Thale Log Skage gir oss en dypt rystende og høyst nødvendig påminnelse om at virkeligheten ikke forsvinner når vi velger å lukke øynene.
Vi bombarderes daglig av bilder og lyd. Fra øyeblikket vi åpner øynene om morgenen er mobilen, TV-skjermen, radioen eller PC´n påskrudd. Inntrykkene er mange, millioner av pixler farer forbi. De skal selge oss ting. De skal mykgjøre oss, bearbeide og påvirke underbevisstheten vår. Fake news, ekkokammer, små problemer, store overskrifter, en presse som jakter i takt. Og der sitter du, stadig mer følelsesmessig avstumpet. For du har sett alt før; krig, sult og desperasjon. Du beskytter deg, du stenger det inne. Etter hvert som årene går utvikler du et filter. Ubehagelige sannheter velges bort og erstattes av søte kattevideoer. Helt til du tar deg tid. Tid til å se, tid til å lytte.
NPS får tilsendt mye musikk, svært mye musikk. Nytt og gammelt. Låtene strømmer inn, videoene likeså. Inntrykkene er mange, men vi tar tar oss tid til alt. Thale Log Skage´s nye sang «Havbunnen» måtte vi bruke tid på – god tid. Ikke fordi den er lang, tvert imot. Den tar tid å fordøye og bearbeide. Låten er avkledd og lavmælt; piano, noen få gitarkorder og en og annen tromme gir Thale´s stemme rom. Musikkvideoens vonde og dramatiske bilder står i sterk kontrast til musikkens lavmælthet, og det er nettopp dette som gjør at budskapet treffer hardt; kontrastene. «Havbunnens» tekst er brutal og konfronterende. Den kan fylle deg med skam og skyldfølelse. «Me står der. Me finne ikkje ut. Om me skal hjelpa, eller bare slippa de til havbunnen» synger hun. Rolig, men insisterende.
Vi anbefaler deg å ta deg tid til å både høre og se, men advarer om at videoen inneholder sterke bilder og synsinntrykk.
(Artikkelen fortsetter under videoen)
Thale Log Skage – «Havbunnen» (Slide Productions 2018)
Hei Thale, «Havbunnen» er rystende, både tekstmessig og ved bruk av bilder i musikkvideoen. Fortell oss hvorfor du bruker såpass sterke virkemidler til akkurat denne sangen?
Jeg skrev «Havbunnen» i 2015, da flyktningstrømmen var på sitt sterkeste, og følte den norske befolkningen ikke så mennesker i nød men lykkejegere som var ute etter å ta godene våre. Hele debatten var ikke human og i frustrasjon prøvde jeg å finne ord på hvordan vi oppførte oss som land. Da jeg skulle lage video til sangen prøvde jeg å finne bilder som jeg så for meg da jeg skrev sangen. Jeg tror det er viktig for folk å se hva disse menneskene har gått gjennom.
Problematikken du tar opp er mer eller mindre forsvunnet fra mediebildet, samtidig som utfordringene forbundet med dette ser ut til å være endeløse. Hva ønsker du å oppnå ved å gi ut denne sangen akkurat nå?
Jeg ønsker å få folk tilbake i debatten, få øynene opp. Jeg tror vi kommer til å se tilbake på hele flyktningsituasjonen om noen år og skamme oss. I fremtiden ønsker jeg å kunne si til mine barn at jeg stilte meg kritisk til hva som skjedde. Vi leser i historiebøkene om forskjellige kunstnere både i litteratur og musikk som kritiserte samfunnet, det må vi ikke stoppe med.
Du synger blant annet at «vi» (underforstått «det norske folk») har lagt ut et trollgarn i havet som fører til at de på flukt drukner, hva legger du i dette?
Norge er/var innblandet i flere kriger, mer enn hva vi kanskje er klar over. Vi er også et land som selger våpen til bl.a. Jemen (som vist i musikkvideoen). Trollgarnet er symbolsk for at “vi” «bidrar» til at flukten skjer. Vi er innblandet, men vi står på sidelinjen og ser på mennesker drukne mens vi er livredde for å miste godene våre.
