I november slapp Didrik Solli-Tangen sitt aller første julealbum «Det skal bli Jul» som er denne «Ukens album» hos NPS Music.
Albumet er en hyllest til barndommen, og er et sårt og ærlig album med kjente klassikere, ukjente perler og et knippe egenkomponerte låter. I desember reiser han også ut på en juleturné for å promotere albumet som han er enormt stolt av og gleder seg til å dele med andre.
Didrik er ikke ukjent med julemusikk-formatet og han har i en årrekke reist rundt på juleturné med andre kjente og kjære artister og skapt både julestemning og juleglede. Vi i NPS-redaksjonen har hørt oss gjennom en rekke julealbum den senere tiden, og albumet til Didrik har vi også fått hørt på en rekke ganger. Vi var jo selvsagt spente da gullstrupen Didrik endelig skulle slippe sitt første julealbum. Det første vi legger merke til på albumet er den melankolske stemningen som har lagt seg over hele dette albumet. Det er både nydelig, sårt, ekte og spesielt å høre på. Det å bli «satt i» en slik melankolsk og sår julestemning i den spesielle tiden vi er i nå er både godt og vondt på samme tid, det gir rom for ettertanke, og ikke minst at man får tid til å tenke på hva julen egentlig betyr for oss. Det å ikke ta ting som en selvfølge, sette pris på hverandre, og det å glede seg over hverdagens små og store opplevelser.
Vi vil gjerne trekke frem noen låter fra albumet og den første er tittelsporet «Det Skal Bli Jul» som er en flott og melankolsk låt med en nerve som ikke minst setter ord på hva vi føler i denne spesielle tiden. Hvordan blir julen i år og får vi feiret jul sammen? Låten åpner også opp for tanker om barndommens jul, det trygge og det gode og de gode minnene fra den gang. Dette er som en «kontrast» til dagens situasjon hvor det er litt mer utrygt, men at det skal bli jul uansett!
Den andre låten vi vil trekke frem er «Mor jeg vil tilbake» som er en søt låt med et slør av redsel (for den store verden) pakket inn i deilig julemelankoli. Låten «Da du var her» er en nydelig låt, vakkert sunget av Didrik som handler om de som ikke lenger er blant oss. En låt til ettertanke og som får tårene til å presse på. Julen er tiden for glede, samvær og fest, men også tiden til å bry seg om andre, vise medmenneskelighet og å føle på savn. Dette er en god låt som kan være både trøstende og gi ro. Den siste låten vi vil trekke frem er avslutningssporet «Deilig er jorden» som for mange er selve julens «nasjonalsang». Didrik synger den med verdighet og andakt, og det er en mektig og flott versjon av vår alles nasjonalskatt.
I år er det 10 år siden Didrik Solli-Tangen vant Melodi Grand Prix med «My Heart Is Yours». og mye har skjedd siden den gang. Fra å være en klassisk sanger fra Heistad i Porsgrunn ble han brått «allemannseie», og veien har ikke bare vært enkel.
Kravet om å prestere og levere ble stort og samme året ga han ut sitt første album, «Guilty Pleasures». Albumet ble mottatt med lunkne anmeldelser og han fikk erfare på drastisk vis hvordan det var å skulle bli dømt av andre enn seg selv. Kontrasten fra å ha hele landet i ryggen i det jeg på hjemmebane skulle forsvare Norges bidrag i den internasjonale Eurovision-finalen til å skulle klare seg på egen hånd ble enormt stor.
«Jeg mistet kanskje rett og slett litt troen på at det var musikk jeg kunne leve av. De neste årene gjorde jeg en del opptredener i diverse TV-programmer mens jeg som artist var han som synger «My Heart Is Yours». Var det kjendis eller artist jeg skulle bli?» sier Didrik I 2013 mistet han sin kjære mentor og sanglærer Anders Vangen, bare 53 år gammel.
Mannen som lærte han å elske klassisk musikk og folkeskikk generelt. Det samme året bestemte han seg derfor for å satse på musikken igjen. Han ga ut albumet, «The Journey», og dedikerer låten «The Journey Song» til Anders, en personlig sang som handlet om hvordan han levde sitt liv for andre enn seg selv. Heller ikke dette albumet faller i god jord hos anmelderne – noe som går urovekkende mye inn på Didrik.
