Når musikk blir minner vi aldri vil glemme!
Noen album er mer enn musikk; de åpner dører til hjertet, griper tak i sjelen og lar oss reise gjennom tid. «Minnelandet», det nyeste albumet fra Ine Hoem er slik. Inspirert av et nært familiemedlems hukommelsestap, har hun skapt en musikalsk minnebok – en poetisk motvekt til tiden som uunngåelig sletter sporene våre.
Når minnene svinner, må vi finne nye måter å bevare dem på. Med sin varme stemme og inderlige tekster fanger hun øyeblikkene vi alle kjenner – familie, oppvekst, ungdomstid, tap og kjærligheten som aldri slipper taket. Hver tone er ladet med nostalgi, hver tekst en påminnelse om alt vi har kjært.
For første gang har Hoem selv produsert et album, og hennes særpreg lyser gjennom i hver melodi og hvert ord. Sammen med et håndplukket lag av musikere som Andreas Ulvo (piano), Markus Lillehaug Johnsen (gitar), Jo Berger Myhre (bass) og Pål Hausken (trommer) har hun skapt et organisk, detaljrikt lydbilde som balanserer mellom visepop, singer-songwriter-tradisjonen og jazzelementer. Resultatet har blitt en stemningsfull reise som både trøster og rører.
Albumets høydepunkt, «Broren din», har allerede blitt A-listet på NRK P1 – en låt hvor intens sårbarhet møter et varmt, melodisk landskap som speiler tekstens dype emosjonelle resonans. Låter som, «Jeg vil aldri hjem» og «Vi trenger ikke hage vi» har også tidligere funnet veien til radioen, og befestet Hoems plass som en av Norges mest særegne stemmer.
I tillegg til sitt eget kunstneriske virke har Hoem turnert med sin far, forfatteren Edvard Hoem i prosjektet «Alt vi har kjært» som er en kritikerrost forestilling hvor lyriske tekster og nyskrevne melodier smeltet sammen i en rørende feiring av familie og arv.
Med «Minnelandet» markerer hun 10 år som artist, og samtidig et nytt kapittel i karrieren. Dette albumet er ikke bare en samling sanger, men en musikalsk tidskapsel, en kjærlighetserklæring til minnene vi ikke vil gi slipp på, og et vitnesbyrd om hvor viktig det er å bevare historiene våre.
Vi tok en prat med Ine Hoem om den nye platen og planer fremover.
Gratulerer med albumet «Minnelandet» kan du fortelle litt om hva det handler om, og hva du håper at lytterne skal få ut av det?
Takk for det. «Minnelandet» er et konseptalbum der jeg har sett tilbake i tid og skrevet ned minner som er viktige for meg. Jeg håper jeg har klart å lage et album der tekstene er så universelle at publikum vil tenke på sine egne minner når de hører sangene på albumet.
Det som tar alle sangene det siste stykket opp til toppen er en fortreffelig melodisk teft, som slår fast at Ine Hoem har tatt plass blant de beste – Geir Rakvaag Dagsavisen, 5/6
Kan du fortelle litt om hvorfor du fikk lyst til å skrive dette albumet og hvilke temaer på albumet som har berørt deg mest?
Arbeidet med «Minnelandet» startet med en sorg over et familiemedlem som hadde begynt å glemme. Jeg hadde behov for å skrive ned minnene, holde fast på det som hadde vært, når fremtiden virket så usikker. Sangene om familien min har kanskje vært de viktigste sangene i prosessen, de har vært en slags trøst i den langsomme sorgen det er å være pårørende til en med demens.
Dette er det første albumet som du har produsert selv. Kan du fortelle litt om det og litt om lydbildet på albumet?
Det var viktig for meg å ta steget opp som produsent på dette albumet, selv om det har kostet litt. Jeg har lent meg på produsenter på de tidligere albumene mine fordi jeg har hatt mer enn nok med å bare skrive låtene, men nå føltes det riktig og viktig å produsere selv. Jeg har fått god støtte av god-produsentene Andreas Ulvo og Markus Lillehaug Johnsen underveis, men lydbildet har vært min visjon. Jeg ønsket å lage et lydbilde som ga mye plass til teksten og vokalen, med litt andre innfallsvinkler til instrumentene. For eksempel er det nesten bare dempede strenger på piano og flygel på denne platen, og gitaren spilles inn imellom som en slags harpe. Å finne løsninger hvor gitar og piano gir plass til hverandre og former soundet har vært veldig gøy. Så har jeg ryddet mye i postproduksjon, prøvd å begrense antall spor fra studio slik at hvert spor hadde en viktig funksjon.
