Fredag 17. september slapp spellemannprisvinner Marja Mortensson sitt fjerde album, «Raajroe – The Reindeer Caravan» på hennes eget plateselskap Veadta, og som er denne «Ukens album» på NPS Music.
Det er vakkert orkestrert av Daniel Herskedal, som også spiller på albumet sammen med Jakop Janssønn og Kringkastingsorkesteret. Albumet speiler arven fra den muntlige samiske fortellertradisjonen.
Joiken, en stille tradisjon med århundrenes klang, har nå møtt sitt musikalske motstykke, orkesteret. Marja Mortensson har igjen gitt den sørsamiske joiken en ny dimensjon å boltre seg i. Joiken formidles i stort format og denne gangen er det Kringkastingsorkesteret som dras inn i joikens univers.
Hennes hjerteprosjekt har nådd høstlandet. «Raajroe – The Reindeer Caravan» rommer kunnskap om å ferdes i, leve med og ta vare på vår moder jord. Musikken gir en takk til naturen, reinen og forfedrene som på forsiktig vis har ferdes i landskapet. Dette er historier om en tid som Marja selv ikke har opplevd, men ved å holde liv i fortellertradisjonen, joiken og språket, så føres arven videre. Raajroe – The Reindeer Caravan formidles gjennom et ungt blikk, om en tradisjon som har røtter så langt tilbake i tiden som mennesket begynte vandringen etter reinen. Alt er fortalt med kjærlighet til eatneme, til bovtsh, naturen sett gjennom forfedrenes og reinens perspektiv. Derfor har albumet fått sitt navn Raajroe. Albumets 10 spor forteller hver sin historie om fortiden, reinraiden, moder jord, joiken, den hellige bjørnen, lederreinen, de gamle reintrøene og moderniseringen.
Ved å vende blikket bakover, finnes erfaringer, kunnskapsoverføringer, fortellinger og viktige menneskemøter. De legger grunnlaget for maahtoe – kunnskapen som er så viktig og riktig for å leve og eksistere i fremtiden. Det er denne kunnskapen som skal bære de kommende generasjoner. Uten kunnskap er vi fattige. Den som tar innover seg den gamle lærdommen som finnes i menneskene rundt oss og lytter nøye til naturen, den skal på godt vis bïerkenidh – overleve. Nå har vi flytter inn i høstlandet og drar etter hvert videre til vinterlandet.
Once upon a time, I promised
to always protect our reindeer
I have followed in the footsteps of our herds ever since,
and the reindeer, in turn, have protected our mother, the Earth
Raajroe, det mektige skuet. Vitenen om at man nå forflytter så mange mil som nødvendig for å finne godt beite. Det ligger naturlig hos reinen å trekke mellom årstidenes beiter. Vennskapet mellom kjørerein og barn, som blir fraktet i pulkene. Alle menneskene man møter på veien opp og ned av daler, og har muligheten til å handle med og noen ganger bo hos for å lette flyttingen en dag eller to.
Den 1. oktober urfremføres «Raajroe – The Reindeer Caravan» i Røros kirke på Raasten rastah festivalen kl. 20.00 med Kringkastingsorkesteret.
Vi tok en prat med Marja om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Raajroe – The Reindeer Caravan». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Gæjhtoe! Takk! Jeg har i løpet av årene fått være med på flere symfoniske prosjekt, og det har alltid gitt meg et ekstra kikk å stå midt inne i musikken, og kroppslig føle dynamikken når orkesteret virkelig spiller ut. Et herlig minne er Jielemen aavoe – jubileumsforestillingen med KORK og Beivvas Samiske teater i 2017 for det første samiske landsmøtet Tråantesne/ i Trondheim 1917. Her plantet nok ideen seg om at jeg selv ville gjøre noe symfonisk en gang i fremtiden. Men det er noe eget og faktisk driste seg til å tørre å spørre KORK om de vil være med på mitt prosjekt og med min musikk.
Jeg er født og oppvokst med reindrifta, i Svahken sïjte (Engerdal/Hedmark). Men reindriften har definitivt endret seg de siste generasjonene. Jeg har alltid likt å høre om hvordan man på den gamle måten arbeidet i naturen for å overleve. Jeg har tenkt mye på hvordan historien fortelles, og av hvem. Hva er min historie, og hvorfor er den samiske tilstedeværelsen så godt skjult så mange steder i Norges land og Saepmie. Joiken er en utrolig viktig del av vår fortellertradisjon, og når joiken ble forbudt, ble en måte å formidle på nesten borte på. Så det jeg henter frem av gamle joiker er jo de tidligere generasjonenes stemmer, som igjen høres, men med mitt perspektiv også.