Fra å ha utdannet seg til klassisk sanger føltes det igjen som et stort tap å skulle gå tilbake i rollen som kun «han på TV». De neste årene er preget av mye tenking og usikkerhet. Hva folk mener er tydeligvis viktig for han.
Han får sitt første barn i 2017. Fra å ha hatt masse tanker om hvordan han burde være og hvordan andre forventer at han skal være, så blir fokuset nå rettet mot det å være en god far. En rolle han føler han behersker og som ingen anmeldere kunne ta han på. Fra første sesong med Stjernekamp har han takket nei, i fare for å bli bedømt negativt i Sjangre han ikke behersker. Prestasjonsangst rett og slett. Men året (2017) føler han seg klar.
«Om alt skulle gå i grus, har jeg familien min. En enorm stabilitet i livet. Stjernekamp går veldig bra, jeg får en 2. plass. Jeg har endelig fått gjort et lite musikalsk comeback, men ikke helt på hjemmebane med sjangre som joik, disco og hard rock. I 2018 vender jeg nesen hjemover. Tilbake til Heistad. Sammen med min samboer kjøper jeg drømmehuset. I år fikk jeg også mitt andre barn og nyter livet som tobarnsfar», forteller han.
Didrik føler han har landet og er stolt over å endelig slippe ny musikk igjen. Sin første musikk på hele syv år.
«For meg har dette vært en personlig reise som jeg gleder meg til å formidle med min nye musikk. Jeg er selvfølgelig veldig spent, men relativt avslappet på hva kritikerne skulle mene denne gangen», avslutter han.
Vi tok en prat med Didrik om blant annet julealbumet, julen og planene videre fremover.
Gratulerer med albumet, «Det Skal Bli Jul». Kan du fortelle litt om prosessen rundt albumet fra start til utgivelse?
Tusen takk. Det hele startet etter juleturné i fjor, med tanke om å gi ut noe til neste jul. Én låt ble til en jule-EP, og så ballet det på seg. Vi dro til Oceansound på Giske og spilte inn vokalen i sommer. Så bygget vi produksjonen rundt vokalen. En gøyal måte å jobbe på som også førte til mye mer fokus på vokalen da vi spilte den inn siden kompet bare var piano eller gitar.
Det er syv år siden sist du slapp et album. Hva er grunnen til det og hvorfor ønsket du å komme med et album nå?
Det har vært litt vanskelig for meg å tørre tror jeg. En frykt for å mislykkes. Jeg har hatt det fint med det jeg har drevet med. Spilt konserter og gjort eventer, og så har jeg jo blitt tobarnsfar. Det gjør noe med deg i alle fall i forhold til selvtillit og trygge rammer. Man har alltid noen å komme hjem til, som elsker deg uansett hvilke anmeldelser du får.
Hva ønsker du å formidle gjennom dette julealbumet?
Dette albumet er dedikert til barnet i oss, men ikke i den forstand at det er barnesanger. Mer det at julen for meg handler mye om barn, og deres syn på verden. Det er spenning, glede og sorg i store porsjoner. Bare gleden over at det snør ute! Mye av dette føler jeg at jeg har mistet i voksen alder når det kommer til jul. Helt til jeg nå har fått barn som begynner å skjønne hva det dreier seg om. Man lever jo litt gjennom barna sine. En revitalisering av julen, kan du si.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Det er nok litt mystisk og dystert – det er mye rom for ettertanke. Det representerer i stor grad hvordan jeg ser på julehøytiden.
Hvilken låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Min favoritt på albumet er nok «Da du var her» fordi den handler om å tenke tilbake på dem som ikke er her lengre. Savn. Det kan være en fin ting, selv om det er trist. Jeg syntes det er godt å bare sitte å kjenne på savn noen ganger.
Albumet heter «Det skal Bli Jul». Hva ligger bak den tittelen, hvilke tanker har du til det å feire jul i disse spesielle covid-19 tider?
Det er tittelsporet på platen, og grunnen til det er vel at uansett hvor galt det blir med pandemi, så blir det jul. Hvordan den blir, er jo veldig usikkert. Sangen i seg selv er jo ikke veldig covid relatert, og det tenker jeg er viktig. Når folk nå skal sette seg ned å lytte på en juleplate, så er vel det siste de vil høre på noe om covid. Så denne platen er en pause fra hverdagen kan du si.
