Foto: Francisco Munoz

Josefin Winther debuterer på norsk – vakkert, ekte og melankolsk

Del Tweet

Josefin Winther har siden sin debut i 2006 høstet stor anerkjennelse for sine liveopptredener. Hun er kjent for sin gripende tilstedeværelse og kraft på scenen, hvor hun kan fange ethvert rom alene med gitaren. Signaturen er intense liveopptredener, hvor hun rett som det er deler fra sine tanker og følelser. Dette gjør hun like gjerne med et smil om munnen som med en tåre i øyekroken.

Winther har siden den gang gitt ut fire album, høstet strålende kritikker og gjort suksess som låtskriver, blant annet med Norges vinnerlåt, «Silent Storm» i MGP 2014. Nå er hun ute med sitt første norskspråklige album, «Uendelig lys. Uendelig mørke.» som er denne «Ukens album» på NPS Music. I tillegg er hun ute med en sterk musikkvideo til tittelsporet som du bør sjekke ut.

Hun har allerede fått overveldende mottakelse, og bl.a. Bergens Tidende har kastet 5 på terningen. I november viser hun endelig frem hele albumet på en etterlengtet Norgesturné. Josefin tar med seg et kobbel musikere plukket fra øverste hylle for å presentere sin nye musikk i et stort, men samtidig nærgående format.

Albumet er todelt, noe som gjenspeiles i tittelen «Uendelig lys. Uendelig mørke.» Utgivelsen viser en Josefin preget av en ny livsfase, samtidig som hun bygger videre på 14 år som utøvende artist og musiker. Det er i spennet mellom kjærlighet og håpløshet, det vakre og det vonde, at Winther utforsker sin musikalitet. At tekstene nå er på norsk tar lytteren med inn i et tekstlig landskap, som hun selv beskriver som å «komme hjem». Hun skriver på en befriende, ærlig og ekte måte som treffer, og hun viser at hun er en eminent låtskriver. Hvis vi kun skal fremheve tre av låtene på albumet hennes må det være det nydelige, sårbare men samtidig mektige tittelsporet «Uendelig lys. Uendelig mørke.», den sterke låten «Sønn» og den herlige låten «Endelig». Velkommen inn i Josefin Winther sitt vakre og melankolske rike.

Vi tok en prat med henne om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.

Gratulerer med albumet «Uendelig lys. Uendelig mørke.» Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?

Tusen takk. For tre år siden begynte jeg å eksperimentere med å spille inn i studio sammen med keyboardisten min, Reidar Opdal. Jeg hadde en følelse av at noe nytt kunne oppstå, om jeg forsøkte å produsere låtene mine selv. Mitt forrige album hadde ikke kommet ut enda, så jeg var først og fremst bare søkende og ville se om jeg kunne oppdage nye ting. Jeg begynte også å skrive låtene på en ny måte, hvor jeg produserte skisser på macen hjemme og så tok dem med til Reidar. Slik var soundet og arrangementet mer satt enn tidligere når jeg har gått i studio.

I denne tidlige delen av prosessen skrev jeg fremdeles på engelsk, men det kom plutselig et par låter på norsk. En av de første var «Dette er ikke meg». Jeg tok med det jeg trodde var et album til Yngve Sætre (produsent på album tre og fire) for å høre hva han syntes. På denne var det et par låter som var norskspråklige, og resten var på engelsk. Jeg har veldig respekt for han, og ville høre om jeg var på ville veier. Han sa mange berikende ting, men det tydeligste var at han mente jeg burde skrive på norsk. Jeg dro hjem og begynte å skrive norske låter, og også oversette et par av de engelske.

Et år senere var Reidar og jeg kommet mye lenger i prosessen, og jeg hadde et album med norske låter og flere ganske ferdige produksjoner. Vi er begge relativt uerfarne produsenter, og trengte en som kunne løfte det videre i mix. Jeg spurte om Kristian Fanavoll Tvedt (produsent for album en og to) ville hjelpe meg å ferdigstille og mixe det. I hans nye studio på gamle NRK ble jeg utrolig inspirert og jeg endte opp med å skrive flere nye låter der, og spille dem inn med han. (Født på ny, tittelsporet og Jeg fulgte bare hjertet) er blant annet blitt til der.

Noen låter måtte ut, og nye kom inn, og til slutt stod jeg igjen med 12 låter og et ferdigmixet album ved navn «Uendelig lys. Uendelig mørke.». Så var jeg tilstede da morfar døde i mai. Om kvelden skrev jeg en ny låt, som het «Uendelig lys. Uendelig mørke.». Den måtte være med, og hadde jo også en spesiell plass i og med at det er tittelsporet.

