Hilde Selvikvåg har på kort tid rukket å etablere seg som en folkekjær artist her til lands. Etter spellemannsnominasjon av debutplaten, «Slepp meg fri» (2015) og det fengende andrealbumet, «Fanga heile verden» (2018), hvor over halvparten av låtene ble radiolistet, er hun igjen aktuell med ny musikk. Denne gangen i en sårbar tid hvor bekymring og uro har satt sitt preg på mange av oss.
På frigjøringsdagen, fredag 8. mai, slapp hun låten «Fryd» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
«Dette er en sang om å beholde troen og håpet på at alt vil bli bra igjen. Jeg skrev denne sangen for snart et år siden. Noen ganger handler livet om å holde fast. Andre ganger om å slippe taket. Begge deler er vanskelig, men av og til må det briste litt før man kan få det bra med seg selv igjen», forteller artisten.
I løpet av årene som utøvende låtskriver og artist har Selvikvåg erfart at ingenting kommer gratis om man ønsker å ta nye steg og få det bedre.
«Jeg har nå fått mitt eget studio i musikkfellesskapet Tou Lyd i Stavanger slik at jeg har en arbeidsplass å gå til. Rommet mitt har jeg innredet med fargerike lamper, grønne planter og koselige ting som jeg liker. I tillegg er det kolleger i naborommene å drikke kaffe med. Slike ting betyr mye i hverdagen.»
Nå booker hun også sine egne turneer, har sitt eget plateselskap og styrer virksomheten selv sammen med to håndplukkede folk som hun trives sammen med.
«Vi har styremøte på tirsdager. Det har kostet tid og krefter å lære seg så mye på egenhånd, men jeg opplever en stor mestringsfølelse når jeg ser hvor mye man kan lære og få til selv.»
Hun hadde booket ny turné til våren, og lagt planer for det kommende året, men plutselig ble hverdagen snudd på hodet i midten av mars. Hun innrømmer at sangen, «Fryd», fikk en ny betydning for henne da koronakrisen kom.
«Med usikre dager i møte er det viktig å ikke miste motet. Jeg håper at Fryd kan oppmuntre andre også til å ta vare på de gode øyeblikkene og tenke positivt.»
Til tross for krevende tider har det også åpnet seg opp noen nye arenaer å fremføre musikk på;
«Jeg har spilt bakgårdskonsert for et borettslag her i Stavanger. Det var skikkelig koselig. I tillegg gjorde jeg også min første strømmekonsert hos Tou Sessions like før påske. Det var en surrealistisk opplevelse å spille for flere tusen mennesker jeg ikke kunne se. Men så har jeg også erfart en ny måte å formidle musikk på. Det var utrolig fint å kunne glede så mange der hjemme i stuen, også de som vanligvis ikke har mulighet til å gå på konsert.»
I perioden fremover skal artisten jobbe med hennes kommende tredje album. Selvikvåg var så heldig å motta Statens kunstnerstipend i 2020. Det gjør situasjonen litt lysere. Den planlagte vårturneen blir flyttet til et senere tidspunkt.
«At livet settes litt på pause, gjør at man tvinges til å tenke nytt. I tillegg gir det også en mulighet til å dykke dypere inn i oss selv og musikken. Jeg skal bruke tiden godt», sier Selvikvåg.
Vi tok en prat med Hilde om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med den herlige låten «Fryd» Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Tusen takk! Det begynte med at jeg nynnet en melodi på «mmm» for meg selv, og tok det opp på telefonen min. Jeg fikk ikke melodien ut av hodet, og viste det til produsenten min, Børge Fjordheim, og så begynte vi å leke oss litt rundt det. Etter hvert vokste «Fryd» frem.
Teksten skrev jeg i fjor sommer, og handler om hvordan livet av og til vil en annen vei. Slikt krever mot og kan være vanskelig. Jeg ble veldig inspirert av den svenske dikteren «Karin Boye» som skrev at «javisst gör det ont när knoppar brister». Av og til er det slik at livet må briste litt før man kan få det bra med seg selv igjen.
Jeg husker jeg vurderte å gi den ut i fjor sommer, men noe i meg sa jeg måtte vente til våren kom. Så jeg ventet, men denne våren skulle jo vise seg å bli ganske så annerledes. Jeg liker å tro at det kanskje var en mening med det. Rundt oss spretter knoppene ut i full blomst og vi vil jo så gjerne være med, men en del av oss må vente. Jeg håper at «Fryd» kan oppmuntre til å tenke positivt fremover og ta vare på alle de gode øyeblikkene.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Jeg har fått mitt eget studio hvor jeg endelig kan jobbe og lage ny musikk og planlegge nye prosjekter. Dette ligger i et nytt musikkfellesskap på Tou Scene i Stavanger, vegg i vegg med flere musikere og produsenter i byen. Det har vært utrolig fint å bli kjent med et nytt miljø og nye kolleger.
Det siste året har jeg også turnert masse med et nytt solokonsept hvor vi har spilt på steder som inspirerer. Vi har spilt på alt fra vindfulle Kråkenes fyr, til Knaben Gruver og Loen Skylift. Det har vært veldig spennende å se så mange nye steder og mennesker. I tillegg har jeg også fått arrangert strykearrangement til låtene mine, og har hatt flere konserter med strykekvartett, noe som har vært veldig veldig moro.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang og hvilken musikalsk bakgrunn har du?
