Charlotte Qvale slapp låten «OSLO (gets cold this time of year)» fredag 23. november som er et resultat av samarbeidet mellom artist og skuespiller Charlotte Qvale, filmskaper og manusforfatter Silje Nordlien og produsent Thomas Eriksen. Den nydelige og stemningsfulle låten er denne «Ukens single» på NPS Music.
Silje og Charlotte har de siste årene blitt nære venner. Det musikalske samarbeidet startet da Charlotte ble presentert for Siljes filmunivers, og sangtekster tenkt brukt til en helt ny serie. Qvale ble bedt om å komponere musikk til en originaltekst skrevet av Nordlien, og låten er produsert i samarbeid med Charlottes mangeårige makker, Thomas Eriksen.
«OSLO (gets cold this time of year)» gis ut i november, en måned som farger Oslo blå og grå, og som for mange fremkaller en følelse av storbyangst og fremmedgjorthet. Silje forteller:
«Jeg bor i en by, i et land, som på vinterstid preges av et landskap som innbyr til melankoli, og selv om jeg mesteparten av livet har bodd her, drømmer jeg meg ofte litt vekk når mørket kommer. Låtens tittel er beskrivende for den klaustrofobiske følelsen Oslo og den mørke årstiden kan gi; om en slags selvransakelse, å gjøre opp status – og forsvare den i familiemiddager – og den påfølgende følelsen av å være fortapt i en by og et liv som man egentlig elsker.»
«OSLO (gets cold this time of year)» er ikke bare melankoli og mørke, men også en hyllest til Oslo, med puls og pop. Den skal fungere som en slags introduksjon og temalåt for det kommende serieprosjektet som lanseres på nyåret.
Charlotte Qvale er født i Akureyri på Nord-Island og oppvokst i Mandal i Sør-Norge. Hun har skrevet musikk fra hun fikk sitt første piano som 7-åring, og debuterte med albumet «Fire Dance With Me» som blant annet inneholdt tre massivt roterte radiosingler. Charlotte er til enhver tid involvert i ulike musikalske konstellasjoner, men vendte i sommer tilbake for fullt som soloartist med låten «Nothing To Sell», en duett med Jonas Alaska, som har vært radiolistet på NRK P1 siden juli. Hun arbeider for tiden i studio med nytt materiale, og fortsetter sin reise med den både nakne og storslåtte låten «OSLO (gets cold this time of year)».
Silje Nordlien er 37 år, oppvokst på Nesodden og bosatt i Oslo. Har studert film og TV-produksjon i Australia og USA, og har jobbet på produksjoner som «Max Manus», «Snømannen», «Okkupert 2» og «Lykkeland». I tillegg har hun bakgrunn fra motebransjen og har jobbet for det norske merket «byTiMo». For tiden jobber Silje med utviklingen av sin egen TV-serie «Liten Kvinne Lost», i samarbeid med Hummelfilm. Nøkkelord er formidling av sterke historier, Oslo-liv på godt og vondt, og lidenskap for musikk. Vi tok en prat med Charlotte om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Oslo». Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og hva den handler om?
Silje Nordlien, som har skrevet teksten, har fanget mørketidsstemningen slik den kan fortone seg, synes jeg. Da jeg satte meg ved pianoet kom melodien veldig raskt, jeg kjenner meg igjen i teksten – i hvordan det kan være når mørket kommer, og du vet det skal vare i månedsvis. Den handler om sårbarhet og ensomhet. Om å bli voksen, og hvor forvirrende det kan være. Om å finne sin plass, ikke nødvendigvis bare i Oslo – det kan være hvor som helst i verden – men i livet. Heldigvis er det en låt med håp i seg også.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
I juni ga jeg ut musikk som soloartist for første gang siden debutalbumet mitt som kom ut i 2014. Låten «Nothing To Sell» som jeg synger sammen med Jonas Alaska ble sluppet i sommer, den ble godt mottatt og gjorde det bra på radio, det er jeg utrolig takknemlig for. Jeg har jobbet i musikalske samarbeidsprosjekter som for eksempel musikkollektivet VIGGO de siste årene, og det kommer jeg til å fortsette med, men det er skikkelig fint å være i gang med mine egne ting igjen også.
Hvem er Charlotte Qvale og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg er utdannet skuespiller, og går mye på teater. Det er absolutt en lidenskap. Går på så mange konserter som mulig også, altså så mange som det lar seg gjøre med to sønner hjemme, og hvis det passer for dem, tar jeg gjerne med meg gutta mine også. Jeg er egentlig en lesehest, men får ikke helt tid til det akkurat nå, og så må jeg definitivt nevne yoga. Det er redningen for meg på så mange måter. Jeg liker også å bare stirre ut i luften, i stedet for ned i mobiltelefonen hele tiden. Øver meg på det, føler det går fremover. Oppholder meg i tillegg så mye som mulig i naturen, det merker jeg funker for hele familien, og den enormt lange vinteren får dessuten en slags mening når man går på ski. Og så er jeg jo så ubegripelig heldig at jeg faktisk jobber med hovedinteressen min, som selvsagt er musikk.