Det er sjelden vi ser norske artister våge å fronte saker med politisk brodd i disse dager, spesielt etter fremveksten av sosiale medier. Har du gjort deg opp noen tanker rundt dette, og er du selv redd for å oppleve ubehageligheter nå?
Jeg engasjerer meg veldig i politiske saker og derfor er det naturlig for meg å vise det i musikken jeg lager. Da jeg var 15 år meldte jeg meg inn i politikken fordi jeg hadde så mye på hjertet og saker jeg synes var urettferdig, en av erfaringene politikken har gitt meg er å debattere mot de som ikke er enig med meg. Debatt er bra og viktig for at et samfunn skal gå videre, mener jeg. Jeg er ganske klar for å få tilbakemeldinger fra folk som ikke er enig med meg og budskapet i «Havbunnen». Jeg valgte å melde meg ut av politikken fordi det tok for mye tid og jeg ville bruke all fokuset på musikk. Jeg blir mest inspirert av det som gir meg store følelser og det kan være alt fra hjemlengsel, kjærlighetsbruddet til venninna mi eller flyktningsdebatten. Siden jeg interesserer meg i samfunnet er det da naturlig at noen av tekstene mine er politiske.
Hva slags respons har du mottatt på sangen så langt?
Jeg har fått høre at jeg treffer noe sårt hos de som lytter eller ser videoen, noe som er bra for det var jo også hensikten. Jeg tror det er viktig at man kjenner litt på skammen på at man ikke bidrar mer for de som er på flukt. Bare det å snakke om det hjelper, mener jeg.
Fortell oss litt mer om Thale Log Skage, hva er din musikalske bakgrunn og planer fremover med musikken?
Jeg debuterte uoffisielt som 18-åring med låten «Tired Heart» som i øyeblikket har 11 500 avspillinger på Soundcloud, en låt som ble karakterisert som “En nydelig låt som minner om Ed Sheeran og Lucy Rose, og som gir fine forventninger til hva vi kan vente i fremover i form av små sangperler fra Thale”. Endelig slippes neste kapittel i historien; singlen «No.2 » og “Havbunnen” som er de to første låtene på Ep-en «Intro» som slippes mai 2018. I perioden fra siste slipp har jeg fullført videregående, tatt 1 år musikk grunnfag på UIA, og begynte høsten 2017 på produksjon og låtskriverlinjen ved Westerdals. Ved siden av studiene har jeg stått på de fleste scenene i fylket jeg er fra og har gjestet på scenen med artister som Lido. Jeg har hatt oppvarmingsjobber for Oslo Ess, Casa Murilo og Comet Kid også.
Jeg er veldig inspirert av lydbildet som var sentralt i popen på tidlig 2000-tallet og er glad i et organisk lydbilde hvor tekstene er i fokus. Jeg blir også veldig inspirert av tonaliteten som man finner i gospelmusikk, noe som er ironisk siden jeg ikke er religiøs i det hele tatt. Veronica Maggio, Sondre Justad og Gabrielle er kanskje de som inspirer meg mest til å satse på mitt eget morsmål.
Kan vi forvente innslag av gospel på din kommende EP «Intro»?
Nei, det kan ikke forventes. Det jeg mente er at jeg er inspirert av tonaliteten i gospelmusikk, akkordene, bruk av instrumenter. Hadde jeg vært religiøs hadde jeg kanskje gitt ut ren gospelmusikk.
Hvilke norske artister hører du mye på om dagen? Er det noen norske musikere som har inspirert deg spesielt gjennom årene?
Jeg har fra tidlig alder vært veldig stor fan av Susanne Sundfør og hennes første album har fulgt meg helt siden det kom ut. Hun er et forbilde som viser at talent kan være nok, du trenger ikke alltid å være et “produkt som skal selges” for å gjøre det bra i musikken. Ellers hører jeg mye på Fieh, Sondre Justad, Gabrielle og Sigrid. Forguder egentlig alle norske jenter som gjør det bra i musikken, det er inspirerende og virkelig på tide.
Hvis du kunne jobbet med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Drømmen hadde vært om Susanne Sundfør ville produsert et album jeg skrev sammen med Sondre Justad.