Sammen med Jakop Janssønn og Daniel Herskedal ga jeg ut albumet Mojhtestasse – Cultural Heirlooms i 2018. De har vært utrolig flotte musikere og jobbe med og ved hjelp av dem har jeg lært meg masse om min egen musikalitet og rytmiske forståelse. Dette landskapet utforsker vi stadig vekk, og en del av joikene må spilles masse for å finne karakterene jeg søkte etter.
Storslått fortelling fra Marja Mortensson, terningkast 5/6
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Mitt ønske er jo å invitere KORK inn i joikens verden, lage nye klanger og musikalske verdensbilder. Joiken har den allsidigheten at den er et sterkt uttrykk som overlever tiden og kan utforskes i mange sammenhenger. Men filosofien er jo alltid i bunn, og den tradisjonelle joiken og hverdagsjoiken er også veldig viktig for meg og bandet. Jeg inviterte Daniel Herskedal til å orkestrere verket, fordi jeg synes han har sin unike måte å lage klanger. Jeg er imponert over hvordan Daniel Herskedal løste oppgaven med å fargelegge mine joiker og bevare mitt uttrykk når han orkestrerte det hele. For det er jo et enormt lydbilde å jobbe med.
Hvilke tanker har du rundt det å få med deg KORK på dette albumprosjektet og hvordan har det vært å jobbe med dem?
Kringkastingsorkesteret for meg er nysgjerrige og alltid åpne for nye ideer og ny musikk. At de ønsker å være delaktige i den samiske musikkverdenen synes jeg også er viktig. Jeg føler meg heldig som får jobbe med så profesjonelle musikere og apparat. At de har troen på at nettopp jeg kan lande et verk. Dette er jo det største jeg har begitt meg ut på, og det er skummelt, men også utrolig givende å få utløp for egne visjoner.
Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Raajroe – The Reindeer Caravan rommer kunnskap om å ferdes i, leve med og ta vare på vår moder jord. Musikken gir en takk til naturen, reinen og forfedrene som på forsiktig vis har ferdes i landskapet. Dette er historier om en tid som jeg selv ikke har opplevd, men ved å holde liv i fortellertradisjonen, joiken og språket, så føres arven videre. Hver enkelt låt er en historie i seg selv om den gamle tiden, men likevel sett gjennom et ungt perspektiv fordi det er sånn jeg lever meg inn i fortellingene og den kunnskapen jeg har fått tilegnet meg av mine slektninger. Kunnskapsoverføringen innad i det samiske har vært og er muntlige fortellinger, joiker og erfaring gjennom arbeid.
Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra albumet?
«Dehtie baeleste – The Passing of Time» trekker de lange linjene i vår samiske historie. En joik uten ord, men en fortelling i seg selv, og måten den er orkestrert på løfter det hele. Min farmor har vært veldig flink til å fortelle om hvordan ting var før i tiden, det har jeg hatt en veldig sterk interesse for å lære mer om. Kjærligheten til reinen og det at den gir oss livet, fra urminnes tid, er veldig sentralt i denne låta. Så denne låta og dette albumet er min måte å tolke historiene fra den tiden, spedd med mine erfaringer. Vår muntlige fortellertradisjon er jo vår historieformidling, og joiken er en viktig del av den.
«Vuelieh sjaavoejin – When the Yoiks Grew Silent» er historien om moder jord som bare venter på den dagen hvor vi igjen med sterke stemmer joiker igjen, hører språket igjen. Jeg digger at jeg fikk meg med 3 aldeles herlige joikere på denne låten for å virkelig understreke joikens klang og styrke.
Sterkt og kraftfullt temaalbum om sørsamisk kultur og historie, terningkast 9/10
Den 1. oktober 2021 urfremføres albumet i Røros kirke på Raasten rastah festivalen, med Kringkastingsorkesteret. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg?
Raasten rastah festivalen, er en sørsamisk festival på tvers av den norske og svenske riksgrensen. Vi er et folk på begge sider av grensen med samme språk, åarjelsaemiengïele. Dette er en av de få arenaene vi har i løpet av et år til å samles og få impulser hva som skjer i det langstrakte sørsamiske området vi bor i, og ikke minst møte mange som prater språket.
Jeg har jo lenge ønsket meg å jobbe symfonisk med musikken min, så dette er et utrolig egnet sted for å fremføre Raajroe-verket. Røroskirka har god nok plass til orkester og publikum. Det er jo også i landet der jeg har morssiden av slekten i Gåebrien sïjte. Så jeg håper det blir litt av en folkefest 1. oktober.
Hva føler du er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg liker å utforske ting. Hva kan stemmen, hvor er historien, hvordan kan jeg formidle på best mulig måte. Jeg tror og håper at de som lytter på joikene og musikken jeg lager kan finne mange lag med informasjon og mening, og kanskje noe å gruble over også. Ideene bak joikene og tekstene er noe jeg bruker mye tid på å formidle til de musikerne jeg jobber sammen med. Det skal være ekte det som fremføres, og alle virkemidler i stemmen og instrumentene skal være i bruk for å fortelle historier, både med og uten ord.
