Fredag 6. desember slapp americanaduoen Darling West låten «Hey There» som er denne «Ukens single» på NPS Music.
Denne aldeles nydelige låten som er spilt inn med Kåre Vestrheim i Propeller Studios og som er listet på NRK P1 føyer seg perfekt inn med den uunngåelige julefølelsen som nå brer seg over oss. Denne låten har det meste, og er Darling West på sitt beste. Mari sin usedvanlige vakre, følsomme og særegne vokal fyller hele låten med skjønn harmoni pakket inn i et velklingende lydbilde og med et refreng som kan ta pusten fra de fleste.
«Hey There» er hentet fra Darling West sitt kommende album, «We’ll Never Know Unless We Try» som slippes 7. februar 2020 på Jansen Records. På albumet får vi både poplåter som er selvskrevne med vinden i håret og biltaket nede, og ballader som setter tårekanalene i arbeid. Med all tiden Darling West har investert i USA og Nashville, fremstår det nesten naturlig at selveste Aaron Lee Tasjan bidrar som låtskriver på en av låtene.
«Etter to år med ekstremt mye reising og mange møter sitter vi igjen med en opplevelse av at det finnes mange gode krefter i sving, selv om verdensbildet tidvis kan se håpløst ut. Uten at det har vært en bevisst tanke i låtskrivingsprosessen, ser vi at vi har latt oss inspirere av dette og at håp og oppmuntring har blitt en slags rød tråd i tekstuniverset denne gangen.», sier duoen selv.
«Cosmic folk» er termen Darling West fikk slengt etter seg av legenden Lucinda Williams etter at de hadde opptrådt på samme scene for noen år siden. En treffende beskrivelse, selv om de nye låtene også beveger seg over i vestkystpopens solfylte landskap.
Darling West er alltid i bevegelse. Siden slippet av det Spellemannsprisvinnende albumet «Vinyl and a Heartache» har de vært så mye i USA at man lett kan kalle det deres andre hjemland. Deres nordiske vri på amerikansk låt-tradisjon ble videre illustrert med «While I Was Asleep» (2018). I 2019 i Nashville satte de seg også ned sammen med byens råeste trubadur, Aaron Lee Tasjan, og skrev låten «True Friends».
Det kommende albumet, «We’ll Never Know Unless We Try» er spilt inn i Propeller Studios i Oslo, og er produsert av Kåre Chr. Vestrheim (Marit Larsen, Highasakite, Odd Nordstoga, m.fl). Låtene på platen nikker jevnlig til gamle helter som Fleetwood Mac, Jackson Browne og The Byrds, samtidig som man selvfølgelig finner det lett gjenkjennelige Darling West-soundet opp i det hele. Med akustiske perler, nydelige harmonier og melodier som aldri slipper taket. Vi tok en prat med dem om blant annet den nye singelen og planene videre fremover.
Gratulerer med låten «Hey There». Kan dere fortelle litt om prosessen rundt den fra start til utgivelse, og hva den handler om?
Det kan være vrient å skrive kjærlighetslåter fordi det fort kan bli klamt og klisjefylt, derfor er dette noe vi ikke begir oss ut på så veldig ofte. Grunnideen til denne sangen kom til i en typisk hverdagslig stund på kjøkkenet i et ærlig øyeblikk av refleksjon over alt det fine med å være to.
Hvordan har det siste året vært for dere musikalsk sett?
Det aller viktigste og mest spennende som har skjedd i år er vel at vi har vært i studio og spilt inn vår fjerde plate, i samarbeid med stjerneprodusent Kåre Vestrheim. Det var en veldig intens og produktiv periode, men vi har også rukket å være rimelig aktive med turnering i hele år. Vi har vært på to månedslange turneer i USA og også to runder i Tyskland. Vi har både hatt innbrudd i og krasjet leiebiler, men til og med det blir endel av et eventyr når man ser tilbake på det.
Hva er det spesielle i deres musikalske univers?
Vi ser det jo veldig innenfra så ikke sikkert vi er de beste til å svare på det, men for å gi det et forsøk; vokalharmonier og vår egen miks av nostalgiske og kontemporære innflytelser er nok det vi vil trekke frem.
Hvor henter dere inspirasjon fra til å skrive låter?
Vi hører, og har alltid hørt, veldig mye på musikk. Så mye påvirkning kommer nok gjennom andres måter å uttrykke seg på. I tillegg finner vi også enorm ro og inspirasjon ved å tilbringe tid i naturen. Denne gangen er jo mye av platen også skrevet på turnè, så dermed er nok mange av ideene og tematikken preget av våre møter med mennesker og steder vi har vært.
Hvem er Darling West, hvordan startet det for dere med musikk og sang og hva er deres musikalske bakgrunn?
