod” er navnet på det ferske albumet til Martine Kraft som ble sluppet 11. mai, og som er denne ”Ukens album” på NPS Music. Her byr hun på en eventyrlig reise gjennom norsk folketro, bratte fjell og forlokkende skoger. Musikken bringer den norske folkemusikken til nye høyder, og kombinerer rock’n roll med hardingfele, joik, mystikk og urkraft så det kiler i kroppen. Med sitt nye album har hun laget en hyllest til Huldra, en av de mest kjente skikkelsene gjennom norsk folketro.
Samtidig er det en hyllest til den styrken vi alle bærer på inne i oss selv. Vi har alle en evne til å skape og virkeliggjøre drømmer. Samtidig har alle valg vi tar en konsekvens av, og det er også et tema som går igjen på albumet. Jeg har et ønske med musikken min at den skal røre steder i mennesket der ord ellers ikke når frem, forteller Martine Kraft.
Akkurat nå er Martine midt i sin ”Huldreturné”, men vi tok en prat med henne om blant annet det nye albumet og planene videre fremover. Martine forteller oss at hun bl.a. skal på turné med bandet både i Europa og USA i august hvor de skal spille på forskjellige større festivaler. Vi i NPS Music har blitt trollbundet av det vakre og spennende albumet til Martine som setter oss i en helt spesielt stemning hvor vi bare kan lene oss tilbake å nyte den eventyrlige reisen hun og bandet tar oss med på inn i de dype skoger. Å få se og høre dette live må jo være en helt spesiell nytelse i seg selv som bare må oppleves en gang……
Gratulerer med det flotte albumet ditt ”Huldreblod”. Hva er ditt forhold til Huldra, og kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk! Jeg har vært fascinert av mytologier, sagn, eventyr, folketro og naturmystikk siden jeg var bitteliten og jeg synes Huldre-skikkelsen er veldig spennende både som fenomen og som karakter. Huldra er en skikkelse som jeg tror mange kan kjenne seg godt igjen i og som er et flott forbilde i forhold til den styrken, staheten og viljen hun innehar. Hun er for meg et høyt respektert vesen som passer på at omverdenen har det best mulig, og som er i stand til å si fra dersom noen tråkker henne på tærne. Hennes skjønnhet og avhengighetsskapende utstråling er et interessant fenomen og virker både til fordel og hindring når hun skal utføre sine livsoppgaver. Jeg ser veldig mange paralleller mellom våre folkesagn og vår egen verden og nåtid, og det ligger fortsatt mye visdom i de gamle folkesagnene. Det å gi ut et album handler på mange måter om å “forsegle” en bit av din musikalske reise for ettertiden og traske videre. Dette albumet er kalt «Huldreblod» av en grunn, og den bærer noen av mine dypeste opplevelser i livet så langt, oversatt til musikk. Jeg er veldig stolt av å slippe dette albumet fylt med ikke bare mine egne historier, men historier som har reist gjennom hjemlandet mitt i århundrer. Noen myter kan være mer levende enn vi tør tenke på…
Hva handler dette albumet om og hva ønsker du å formidle gjennom det?
Albumet handler om å tørre å ta valg, og å fortsette å gå selv om føttene føles tunge som bly. Det handler om å lytte til den indre stemmen som vil deg godt og å kjenne hjertet ditt slå og vite at du lever. Du har kommet hit for en grunn og du er et resultat av alle de valgene du tar underveis på denne merksnodige reisen. Ingen skapning er mindre verdt og denne respekten må vises hvor enn man ferdes. Gamle sagn forteller om Huldra som forelsket seg i et menneske og måtte gi avkall på sitt eget folk, sin evne til å skifte ham og sin hale, til gjengjeld fikk hun sin livs kjærlighet og beholdt sin styrke og skjønnhet. Det sies at huldreblodet fortsatt renner vilt og vakkert i årene til hennes menneskelige slekt, så hvem vet, muligens er det litt huldreblod i oss alle. Albumet handler også om gnisten som skapes i øyeblikkene man bestemmer seg for noe, uten å måtte si for mye.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt instrumenteringen av dette albumet?