Hvordan startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg fikk mitt første piano da jeg var sju år, og lærte meg å spille på det på egenhånd. På gehør, jeg har aldri lært meg noter. Jeg holdt konsert for venninnene mine i kjellerstuen, den absolutte slageren var kjenningsmelodien til Poirot. Hehe. Jeg var ganske sjenert som liten, og husker veldig godt at jeg visste inni meg at musikk var noe jeg både elsket og mestret, men det tok mange år før jeg levde det ut. Faktisk var jeg ferdig meg skuespillerutdannelsen min og i jobb før jeg ga ut min første EP, men det føltes som helt riktig tidspunkt. Jeg har bestandig visst at jeg skulle «ende opp» som musiker, og har stolt fullt og helt på at ting skjer når de skal. Det er ingen vits å stresse.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Jeg spilte på by:Larm da jeg ga ut det første albumet mitt, med storband og korist. Det var vilt gøy og min første store konsert. Masse folk i teltet, og langt der bak kunne jeg se mamma og pappa røre på rockefoten. Jeg fikk en eller annen form for gledesblackout, tror jeg, for jeg har sett en video hvor jeg danser utrolig rart og vrikker en del på rumpa, så det er åpenbart at jeg hadde det gøy.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
En hel haug. Musikk er så viktig for meg, jeg husker vuggesangen min islandske mormor sang for meg da jeg var liten, bestefaren min som elsket opera og som sang selv, jeg husker Kim Larsen, Queen og Elton John fra barndomshjemmet, Michael Jackson og Madonna fra tidlig ungdomstid, Björk og David Bowie som de største heltene da jeg begynte å bli voksen, og i dag hører jeg på musikk fra alle sjangre, det blir nesten helt umulig å velge ut noe, men akkurat nå er Bon Iver på repeat siden jeg ikke helt kommer over hvor smertefullt bra konserten for litt siden i Oslo Spektrum var.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg liker Hajk, det rører absolutt ved noe i meg, og Lil Halima, hun er rå og modig og unik, synes jeg. Kvelertak, Emilie Nicolas, Tuvaband, det er SÅ mye bra norsk musikk der ute, og jeg føler meg heldig som kan hente massevis av inspirasjon fra min samtid.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Hver sommer reiser jeg rundt og spiller Cornelis Vreeswijks vakreste ballader, de konsertene er ganske spesielle fordi publikum er oppriktig interessert og utrolig lydhørt. I sommer spilte vi på en bitteliten bakgård i Brekkestø ved Lillesand, jeg aner ikke hvor mange som hadde fått skviset seg inn der, men det var så fullt av mennesker, vi stod nesten og spilte nese mot nese med publikum, en tropisk sommerkveld, alt stemte, det ble allsang, jeg kunne sunget hele den natten.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Erik Bye. Legende. Han hadde en uovertruffen formidlingsevne.
Hvilket sted i Norge drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Jeg har veldig lyst til å spille utendørskonsert på Lindesnes Fyr en gang. Det er et fantastisk sted. Vilt og rått og vindskjevt. Kanskje ikke helt optimalt, egentlig, med all den vinden, men jeg har lyst. Når det gjelder overraskende steder er noe av det jeg husker som en heftig opplevelse da Marte Wulff og jeg spilte for ungdommene på asylmottaket på Torshov. Det var et sånt øyeblikk hvor språk ikke spiller noen rolle, man møtes i musikken. Det var så tett inni det rommet, tett av historier, dette var ungdommer som var alene i verden, og smerten lå utenpå dem. Men så fikk vi til å lage en fin stund sammen – det var ganske sterkt.
Kan du nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Synes ingenting faller innenfor denne kategorien, egentlig, og i hvert fall ikke låten jeg tenker på, siden den er dritbra, men det er jo noe med puddelrockimaget til Stage Dolls fra den tiden. Da tenker jeg på «Love Don’t Bother Me». For en LÅT.
Hvilke planer har du videre i 2018 og i 2019?
I 2019 gir jeg ut album med VIGGO, et prosjekt jeg har gående sammen med Marte Wulff og Sjur Miljeteig. Og så skal jeg lage musikk til en ny norsk TV-serie som Silje Nordlien har utviklet. Hun skriver også låttekster, som hun har gjort til Oslo-låten vår, og vi fortsetter samarbeidet med en rekke planlagte låter som skal slippes fremover. Det er travelt for tiden, men absolutt på den gode måten. Føler meg vanvittig privilegert.