Hva handler denne platen om og hva ønsker du å formidle gjennom den?

Albumet har vært et prosjekt jeg har jobbet med gjennom de siste årene. Musikken utspiller seg innenfor et større rammeverk av indre arbeid, hvor jeg tenker mye på hvordan alt henger sammen med alt. At mørket og lyset har like store plasser i verden, og at begge har kvaliteter som kan oppleves som attråverdige eller ikke-ønskelige, men at det egentlig er irrelevant. De er her som de to store størrelsene i eksistensen, og de har sin ubestridelige plass i oss og i verden – og i begge kan man finne seg selv like mye. Mørket er ikke farlig og lyset er ikke bra – begge deler bare er. Jeg har dem begge i meg, og jeg oppdager stadig at dypet i dem vokser og slik får jeg lære mer om meg selv.

Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?

Lydbildet er et resultat av en lang søkende prosess, der jeg har ønsket å forsøke å åpne opp. Det er tidvis veldig annerledes fra tidligere utgivelser. Jeg har villet bli fri fra forestillinger om meg selv, og forsøke å løsrive meg fra ting jeg tenker at jeg må gjøre. Jeg er veldig fornøyd med hvordan det låter, både tungt og stort, men også lett og åpent.

En av de sterkeste videoene vi har sett på lenge

Ballade.no

Hva er det spesielle i ditt musikalske univers?

Det er vanskelig å svare på for meg, i og med at jeg lever inne i det. Men jeg tenker at det er viktig for meg å være i bevegelse, og å være så lite redd som mulig. Der føler jeg at jeg er på en lang vei, og at det er langt igjen. Heldigvis.

Du sier at du skriver og tenker mye. Er det følelser og tanker som må ut hos deg, hva føler du at du oppnår med dette og hva er forskjellen på å lage låter på engelsk i forhold til ditt moderspråk?

Jeg opplever det som at det pågår noen prosesser inne i meg kontinuerlig. Det bearbeides følelser og opplevelser i ubevisste, drømmene, i tankene mine og i følelsene mine. Måten jeg skriver musikk på har gradvis endret seg de siste årene. Nå skriver jeg veldig mye forskjellig tekst, og arbeider på en måte med å ha en «åpnere» kanal inn til mitt indre. Samtidig setter jeg meg mindre ned for med det mål for øyet at jeg skal skrive en låt. Jeg prøver å la følelsene og livet leve inne i meg, og så øver jeg meg på å være klar til å ta imot når noe bobler til overflaten. Da føles det mer umiddelbart, nært og ekte. Jeg skriver ikke for en spesiell grunn. Jeg gjør det fordi at å leve er å uttrykke seg og å være skapende. Så det oppleves mer som en integrert del av mitt liv, og det er i bevegelse sammen med resten av meg. Det er allikevel en spesiell følelse å se noe som har levd i ditt indre ta en ytre form. Og det er også spesielt å oppleve av det kan sette andre mennesker i bevegelse. Det gir det en ekstra dimensjon av mening for meg. Men mest av alt vil jeg at jeg skriver fordi jeg er drevet til å skrive, ikke for noen grunn utover det. Det sammen gjelder alle andre ting i livet mitt. Men det er vanskelig fordi det er lett å identifisere seg med det, og å bli opphengt i anerkjennelse fra andre, etc.

Det er veldig annerledes å skrive på norsk. Jeg har skrevet over 1000 låter på engelsk, så jeg har følt meg veldig trygg og «inne» i det engelske språket. Men da jeg gikk over til norsk, og kjente på hvilken umiddelbarhet det ga meg, forstod jeg hvor mye i det engelske jeg ikke kan. Eller egentlig hvor godt jeg kjenner norsk. Det er som jeg kjenner hvert ord og utrykks tusen nyanser, dobbelbetydninger, undertoner, etc. Det er herlig å leke seg med, og det føles som at musikken og teksten er «rett der», rett foran meg når jeg skriver på norsk. Det har også gjort at jeg skriver på en mer eksperimentell og improviserende måte.

Hvilke låter har du et spesielt forhold til fra platen?

«Uendelig lys. Uendelig mørke.» er helt spesiell for meg. Både fordi den ble til under spesielle omstendigheter, men også fordi den har et veldig vakkert lydbilde skapt av Kristian. Teksten er noe av det beste jeg har skrevet, mener jeg, og det handler om at jeg føler at jeg har lyktes i å si noe universelt. Noe stort og åpent, søkende og lengtende.