Store deler av albumet er denne gangen spilt inn live og dette synes jeg preger albumets energi på en veldig god måte. Siden forrige album “Fragile Mind” har vi spilt mye og etablert en band-lyd som jeg synes vi får frem godt også på plate. Selv om selve instrumenteringen kanskje kan minne mer om et rockeband, så har jeg med meg musikere som er flinke til å lytte og gi plass, slik at hardingfelens finesser og særegenhet allikevel kommer frem. Det er til nå ingen samplinger eller backtracks når vi spiller live, så den lyden man hører er det vi fysisk produserer der og da. Jeg har også fått med med et par fantastiske gjestemusikere som Johan Sara Jr. og Adam Hurst som jeg er veldig stolt av å ha med.
Hvilke låter fra albumet har du et spesielt forhold til?
Det må bli “Ravn”, “Himmelfot”, hm…, jeg har i grunn et spesielt forhold til de fleste låtene på denne platen… Men ja, “Ravn” fordi den inneholder et sterkt budskap og en reel redsel for vår felles tilstand som menneskerase, og at vi er nødt til å ta bedre vare på hverandre og behandle omverdenen med en større respekt. “Himmelfot” er en låt skrevet til sønnen min, verdens beste lille fyr som ble født under svært alvorlige forhold for min del. Jeg ble alvorlig syk på slutten av svangerskapet og kan takke et veldig dyktig legeteam for at jeg fortsatt er her i dag. Alver hadde et fødselsmerke formet som en liten sky på den ene foten, så derfor kalte vi ham en periode for Himmelfot. Jeg husker jeg så den lille foten hans stikke opp fra babyboksen på sykehuset.
Hvordan er samholdet deg og bandet ditt i mellom, og hva gjør dere for å inspirere hverandre og gjøre hverandre gode?
Jeg har et band bestående av fire dedikerte og fantastiske medmusikere som har vært med meg i mange mange år og vi har opplevd veldig mye sammen. De er på mange måter min andre familie og jeg setter uendelig stor pris på hver og en av dem. Jeg tror noe av nøkkelen til å oppnå et band som kan spre god energi ut til publikum er å ha samme gode energi blant musikerne på scenen. Det er viktig å tørre å komme med idéer av alle slag, ha vilje til å prøve ut og å tørre å forandre mening underveis i en prosess. Jeg er veldig takknemlig for gutta mine og alt vi har skapt sammen så langt. Vi er alle sammen seriøse og hardtarbeidende musikksjeler som tar yrket vårt på alvor, men som også har evne til å kose oss med det vi gjør underveis i prosessene.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vi jobbet med den nye platen, gitt ut fire singler og spilt konserter både her hjemme i Norge og i utlandet. Jeg har vært med å starte maskeradefestivalen Underjordisk Festival på Gjøvik, jobbet videre med samarbeid med mennesker fra den amerikanske urbefolkningen og fortsatt arbeidet med en amerikansk utgave av boken min “Toner fra et fossefall”. Jeg har også jobbet som studiomusiker og som gjestemusiker på en rekke fine prosjekter.
Musikken din bringer den norske folkemusikken til nye høyder, og kombinerer rock’n roll med hardingfele, joik, mystikk og urkraft så det kiler i kroppen? Er det dette som er det spesielle i ditt musikalske univers?
Det kanskje viktigste i mitt musikalske univers er at musikken ikke blir statisk, men får leve i form av improvisasjon, tonale og rytmiske krumspring. En melodi kan formidles på uendelig mange måter, men det er energien som står bak som virkelig kan gjøre underverker. Musikk er for meg kommunikasjon på det aller helligste og det kjennes litt rart å “fange” en artist innenfor en bestemt genre. Jeg tenker sjelden at musikken min er det ene eller det andre, det er følelser som må ut og et fristed. Hører vi for oss joik, cello, trombone eller doble basstrommer når vi jobber med låtene så tester vi det ut. Fellesnevneren i musikken min er nok basert på hardingfelen, stemmen min og signaturen i låtskrivingen min.