Du joiker på en helt spesiell måte. Kan du fortelle litt om det, ditt forhold til joik og når og hvordan du startet med dette?
Jeg har alltid visst at joiken er min tradisjonsmusikk, men den har lenge vært stille i mitt hjemområde i Hedmark på grunn av en hard politisk fornorskningstid. Jeg har alltid joiket litt for meg selv som barn og ungdom, men det tok tid å finne min joikestemme og min plass i joiken. Jeg begynt å skrive sangtekster tidlig for å ha en arena å bruke sørsamisk, siden det er så få muligheter å få brukt det i storsamfunnet rundt oss. For meg har det vært et savn å ikke høre musikk på eget språk, så det ville jeg være med å endre på. Studiet Med joik som utgangspunkt fikk jeg tilgang på gamle arkivjoiker. Det var her jeg virkelig fikk anledning til å lytte, herme og lære ulike joiker og teknikker. Stemmen og anatomien vår er alltid i utvikling, så min joik vil nok også variere og endre seg gjennom livet. Men akkurat nå høres den sånn ut, 26 år gammel.
Kan du fortelle litt om hva du setter ekstra stor pris på ved den samiske kulturen?
Som barn blir man inkludert og tatt med i jobben, samtalene og er en naturlig del av fellesskapet. Jeg har alltid følt meg som en viktig del av min familie og samfunnet rundt meg. At jeg som menneske har en viktig rolle og er en viktig ressurs og en hjelper. Det gjør at man slår røtter og føler sterkt hvor hjemme er.
Hvor enn man reiser i Saepmie, så føler man seg så utrolig velkommen.
Hvordan tradisjonskunnskapen overføres fra generasjon til generasjon, og hvor viktig møtene og samtalene mellom oss mennesker er.
Marja forteller om videoen over; «En musiker og komponist jeg har jobbet mye sammen med er Daniel Herskedal. Låta og musikkvideoen «Time of Water» er et stykke musikk han komponerte da han bodde hos oss i Svahken sïjte og skrev musikken til albumet «Call for Winter». Musikken kan vel tenkes å ha hentet en del musikalske impulser fra arbeidet med reinsdyr, og erfaringene og levemåten i reindriften som han fikk oppleve. I musikkvideoen til «Time of Water» brukte han Beyond Tradition – Film’s sine dokumentarfilmopptak av livet vårt hjemme, her under reinflytting om vinteren.»
Har du noen favoritter innenfor den samiske matkulturen?
Ingenting slår høstens gryte med ferskt kokt kjøtt. Når snøen legger seg og vi har høstens første slakt, så blir det en helt egen smak på reinsdyrkjøttet når det ennå ikke har blitt frosset ned og forvart. Da kokes beinkjøtt med salt og vann og noe av det mest nyttige man kan drikke er nemlig buljongen. Det gode fettet og mineralene er noe som kroppen trenger og gjør at når kulden setter inn, så føles det helt fint.
Hva er din sterkeste side som artist og er du en uredd type?
Uredd kan være så mye, men jeg er nok ikke den som bare kaster meg ut i ting uten å ha tenkt gjennom hva jeg kan bidra med. Jeg tenker mange runder før jeg slipper fra meg arbeidet mitt. Får jeg sagt det jeg ønsker og hvilke historier er viktig å fortelle. Men jeg er ikke redd for å ta plassen å formidle det jeg synes er viktig. Jeg har nok funnet min måte å gjøre det på, og det gjennom musikk.
Hvordan vil du beskrive deg selv, og hva liker du å gjøre på fritiden?
Det er viktig for meg å føle en viss form for selvforsyning av det naturen vår har å gi av. Så på fritiden, utenom musikk-jobben, er jeg avhengig av å kunne reise hjem for å være med på reinmerking, fisking, sanking av bær, ta skohøy, og slakting. Et godt avbrekk selv om det også på et vis er jobb. Fritid er jo å kunne gjøre de andre tingene jeg også har lyst til. Men jeg ser frem til å kunne dra mer på besøk til venner og familie enn det jeg har hatt mulighet til det siste halvannet året med covid-pandemi.
Du er sørsame fra Engerdal i Hedmark. Kan du fortelle litt om det, og om likhetene og forskjellene på det sørsamiske i forhold til den nordsamiske?