Darling West består av Mari og Tor Egil Kreken. Vi har vært et par i 15 år og spilt musikk sammen i snart 9 av dem. Tor Egil har vært musiker i alle år, mens Mari brukte litt lenger tid på å finne frem instrumentene. Vår første opptreden var å spille coverlåter med en slags americana-vri i 30-årslaget til en kompis. Da vi etter flere slike spillejobber, litt tilfeldig, ble sittende og skrive vår første låt sammen var det noe overraskende for oss hvor god flyt vi hadde i dette, og hvor morsomt vi syntes det var. Det ga mersmak og siden det har vi bare fortsatt.
Har dere noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Den listen er lang, men en av våre store inspirasjonskilder er artist og låtskriver Aaron Lee Tasjan – han har liksom alt. En god stemme og fantastiske gitarskills, i tillegg formidler han åpenbart veldig fra hjertet og er en generelt fantastisk person. Vi var så heldige å få skrive en låt sammen med han i Nashville i vår, og det var en helt rå opplevelse. Crosby, Stills, Nash & Young og Fleetwood Mac har vi hørt mye på, spesielt fordi vi digger vokalharmoniene, låtene og uttrykkene deres. Anneli Drecker og Coctau Twins har vært viktige for Mari når det gjelder å bruke stemmen som formidlingsinstrument.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker dere å høre på for tiden?
Det går endel i instrumental- og improvisert musikk. Mye Bushman’s Revenge, Trond Kallevåg Hansen og Geir Sundstøl. Vi liker musikere som har skapt sitt eget sound, og som skaper musikk som rører oss og gir en følelse av landskap. Malin Pettersen er en vi setter veldig høyt. Stein Torleif Bjella og Odd Nordstoga som på hvert sitt vis setter ord på og beskriver ting på en fantastisk måte. Real Ones og Hollywood for sin nydelige harmonisang og samspill.
Hva er det sprøeste eller mest spesielle dere har opplevd så langt som duo?
Det sprøeste og mest absurde er at Thomas Gallatin, vår trommeslager, brakk armen på vei ut fra første spillejobb på en lang Norgesturnè, og spilte resten av turneen med en arm. Han gikk glipp av en eneste konsert, og det var fordi han måtte operere en pinne inn i armen den dagen.
Kan dere fortelle litt om en av deres mest minnerike opplevelser fra en av deres liveopptredener?
Å få dele scene og henge ut med Lucinda Williams står som et unikt høydepunkt. Det var en sensommerkveld i Helsinki foran 1000 mennesker, og en helt utrolig opplevelse.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt?
Vi har jo allerede jobbet med Odd Nordstoga og Stein Torleif Bjella, så vi føler at mye er gjort. Hvis vi måtte velge en, blir det kanskje Terje Rypdal eller Anneli Drecker.
Hvilket sted/scene i Norge drømmer dere om å spille på og hvilken scene i Norge har overrasket dere mest?
Å få spille konsert på Keiservarden i Bodø står høyt på listen. Vi spilte en gang på et nå dessverre nedlagt sted i Skjolden i Sogn som het Kolonialen. Vi ante ikke hva vi hadde i vente, det er en veldig liten bygd, men det endte opp med å bli en varm, intens og strålende kveld der alt stemte og lokalet var stappfullt.
Har dere noen planer og noe dere liker å gjøre i julemåneden desember?
Tor Egil sin store desemberfavoritt er kaffe-julekalenderen fra Kaffebox. Kaffenerd som han er, får han da sjansen til å brygge med nye bønner hver dag, og han prøver å gjette hva slags kaffe det er før han sjekker fasiten. Siden vi ikke har gitt ut noe julemusikk selv, er vi også ofte ute på juleturnè med andre artister. Det er en fin måte å få julestemning på.
Hvordan har dere tenkt til å tilbringe julaften, og hva står på menyen?
Vi skal feire med familien til Mari i Horten. På menyen tror vi det står juleribbe, og masse lek og kos med de tre små niesene våre, som er enda viktigere enn maten.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure eller en pleasure?
Vi nevner to felles ting. Usikre på om det er guilty eller ikke, men det er i alle fall pleasures. Det ene er å se fotball, aller mest med favorittlaget Manchester United, og det andre er å se en og annen Marvel-film. Begge deler er en god måte å koble av på, også ute på turnè. Fotball er noe man har fulgt med på siden man var liten og er selvfølgelig både spennende og engasjerende, og Marvel-filmer fordi vi synes det er et gøyalt univers.
Hvilke planer har dere i 2020?
2020 blir definitivt et innholdsrikt år full av planer. Vi gir ut en single til i januar, reiser to uker til USA på radiopromo-turnè og for å spille på Folk Alliance International i New Orleans. Derfra reiser vi direkte til London for å spille på AmericanaFest UK. Den nye platen kommer 7. februar. Deretter blir det mye spilling i Norge, med turnè i mars og april (foreløpig rute ligger på nettsiden vår og på Facebook). Sommeren håper vi blir full av festivaler, og i september stikker vi tilbake til USA for å turnere et par måneder.