Hvem er Martine Kraft, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er en artist og komponist forankret i ulik folkemusikk og bruker ofte hardingfelen som utgangspunkt og inspirasjon. Jeg begynte med klassisk fiolinopplæring, men hadde hele tiden en sterk interesse for folkemusikken. Noen år senere, da familien min flyttet til Lom i Gudbrandsdalen, kjøpte jeg min første hardingfele og fikk samtidig opplæring i tradisjonell flatfelemusikk. På samme tid bygget jeg opp et lydbibliotek med tradisjonsmusikk fra hele verden og tilegnet meg på denne måten en slags global tonalitet i mitt felespill. Jeg begynte å lage egen musikk med inspirasjon fra flere verdenshjørner og med hardingfelen i sentrum. Til nå har jeg gitt ut seks album med utelukkende egne komposisjoner. De siste årene har jeg turnert med band og duo i blant annet Spania, Belgia, Tyskland og USA, og har også jobbet og turnert med en musikkteater-trilogi som komponist og musiker, og vært studiomusiker på en rekke tv-vignetter og albumutgivelser. I 2013 ble jeg tildelt min egen “Huldrefele” fra Norsk Hardingfelefond, en ti-strengers hardingfele med huldrehode! Denne Huldrefelen bruker jeg for første gang på plate på dette albumet. For meg er det sjelden noe skille mellom jobb og fritid, så jeg tar ofte jobben med meg inn i fritiden og motsatt.
Har du noen musikalske inspirasjonskilder?
Da jeg var yngre ble jeg veldig inspirert av Susanne Lundeng, Mark O Connor og grupper som Queen, Pink Floyd, Marillion, Taraf de Haïdouks og klassiske komponister som Dmitrij Sjostakovitsj og Antonio Vivaldi. I senere tid har jeg blitt mer og mer fascinert av for eksempel Mari Boine, Dimmu Borgir og annen musikk med røtter til ulik ur-musikk.
Norsk musikk har de siste årene opplevd en real oppsving i form av interesse i inn og utland, hvordan opplever du det økte fokuset på musikk fra Norge a la ditt musikalske uttrykk mottatt i utlandet?
Musikken vår blir veldig godt mottatt i utlandet og vi merker en sterk fascinasjon for både norsk mytologi, folketro og gamle norske instrumenter.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Det lages veldig mye bra musikk av norske artister, og skal jeg trekke frem én jeg liker spesielt godt å høre på så må det bli Mari Boine. Hun har et eget musikalsk språk som for meg rommer et lydlandskap fullspekket med historie, livsgnist og sterk identitet.
Hva er det morsomste eller sprøeste du har opplevd så langt som artist?
Det var nok første USA-turen med bandet da vi headlinet FaerieCon i Baltimore og spilte for en stappfull ballsal med et helt ekstatisk publikum. Vi solgte plater, snakket med folk og skrev hilsener både her og der i over en time. Da det begynte å roe seg var gutta i bandet plutselig borte og jeg fikk beskjed om at jeg måtte flytte noen av pengene opp på hotellrommet, og som “vakt” på veien opp til rommet sto plutselig en diger halvnaken mann med horn foran meg…haha… Heldigvis kom gutta etter meg da vi nådde heisen.
Kan dere fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det mest spesielle jeg har opplevd som artist så langt var nok første gangen jeg møtte indianer-nasjonene ved Tamkaliks Celebration i Walla Walla (OR) og ble invitert til å spille under den hellige seremonien Seven Drums Ceremony. Det var det visstnok ingen “hvit” som hadde fått lov til før, og måten de tok oss i mot på er noe jeg vil huske for alltid. Jeg har stor respekt for dette folket og måten de kommuniserer på og tar vare på seg selv og omverdenen. Dette møtet har blant annet resultert i et spennende musikalsk samarbeid med musikeren og historiefortelleren Fred Hill Sr. og en hel rekke gode vennskap.
Hvilke musikalske planer har du videre i 2017, og hva kan publikum forvente seg på en konsert med Martine Kraft med band?
Nå har vi akkurat startet vår “Huldreturné 2017” der vi både gjør konserter som band og som duo. I helgen spilte vi på Alstad Gård på Nes og nå går turen videre til blant annet Fausko i Hemsedal 22. mai, Rondablikk 10. juni og Eidsbugarden 23. juni. Noe av konseptet med denne Huldreturnéen er å spille på litt spesielle steder der naturen og omgivelsene også gir konsertopplevelsen en ekstra dimensjon. I august gjør vi noen større festivaljobber i Nederland og USA, og deretter en turné i Tyskland, Polen, Slovakia og muligens Spania før vi gjør årets tredje tur til USA med hele bandet. Fremover nå vil vi også legge opp til mer aktivitet med bandet her hjemme i Norge. Ellers jobber jeg som produsent i Showstart AS med to fantastiske medarbeidere og vi jobber blant annet med Norsk Akevittfestival og Underjordisk Festival i tillegg til en rekke andre spennende prosjekter, så dette blir definitivt et artig og innholdsrikt år.