Hvordan har samarbeidet med de forskjellige musikerne på albumet vært, og hva tilfører de til musikken?
Dette er et band jeg har jobbet med i over fire år, de kjenner meg og min musikk godt, de er flinke til å gi plass og ikke minst lytte til mine ønsker underveis. De har også bred sjangerforståelse og kan spille bortimot «alt» samtidig som de er improviserende musikere med stor bevissthet på lyden i instrumentet. Det gjør at jeg som produsent har mange valg når vi spiller inn. Ikke minst har jeg veldig tillit til deres vurderinger når mine egne kommer til kort, eller jeg blir usikker på hvor vi skal.
Ine Hoem anno 2025 framstår som en historieforteller på det absolutt høyeste nivået – Tor Hammerø, Nettavisen 5/6
I låten «Mamma» beskriver du minner med henne. Kan du fortelle litt om det, og hvilken betydning hun har hatt for deg opp gjennom?
I sangen «Mamma» forteller jeg om min og mammas årlige tur til Bygdøy. Mamma var flink til å legge planer for oss, små utflukter vi skulle på, kinoer hun mente vi burde se, bøker hun lånte på biblioteket som hun ville at jeg skulle lese. Hun har vært en viktig del av min kulturelle oppdragelse. Siden pappa flyttet ut da jeg var ni år var det mye mamma og meg i tosomhet, og hun var veldig til stede i hele min oppvekst.
Kan du fortelle litt om låten «Tenk å ha en søster» og om inspirasjonen bak den?
Tenk å ha en søster var opprinnelig tenkt til min storesøster, men da het den Søstersang og jeg hadde egentlig ikke kommet noe videre på idéen. Da jeg begynte å tenke på mine to døtre, og deres relasjon så falt sangen mer på plass. Jeg har fokusert på et barnlig forhold mellom to søstre, som implisitt sier mye om søster-relasjonen også som voksne. Min søster er 15 år eldre enn meg, så for meg har hun alltid vært voksen, og det har nok formet mye av vår relasjon. Vi har på et vis blitt kjent som voksne, som har vært veldig fint det også.
Trygve Skaug og Marthe Wang bidrar på et par av låtene på albumet. Kan du fortelle litt om det og hva disse låtene betyr for deg?
Marthe Wang har vært en viktig sparringspartner i hele prosessen, vi har hatt flere møter der vi har snakket om tekst og musikk, så da jeg stod fast på den låten som heter «En dag skal vi», var det helt naturlig å spørre om Marthe ville bistå på den. Duetten med Trygve Skaug, «Tenk at vi blei vi» var opprinnelig en vanlig solo-sang, og den var nesten ferdig da jeg plutselig skjønte at det burde være en duett. Jeg er så glad for at Trygve takket ja og jeg synes stemmene våre passer så godt sammen. Det er kanskje min personlige favoritt på albumet.
Dette er en musikalsk minnebok som setter seg fast – lenge etter at siste tone har stilnet – NPS Music
Når du ser tilbake på prosessen med å lage dette albumet, hva har vært det mest givende øyeblikket for deg som artist?
At alle timene jeg har sittet alene og grublet for form, helhet, tekst, melodi og harmonikk faktisk gir resultater, at jeg merker at responsen er veldig god hos lytterne og at jeg har kommet lenger i min egen kunstneriske utvikling. Jeg har fått en mye større trygghet for egen musikk etter denne utgivelsen.
Du er datter av forfatteren Edvard Hoem, og de siste årene har dere turnert land og strand rundt med konserten «Alt vi har kjært». Hvordan har det vært å samarbeide med han?
Samarbeidet med pappa har vært en gave, både på et personlig og kunstnerisk plan. Jeg har lært meg å lage en helhetlig og god konsert hvor tekst og musikk henger sammen og der regien og rekkefølgen blir avgjørende for totalopplevelsen. Ikke minst har jeg fått utvikle vokalen min live, fått mye spille-erfaring og blitt trygg i konsertsettingen fordi vi har spilt så mange konserter på rad.
Du feirer 10-årsjubileum som artist i kjølvannet av albumslippet, og du er også i gang med en turné. Kan du fortelle litt om det og hva publikum kan forvente seg på en konsert med deg?
Jeg skal spille 25 konserter i år og med en stor konsert på Parkteatret 10. september. Den vil markere mitt 10-årsjubileum som plateartist. De andre konsertene skal jeg gjøre alene eller i duo, jeg skal besøke mange små steder i år, og møte publikum i intime settinger der man kommer tett på. Jeg håper jeg får utviklet solosettet mitt og at jeg vil gi en opplevelse der publikum får en pause fra hverdagen.