Hanne Hukkelberg er en av Norges mest vitale og særegne artister. Hun har levert kvalitetsmusikk til musikkelskere over hele verden i en årrekke, etter å ha mestret kunsten å bevege seg sømløst mellom sjangre med sin helt personlige sound – det være seg elektronisk knitrepop akkompagnert av regnvær, lyrisk postrock med fryser- og stekeovnstrommer, eller eksperimentell indie med bestikksynth.
Hanne er aktuell med sitt siste album «Trust», men også den kinoaktuelle filmen «Røverdatter» hvor Hanne bidrar med all musikken i filmen. Hanne har tidligere skrevet låten «Lucy» for Disney filmen «Prince Caspian», musikken til kortfilmene «Solitaire» av Signe Pahle og «Besøk» av Marte Magnusdotter, men aldri tidligere for kino/langfilm.
«Røverdatter» er en ganske annerledes far-datter film om Sofia, som forsøker å hjelpe sin kriminelle far inn på rehab. Deres strategi er mye humor, for å takle en kaotisk og komplisert hverdag. Filmen er Sofia Haugans debutfilm. Sofia er en svært lovende og sterk ny stemme og «Røverdatter» har fått strålende anmeldelser i norske aviser, og også fått hederlig omtale i Dragon Award Nordic Documentary Competition under Göteborg Film Festival.
Sofia sier om valget av Hanne som komponist;
«Jeg valgte Hanne Hukkelberg fordi jeg kunne identifisere meg med sangene hennes, hun var leken i musikken sin, hun hadde lang erfaring fra mange sjangre og for meg er hun den mest spennende kvinnelige musikeren i Norge i dag. Det var en stor ære at hun ville samarbeide med meg».
Hanne sier om samarbeidet med Sofia og om filmen Røverdatter;
«Sofia har vært en nydelig person å jobbe med. Vi har hatt et veldig intuitivt og samstemt samarbeid og prosessen har vært meningsfull, lærerik og inspirerende. Sofia og jeg drodlet tidlig rundt den spennende kontrasten det var å bringe inn begge våre fedre inn i prosessen. Sofia lager en film om sin kriminelle, rusavhengie far med ADHD og jeg bruker noen opptak fra min familie og far som er kirkeorganist, kristen og vel så langt unna kriminell som man kommer. Vi synes dette har skapt en spennende kontrast i filmen.
Filmen utløste utrolig mange reaksjoner i meg og jeg har grått mye. Temaene som løftes frem, som familierelasjoner som brytes og heles, menneskene og familiene bak rusavhengighet, helse og ruspolitikk skaper sterke følelser og er brennaktuelle. Jeg er beæret over å få være med på å løfte frem en så viktig film!»
Du debuterer som filmusikk-komponist på filmen «Røverdatter» som hadde premiere på norske kinoer for en liten stund siden. Kan du fortelle litt om dette?
jeg har laget musikk til mye visuelt tidligere, mye kortfilmer, for eksempel til Kajsa Næss, Signe Pahle, Marte Magnusdotter, og jeg har også laget en låt til Disneyfilmen, Prince Caspian(Narnia Chronicles), men dette er første gangen jeg lager score-musikk til en langfilm.
Hvordan har prosessen med å lage musikken til denne filmen vært?
Det å lage musikk til en langfilm er som oftest en lang prosess og mye arbeid, og slik har det vært for meg også. Helt fra starten, omtrent for et år siden, tok Indie Film og Sofia Haugan kontakt med meg. Sofia hadde hørt gjennom en mengde artister og til slutt kommet frem til at det var min musikk og meg hun ville spørre om dette oppdraget. Jeg ble veldig beæret! Jeg har lenge ønsket å lage musikk for langfilm, så jeg sa ja nesten med en gang. Det var bare et problem, og det var at jeg skulle gi ut eget album, men etter en titt på tidsplanen tenkte vi at dette ikke kom til å legge seg samtidig og vi gikk for det. Det skulle likevel vise seg at det la seg så samtidig som det kunne, helt opp i min release og Europaturné. Jeg kan ikke huske å ha jobbet så hard noen gang og det var en intens tid, men nå som filmen er på kino og alt er over angrer jeg ikke et sekund. Jeg er fremdeles beæret over å være en del av en så fin og viktig film.
Hva har vært utfordrende ved å lage det musikalske uttrykket til denne filmen, og hva ønsker du å formidle, ikke minst i soundtracket «Figure Father»?
«Figure Father», som er et ordspill på uttrykket ’father figure’, var en låt jeg hadde liggende før jeg laget musikken til Røverdatter. Tidlig i prosessen brukte jeg allerede laget musikk for å gi Sofia en følelse av hvordan ting kunne låte. Da jeg satt i gang med å skape musikken, satt jeg meg bak pianoet og laget en skisse til råfilmen som tok omtrent 3 timer. I neste runde da filmen var klippet ned til ca. 2 timer laget jeg et mer elektronisk utkast. Musikken på den ferdige filmen er en blanding av disse to uttrykkene, men én låt ville de ha med videre, og det var «Figure Father». Den var de så glad i at jeg valgte å gjøre en ekstra innsats på den. Jeg stakk i studio med brødrene Kristoffer og Bård Mathias Bonsaksen, fikk den mikset og mastret, og slik er dette en litt mer forseggjort produksjon enn resten av musikken på filmen. Derfor har jeg valgt å gi denne ut som en single også. Litt kuriosa er det også på soundtracket – mamma sitt damekor synger «Deilig er jorden», og pappa sitt orgelspill er med.