Jeg kommer fra en sørsamisk reindriftsfamilie i Svahken sïjte, det ligger i Engerdal kommune i Hedmark/Innlandet fylke. Vi er det sørligste reinbeitedistriktet i Norge, og herfra strekker det samiske området seg fra Norge og Sverige i sør opp til Kolahalvøya i Russland i nord, med alle sine 10 samiske språk og variasjoner i kultur, leveveier og næringer.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg gikk på en fin liten barneskole i Elgå i Engerdal kommune. Her fikk jeg sørsamisk som morsmål på skolen, vi hadde mye uteskole og ikke minst så hadde vi mange opptredener i løpet av året med dikt, sang og musikk i bygda. 3 år med kulturskole på ungdomsskolen, 3 år ved musikklinjen ved Stange VGS, og 15 studiepoeng i joik ved Nord Universitet. Etter videregående begynte jeg å turnere, så jeg har alltid holdt på med musikk og trodd på at det skulle bli min levevei.
Ærleg hyllest til naturen. Marja Mortensson imponerer stort med si særeigne stemme i ny, symfonisk drakt
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Første gang jeg fikk være gjesteartist sammen med Fargespill i Bergen fikk jeg et enormt kikk av hvor mektig sang og musikk er. Melodier og sanger fra hele verden møtes på en og samme scene, gjerne med masse dans og bevegelse, og jeg fikk lære flere sterke melodier og sangere å kjenne.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Frode Fjellheim har vært en viktig person i min musikalske karriere. Han inviterte meg med på mange ulike konserter med egne band og orkester. Han har utgitt de første albumene mine, og har også gått dypt inn i arkivmaterialet med joiker for å formidle hva som finnes der. Et samarbeid og utgivelse han har utgitt som virkelig har inspirert meg er albumet «Bálggis» med Bárut og Inga Juuso. Måten Inga Juuso joiker på er virkelig noe eget, og det viser hun også på albumet «Juusk» med Harald Skullerud.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Et album jeg stadig har vært innom det siste året er Kirsti Huke sitt album «Weaving» fra 2020. Hun er en historieformidler og jeg digger hvordan musikken gjenspeiler og bygger rundt tekstene og stemmen hennes.
Moddi sitt album, «Kæm va du?» fra 2013 er også tekster som er fasinerende og man virkelig kan leve seg inn i. Låten «Vi slakta sau», er jo bare helt genial!
Skal jeg ha noe behagelig og rolig å høre på en kveld så anbefales albumet «Solnatt – Beaiveidja». Et morsomt tema med godnattsanger til barn i midnattssolens rike som skal sove, men hvorfor skal man sove når sola aldri går ned? Musikk som funker like godt for voksne som barn. Et prosjekt av Festspillene i Nord-Norge med 17 artister som jeg også ga et bidrag til.
Du har satt sammen en 20+5 spilleliste til oss. Hvordan har det vært, har du hatt et bestemt fokus vedr. utvelgelsen av låtene som du ønsket å ha med i listen, og har du møtt på noen «utfordringer» underveis?
Jeg har plukket en del av de klassikerne jeg har hørt på i mange år, og noen nyere bekjentskap. Jeg hører mye på ulike joikere og samiske musikere, for det er herlig å få inspirasjon av folk i samme musikalske verden.
Utfordringen har kanskje vært å også ta med nye låter som har kommet i det siste. Jeg lager veldig sjeldent spillelister, og det er ganske tilfeldig når jeg kommer over ny musikk. Nå som «Raajroe-albumet» er ute så har jeg vært lenge inne i den musikken det siste året og derfor skal det bli godt å slippe musikken fra meg og igjen begynne å lytte på litt andre ting igjen.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Et øyeblikk som evig vil være med i minnet. Det var å dele scene i Kinshasa, DRC Kongo, og spille siste låt på konsert sammen med urfolk fra regnskogene i DRC, Brasil og Indonesia.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
En joiker jeg ikke rakk å møte var Inga Juuso. Hun har en drivkraft i måten hun joiker på som jeg gjerne hadde villet oppleve på nært hold. Lære og høre hennes betraktninger om joikens filosofi.
Hvordan har korona-perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer videre for 2021?
Etter at albumet mitt ble sluppet 17. september så har jeg levert mitt største musikalske univers så langt. Så jeg skal bare kose meg resten av høsten og la albumet leve videre hos lytterne. Etter så mange års jobb med idé, prosess og utgivelse så føler jeg at det blir godt å lande litt, før jeg setter mine andre ideer til livs. Konserten 1. oktober med Daniel Herskedal, Jakop Janssønn og Kringkastingsorkesteret i Røros kirke blir høstens siste store jobb.
I korona-tiden ble Raajroe-verket skrevet. I tillegg har det også blitt skrevet mer ny musikk som kommer i fremtiden. Trioen og jeg fremførte bestillingsverket «Båalmaldahkesne» på Vegadagene i sommer blant annet. Men jeg har også brukt tiden hjemme i Svahken sïjte, og vært til fjells, jobbet med rein, plukket bær, og brukt tiden med familien – og flyttet til ny by, Tråantese (til Trondheim).