Låten «Endelig» er også viktig for meg. Den jager av sted, men har en stor ro over seg på samme tid. Den har jeg laget på macen hjemme, og kun gjort mindre tilføyninger i studio. Jeg er fornøyd med teksten, og denne henger på en måte tett sammen med tittelsporet.

Du har laget en video til tittelsporet på albumet, «Uendelig lys. Uendelig mørke.». Kan du fortelle litt om hva denne videoen handler om og hvordan det var for deg å «utlevere seg selv i den grad du har gjort i denne videoen?

Låten skrev jeg natten etter at morfaren min døde. Hele familien var tilstede, og det gjorde et sterkt inntrykk på meg. I videoen ønsket jeg å videreføre estetikken fra bildene vi hadde tatt til albumet, men at de nå skulle ha bevegelse og at jeg skulle danse og bevege meg. Jeg kjente på et behov for å uttrykke smerten og lengselen og viljen og kraften gjennom min egen kropp. Jeg ønsket å jobbe med Francisco Munoz, fordi jeg sammen med han føler meg trygg til å flytte egne grenser. Dette innebærer at jeg må befinne meg i tilstander som er smertefulle, rent fysisk, men også emosjonelt. Jeg blir sliten, sint, lei meg, oppgitt, forbanna, inspirert, glad, jeg gråter, ler og banner – og han ikke bare tåler det, han hjelper meg å komme dit og støtter meg helt. Da opplever jeg at jeg kan gjøre store bevegelser, og oppdage nye sider i meg selv. Pusten er også et viktig element, da den på mange måter oppsummerer eller symboliserer disse to store kreftene jeg snakker om.

Josefin er en eksepsjonell låtskriver

Bergens Tidende

Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?

Det har vært utrolig spennende og har vært veldig preget av at dette albumet skulle komme ut. Jeg har jobbet mot utgivelsen i hele år, og jeg kjenner at det har gitt meg utrolig mye. Mye av musikken var ferdig tidlig i 2019, og etter det har jeg arbeidet mye med det visuelle, både i bilder og video som har gitt meg veldig mye. Jeg vil strekke meg og oppdage nye ting i meg selv, og da må jeg prøve å ikke være redd og jeg har fått jobbe med mennesker som gjør det mulig for meg å tørre – det er jeg takknemlig for.

Hvem er Josefin Winther, hva er din musikalske bakgrunn og hva liker du å gjøre på fritiden?

Jeg er et menneske som har arbeidet mye med musikk gjennom hele livet. Først på Steinerskolen som barn, hvor jeg sang mye klassisk og spilte cello, deretter begynte jeg å spille gitar og skrive låter i tenårene, og da jeg var 17 år begynte jeg å spille konserter med band. Jeg fikk platekontrakt som 19-åring og debuterte i 2006 med EP. Siden det har jeg spilt mange hundre konserter og gitt ut fem album.

I tillegg til å være artist, skriver jeg og tenker mye. Jeg er lærer på en Steinerskole, og dette er enormt viktig for meg. På fritiden spiller jeg basket i eliteserien for kvinner, og studerer steinerpedagogikk. Hvis jeg har fritid utover det, liker jeg å gå ut å danse til bra musikk. Hvis Miss Tati DJer blir jeg lykkelig.

Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?

Jeg har blitt inspirert av min far veldig mye opp gjennom årene, og jeg blir fremdeles inspirert av å tenke på han. Han var raus, våken, klok og rastløs.

Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?

For tiden har jeg hørt veldig mye på No. 4, som jeg nettopp «oppdaget». For en fantastisk finstemt, intrikat pop og helt brilliante tekster! I tillegg har jeg hørt en del på Gabrielles nye album, som har mange veldig fine låter, fett sound og deilige tekstlinjer.

Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?

Det er vanskelig å trekke frem én ting etter å ha vært aktiv artist i 15 år, men jeg kan si at å få arbeide med musikkvideoen til «Uendelig lys. Uendelig mørke.» var en helt spesielt viktig erfaring for meg.

Hvis dere tenker noe mer «gøy», så kan jeg jo si at det var helt sinnsykt flaut den gangen jeg hadde spilt på et veldedighetsarrangement og tatt ut gitaren av kassen sin, for å fylle den HELT opp med øl fra backstage. Gitarkassen var sinnsykt tung, og jeg forsøkte å se helt vanlig ut da jeg skulle snike meg forbi arrangørene, men de avslørte meg, og jeg måtte åpne gitarkassen på gulvet foran alle de andre artistene og ta ut alt ølet igjen… eh. Jeg var litt yngre, altså.

Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?

Jeg elsker å spille live, og spesielt hvis det er et spillested hvor jeg kan få kontakt med alle i publikum, og noe større kan oppstå mellom oss – det er det beste jeg vet. Det var utrolig fint å være support for John Grant på hans turné i Storbritannia. Vi spilte blant annet i en kirke i Exeter og det var helt magisk.

Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?

Da ville jeg jobbet med Kari Bremnes eller Gabrielle. Jeg er en dyp beundrer av Kari Bremnes. Hun skriver noen helt drøyt gode tekster, og fremfører den med en slags avstand som gir dem som mye rom å oppstå i for meg som lytter. Låtene har ofte også veldig flotte store lydlandskaper rundt seg. Gabrielle, fordi jeg har veldig respekt for henne som artist. Hun virker som et menneske som alltid er på vei, og vil noe med det hun gjør.

Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller kun en pleasure?

Jeg har mange pleasures, men noe av det beste jeg vet er å følge alle kampene i WNBA. De har så utrolig mange dyktige spillere, og det er veldig inspirerende å følge mennesker som presterer på et så høyt nivå gjennom en hel sesong. Både «basketfaglig» og menneskelig.

Hvilket scene/sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?

Jeg leter alltid etter nye steder å spille som kan utvide konsertopplevelsen for lytteren. Så jeg har ikke et spesifikt sted jeg drømmer om. Jeg håper jeg stadig finner nye steder som har noe litt uventet over seg, og som kan sette musikken min inn i en kontekst som gjør flere områder i den synlig.

Akkurat nå er jeg mest giret på venuen jeg skal spille releasekonserten i Bergen på. Det er ikke en tradisjonell musikkscene, men store studio på gamle NRK. Det blir helt spesielt!

Hvilke planer har du videre i 2019 og i 2020?

7. november kickstarter jeg turnéen med en helt spesiell konsert på gamle NRK på Minde i det store studioet der. Det blir første dato på turnéen. Da jeg kom inn i rommet første gang, i en pause fra mixing med Kristian som har studio der, visste jeg med én gang at jeg skulle sette opp en konsert der. Så drar vi videre på turné, før vi begynner å arbeide med en ny tur til Canada i januar hvor jeg skal spille mye neste år. Jeg har også begynt på neste album, og kommer til å gå i studio snarlig for å begynne å eksperimentere med hvor veien skal gå. Det blir en del festivalspilling neste år, og det gleder jeg meg veldig til.

Se Også

Tora Augestad blir 40 år og feirer med dobbeltalbum
Intervju

Tora Augestad blir 40 år og feirer med dobbeltalbum

10. desember fyller Tora Augestad 40 år, og det feirer hun med slipp av sitt nye dobbeltalbum «Dialogues» på Grappa Musikkforlag som er denne «Ukens album» [...]

RWND, fra catchy EDM-musikk til nydelig julelåt
Intervju

RWND, fra catchy EDM-musikk til nydelig julelåt

Produsentgruppen RWND er nok mest kjent for å lage musikk i et fengende og fartfylt lydbilde når de blander funk og EDM med moderne popmusikk, men [...]

Modig, strålende og sterk albumutgivelse fra Tuvaband
Intervju

Modig, strålende og sterk albumutgivelse fra Tuvaband

Uansett hvordan en kommer over musikken til Tuvaband, enten det er på konsert eller på plate, så gjør den inntrykk. Tuva Hellum Marschhäuser har en evne [...]

Innovative Shining overrasker igjen, på sin nye single «Wolves»
Intervju

Innovative Shining overrasker igjen, på sin nye single «Wolves»

Det norske jazz/metal/prog rock-bandet Shining fra Oslo er ute med sin nye single «Wolves» som er denne «Ukens single» på NPS Music. Låten handler om menneskenes [...]

Unnveig Aas overbeviser nok en gang med et solid album
Intervju

Unnveig Aas overbeviser nok en gang med et solid album

I 2017 slapp Unnveig Aas sitt debutalbum «Old Soul» til strålende kritikker. Tønsberg Blad, som ga platen terningkast 6, uttalte at: «Det finnes musikk du rett [...]

Hvor mange kan skildre både et kjeltringsliv på Sørlandet og et liv som lærhomo i Oslo?
Intervju

Hvor mange kan skildre både et kjeltringsliv på Sørlandet og et liv som lærhomo i Oslo?

Big Daddy Karsten har lenge vært en kjent figur i det norske hiphop-miljøet, både som soloartist, medlem av rap-duoen Folkefiender og som en av de råeste [...]