Hvordan har du og filmregissøren Sofia Haugan samarbeidet i denne prosessen?
Sofia og jeg fikk god kontakt med en gang. Sofia er en utrolig bra dame og hun vet hva hun vil ha. Vi kom ganske raskt frem til de soundene og stilen vi gikk for, og det var noe ganske kakofonisk. Vi drømte oss bort i alle mulige lydbilder og assosiasjoner, og på et tidspunkt der tror jeg vi drømte oss inn i noe ganske urealistisk, haha. Vi spikket på skisser og jobbet oss frem til både det jeg kunne stå inne for, og som Sofia følte var riktig på stemningene i filmen. Ganske så udramatisk prosess sett fra min side i alle fall. Jeg tror vi begge er veldig fornøyde nå.
Hvorfor ville du lage musikken til denne filmen, og hvilke erfaringer tar du med deg videre fra denne prosessen?
Dette er en så viktig film, et så fint prosjekt og så fine folk involvert at jeg ikke kunne si nei. Men neste gang skal jeg beregne mer tid og ikke gi ut musikk samtidig.
Hvem kan ha godt av å se denne filmen og hvorfor?
Alle. Dette er en film med mange lag. Far-datter-relasjon kan alle kjenne seg igjen i. I tillegg er det en far med ADHD og rus-avhengighet involvert her som gir enda et lag i relasjons-problematikken, og så er den i aller høyeste grad samfunnsaktuell. Hvordan tar samfunnet vare på mennesker med rus-problemer? Hvordan liv lever de egentlig? Fungerer systemet rundt disse? Dette får vi også innsikt i.
Hvordan har det siste året vært for deg musikalsk sett?
Det siste året har vært superintenst. Jeg har både laget og produsert mitt femte album, «Trust», så det har vært veldig spesielt og viktig for meg. Jeg har fått Kristoffer Bonsaksen til å mikse og Morgan Nicolaysen til å mastre det. All visuell design som skal lages og være gjennomtenkt har vært mye jobb, og så skal alt formidles ut og markedsføres. Dette har vært en stor prosess. Etter at albumet kom ut i oktober, øvde jeg inn fullt band og dro på Europaturné, og i februar var vi på Norgesturné som endte opp på Parkteateret i Oslo. Det har vært supergøy.
Hva vil du si er det spesielle i ditt musikalske univers?
Jeg har alltid blitt omtalt som en artist og låtskriver med et særegent lydunivers. Jeg tror det kommer av at jeg tar opp rare lyder som jeg plasserer i musikken – kanskje på en litt rar måte, og disse rare lydene har alltid vært mitt varemerke. Lyden av stemmen min også sikkert, og valg av harmonier i kombinasjoenen med odd rytmikk gjort på en poppa måte er også et kjennetegn, tror jeg. Noen har også nevnt at jeg ofte lager cinematisk musikk – nå har jeg faktisk gjort det.
Hvordan startet det hele for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Begge mine foreldre er musikere, så musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg gikk så på musikklinjen og studerte på Musikkhøgskolen i Oslo. Der laget jeg låtene som skulle bli mitt først album, «Little Things», som jeg brukte over 2 år på å lage, sammen med Kåre Vestrheim. Han opprettet Propeller Recordings sammen med noen kompiser for å gi ut dette albumet. Propeller har alltid vært sentral i min artistkarriere – nå har jeg gitt ut 5 album der.
Hvem er Hanne Hukkelberg og hva liker du å gjøre på fritiden?
Jeg føler at jeg er så mye rart og har gjort så mye rart at det er vanskelig å sette seg selv i bås. Jeg er for eksempel både veldig snill og veldig streng, både veldig glad og veldig trist, veldig dum og veldig klok, veldig treg og veldig effektiv, jeg er både lat og veldig arbeidsom. På fritiden liker jeg å danse, trene, klatre og leke med lego – og spise digg og se tv-serier, da.
Det er mye bra norsk musikk som gis ut om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
jeg hører på utrolig mye forskjellig musikk om dagen, og av norsk er det alt i fra Espen Reinertsen, GURLS, Emilie Nicolas, OMVR, Nils Bech, ARY, Hajk, Bendik HK, Cezinando, Karpe, Rockettotesky, Anana, SASSY 009, Arif, Highasakite og Unge Ferrari. Nå om dagen er jeg veldig glad i musikk som jeg kan danse til.
Har du noen inspirasjonskilder?
Jeg blir ofte inspirert av andre kunstformer. Foto, bøker eller artikler om rare ting og kunst. Av dans blir jeg inspirert av Siri&Snelle, og jeg fikk masse inspirasjon av å lese George Orwells 1984. Jeg blir inspirert av venner, folk som er gode til å fortelle, gode fester, gå i skogen eller å gå på fjellet – og så er det inspirerende med film, Røverdatter og Sofia.
Kan du fortelle litt om en av dine beste opplevelser fra en av dine liveopptredener?
Parkteatret for noen uker siden var magisk. Det var stappfullt av masse ukjente (og kjente) fjes og det var masse folk som danset, og så var min favoritt Emilie Nicolas med å synge på «Embroidery».
Hvilke andre musikalske planer har du i 2018?
Nå holder jeg på med å vokalprodusere Ingrid Håvik (Highasakite) på deres neste album, og så drar jeg på en miniturné med Røverdatter for å vise musikk, film og så snakke litt om det. Jeg skal også til Los Angeles for å lage musikk. I sommer blir det litt festivaler og til høsten blir det muligens en ny runde med Europaturné.