Hva føler du selv er det spesielle i Didrik Solli-Tangen sitt musikalske univers?
Det er vel at stemmen er i fokus, alt det andre er bygget rundt.
I 2017 var du med i Stjernekamp og endte på en flott 2. plass. Det var gøy å følge deg gjennom de ulike sjangre og ikke minst se hvordan du koste deg og «vokste» fra uke til uke. Hvordan var denne opplevelsen for deg og hva har du tatt med deg videre derfra som du føler er verdifull erfaring å ta med seg videre i din karriere?
Stjernekamp har vært en utrolig viktig erfaring for meg. Både produksjonsmessig, men også når det gjelder erfaringen jeg tok med meg fra de ulike sjangerne. Det har hjulpet meg videre i karrieren. Mye fordi man får sett seg selv fremføre sanger. Det er jo ikke så ofte man får ellers, og det ligger myyye god læring i nettopp det. Å se seg selv fra andres øyne.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Det startet sånn ordentlig på ungdomsskolen. Spilte trommer i et punkeband. Fant ut at det var foran på scenen all oppmerksomheten var. Så da testa jeg ut litt sang. Det fikk jeg gode tilbakemeldinger på, så etter en stund startet jeg hos en sanglærer. Da jeg var ferdig på videregående, tok jeg et par år fri. Tok opp musikkfag. Så ble det Barratt due, møtte Rybak og resten er historie.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Det å vinne det norske MGP var enormt. Fra å ha stått å kauka (ropt) oppe på Barratt Due i kammersalen, til å vinne foran 8000 publikummere var helt sjukt fett.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Som ung så jeg veldig opp til Robbie Williams. Han var og er fortsatt en legende innenfor entertainment.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg hører på mye forskjellig, men Emilie Nicolas og Julie Bergan like jeg godt. Samtidig hvis jeg skal kose meg med noe god vokal, hender det jeg hiver på noe Adam Douglas.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle du har opplevd så langt som artist?
Å representere Norge i ESC. Villeste opplegget jeg har vært med på. At ikke vi i Norge bruker det mer som reklameplattform er utrolig rart syntes jeg.
I år er det 10 år siden du vant MGP og ble kjent som artist. Kan du trekke frem et par høydepunkter gjennom din musikalske karriere så langt?
Duett med José Carrerras (en av de tre tenorer). Sunget foran 500 000 mennesker live i Berlin under Pride festival.
Hvordan har du og din familie tenkt å feire jul i dette spesielle året og hva handler julen om for deg?
Vi blir nok hjemme. Hør på juleplaten så får man et inntrykk av hva julen handler om for meg.
Hvilken norsk julelåt og utenlandsk julelåt er dine absolutte favoritter?
Den norske julefavoritter min er «Desemberbarn» av Kari Bremnes. Jeg har også gjort en versjon av denne på platen. Den treffer meg, noe med det desemberbarnet som bor i oss alle. Hvor og når ble du av? Når forsvant spenningen? Denne sangen fanger egentlig budskapet i hele platen min.
«Driving Home For Christmas» er den utenlandske favoritten, fordi det er som regel det jeg gjør 22. desember etter endt turné. Da er det digg å sette på den å tenke på at nå skal jeg hjem.
Har du et spesielt juleminne som du har lyst til å dele med oss?
Jeg husker veldig godt første gangen jeg skulle hilse på nissen. Jeg var vel 4 år og det var spent stemning i huset, med ribbelukt og pakker under treet. Broren min og jeg var pent oppdratt til å svare i telefonen med fullt navn, etterfulgt av «værsågod» da vi var små. Så da jeg tok telefonen lød det: «Didrik Solli-Tangen, værsågod!» Og da nissen tilslutt kom på besøk hos oss, og jeg hadde tatt mot til meg for å gå bort å hilse, så sa jeg nettopp det. «Didrik Solli-Tangen, værsågod!». Alle lo av meg, jeg ble superflau og løp ut på kjøkkenet med hodet i armene.
Hvordan har hele Covid-19 perioden fortonet seg for din del, og hva er dine musikalske planer for resten av 2020 og i 2021?
Det har jo ført til endel kanselleringer for min del, men nå håper jeg på at jeg skal få spilt litt julekonserter før jul. og så blir det å gi gass med nye prosjekter på nyåret.