I oppveksten likte jeg veldig mye forskjellig. Jeg tok både pianotimer. sangtimer og spilte torader i Jærbelgen trekkspillklubb. Den største drømmen var nok likevel å bli fotballspiller, men da korsbåndet røk som 17-åring, var det en lege som rådet meg til å satse på noe annet. Så da fant jeg musikken, noe jeg er veldig takknemlig for. Gjennom den får jeg utløp for kreativiteten min og får uttrykke alle slags stemninger, tanker og følelser.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg blir veldig inspirert av norsk musikk siden jeg skriver på norsk selv. I februar dro jeg helt alene til et hotell ved havet og skrev låter der. Gikk turer langs sjøen på dagtid, og tente stearinlys på rommet mitt på kveldstid og hørte på bølgene. Den uken ga Cezinando ut albumet «Et godt stup i et grunt vann», et fantastisk album!! Jeg hørte det om og om igjen den uken der. Jeg elsker å høre et album mange ganger med ulikt fokus. Noen ganger hører jeg på produksjonen, andre ganger på teksten og slik kan jeg holde på – lenge! Ellers må jeg også nevne Frida Ånnevik. Jeg har fulgt henne siden hun ga ut «Synlige Hjerteslag» i 2010. Alt hun tar i blir til gull. Hun er helt vilt bra med ord, og lager i tillegg også fantastiske tolkninger av andres sanger.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Hvis jeg finner en låt som jeg liker kan jeg høre den på repeat i evigheter. I det siste har jeg fått et lite crush på Synne Vo! Hun har nylig sluppet en ny låt som heter «Ikkje tenk på meg». Utrolig catchy, og så synger hun på Gudbrandsdalsdialekt. Gleder meg til å følge henne fremover. Jeg har også begynt å høre mer på folk/americana, og jeg elsker Darling West og Malin Pettersen.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Jeg fikk nylig mitt eget hotellrom på Jæren Hotell. Der henger en stor tegning av meg over sengen med tekstlinjen min: «Om eg konne dansa mæ deg, sko me dansa karusell»!
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Vi har en bitteliten kirke på Jæren hvor jeg kommer ifra. Varhaug Kapell heter det, og ligger helt i sjøkanten med utsikt mot det åpne havet. Kapellet er så lite at det kun er plass til 14 stykker. I fjor satte vi opp intimkonsert her. Vi endte med å spille (8!) konserter på en dag. Det var en helt spesiell opplevelse. Publikum satt nesten i fanget mitt, og det ble skikkelig nært og fint.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Jahn Teigen. Mitt første møte med gåsehud var da jeg hørte «Det vakreste som fins» som seksåring på min grønne walkman – jeg glemmer det aldri. I 2016 fikk jeg den store gleden av å treffe han og fordype meg i noen av hans låter, da jeg var med i programmet «En hyllest til Jahn Teigen». Han var et fantastisk menneske, og er etter min mening den største frontfiguren vi har hatt her til lands. Han rommet så mye, og er fortsatt en av mine største musikalske forbilder.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure og hvorfor akkurat denne?
Hehe! Jeg blir alltid i godt humør etter en episode Mot i brøstet. Komiserien fra nittitallet med Karl, Nils og gjengen. Jeg har det på DVD og kan episodene utenat. Jeg har til og med Mot i brøstet- t-skjorte!
Her kommer en liten utfordring hvor du må bevege deg et godt stykke unna din egen sjanger. Kan du nevne 3 norske «guilty pleasures» eller rett og slett «pleasures» fra følgende sjangre: rock, metal, vise, EDM, punk, country/americana, hiphop, folk eller klassisk/opera?
Klassisk:
Kjetil Bjørnstad – «Sommernatt ved fjorden»
«Jæger ror og Oda sitter foran i en pram som de har tatt jeg står ved vinduet i natt og en fioooool er min trøst!» Jeg sang klassisk da jeg gikk i kulturskolen. Dette er virkelig en perle! Fremføres med rulle-r.
Vise:
Inger Jacobsen – «Frøken Johansen og jeg»
Denne har jeg lært av min bestemor. Den har 8 vers og vi kan den på rams begge to.
Rock:
Wig Wam – «In My Dreams»: Denne hørte vi alltid i fotballgarderoben før vi skulle spille kamp. Vekker garantert vinnerinstinktet!
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg personlig, og hva gjør du for å få dagene til å gå?
På grunn av koronakrisen blir det hverken vårturné eller festivalsommer på meg, så fremover blir det mye tid i studio. Det går mye i låtskriving samt planlegging og koordinering av diverse prosjekter.
Et tips fra meg kan være å bruke tiden på å få lære seg noe nytt – det er veldig gøy! Nå i det siste har jeg fått tid til å sette meg inn i litt programvare som Logic, Adobe Photoshop og Premiere Pro. Det kan komme godt med i tiden fremover. Jeg har også skiftet strenger på fars gitar, og har som mål om å utvikle gitarskillsa noe. Hvis jeg blir god nok skal jeg ta med meg gitaren på scenen.
Hvilke planer har du videre i 2020?
Skrive masse ny musikk og jobbe i studio med det nye albumet. Forhåpentlig vis blir det kanskje ny turné til høsten.
