”Alle dei i ei” er den tredje singlen fra rockepoeten Tom Roger Aadlands kommende album ”Songfugl”, og som er denne ”Ukens single” på NPS Music.
De to første singlene ble begge godt mottatt, og musikkvideoen til ”Vestland, Vestland” fikk raskt 100 000 facebook-visninger. Dette er en flott ballade med en vakker melodi og en sterk tekst som også er listet på NRK P1. «Ei som kan veve draumar / Ei som kan riste meg vaken / Ei som kan sjå meg inn i auga / Ei som kjem til meg naken / Og du er alle dei i ei» synger Tom Roger om i låten, og i intervjuet under forteller han om en helt spesiell person i livet hans som har inspirert han til å skrive denne låten; nemlig hans kone Eyrun som er forsker og lege, og en av verdens fremste eksperter på tropesykdommen schistosomiasis som 260 millioner personer er rammet av. Eyrun og hennes forskningsprosjekt forsker på denne sykdommen med støtte fra bl.a. Bill & Melinda Gates Foundation.
Tom Roger Aadland styrker stadig inntrykket av å være blant landets beste tekstforfattere. Albumet ”Blondt i blondt” (2016) ble rost opp i skyene av kritikerne og kåret til Årets Album av NRK P1 Norsk på norsk. Samme år var han tekstforfatter på Hellbillies’ suksessalbum ”Søvnlaus”. Aadland er også kjent for radiolåter som ”Min beste ven på ein dårleg dag” og ”Eg må ha deg”. Vi tok en prat med Tom Roger som nettopp hadde landet på norsk jord etter et opphold i Afrika.
Gratulerer med din nye single ”Alle dei i ei”. Kan du fortelle litt om prosessen rundt låten og lydbildet i den?
Låten ble opprinnelig skrevet ganske raskt; jeg visste tidlig akkurat hvor jeg var på vei hen. Da vi skulle spille inn låten, var vi opptatt av at vokalmelodien skulle ha god plass i lydbildet. Oslo Strings spiller på platen, og førstefiolinist Lise Voldsdal og jeg laget et litt romantisk strykearrangement, som vi syntes passet med innholdet i teksten og den musikalske karakteren.
Hva handler denne låten om og hva ønsker du å formidle gjennom den?
Jeg må være ærlig og si at jeg tenkte på kona mi, Eyrun, da jeg skrev ”Alle dei i ei”. Låten handler om hvordan én person kan ha i seg mange forskjellige roller. Eyrun er en herlig, kontrastfull person: forsker med doktorgrad og bussjåførlappen, like hjemme på et 5-stjerners hotell som ved et leirbål i bushen i Afrika, like entusiastisk i en renessansekirke i Firenze som mellom verktøyhyllene på Byggmakker. Møtet med kontraster kan jo også være utfordrende, men de har alltid fascinert meg.
Du slipper albumet ”Songfugl” 1. mars. Kan du fortelle litt om det?
”Songfugl” er produsert av Lars Voldsdal, og er det tredje albumet på rad spilt inn med det samme eminente bandet: Erland Dahlen (trommer, perkusjon m.m.), Tor Egil Kreken (bass, banjo m.m.) og Kjetil Steensnæs (gitarer, pedal steel m.m.). Sigbjørn Apeland spiller harmonium og hammondorgel. Et nytt element på denne platen er bruken av strykere (Oslo Strings). Vi har vært enige om at dette er et melodisk orientert album, og har laget strykearrangementer som betoner dette. Jeg skriver ofte lange låter (tekster), men denne gangen ville jeg lage et kort og konsist ti-låters album. ”Songfugl” klokker inn på rundt førti minutter, og det er personlig rekord! De som har hørt hele albumet, sier det er det lyseste jeg har laget.
Hva vil du si er det spesielle i Tom Roger Aadlands musikalske univers?
Hvis jeg ser på kombinasjonen av tekster, melodier og musikalske arrangementer, tror jeg det er en slags skinnende melankoli til stede i musikken min. Jeg synes uttrykk er viktigere enn perfeksjon, og går ofte inn for å kombinere det spontane med det gjennomarbeidede.
Du har nettopp kommet hjem fra et 6-ukers opphold i Afrika. Kan du fortelle litt om det?
Kona mi, Eyrun, forsker på den tropiske parasittsykdommen schistosomiasis, og mer spesifikt på sammenhengen mellom den og HIV. Hun er vanligvis i Sør-Afrika i det norske vinterhalvåret, og vi feirer derfor jul i Norge og Sør-Afrika annethvert år. For noen få måneder siden flyttet Eyrun og kollegaene inn i en ny forskningsstasjon utenfor Durban, donert av den norske ambassaden i Pretoria. Stasjonen består av 500 kvadratmeter bygning og 7-8 mål tomt, og det var mye praktisk å henge fingrene i rett etter flyttingen. Så denne juleferien har jeg pusset betongmur, skuret svømmebasseng og flyttet møbler, men også hatt flotte strandturer ved Det Indiske Hav og langs Umtamvuna-elva, som renner i nærheten.
Har du opplevd noe på denne turen som har inspirert deg til å lage nye låter?
Jeg slutter aldri å bli gledelig overrasket over hvilket universelt språk musikken er, og hvor mye musikk betyr for mennesker kloden rundt. Jeg finner den samme musikkgleden i Gamvik i Finnmark, Galway i Irland og Soweto i Sør-Afrika. Så generelt blir jeg inspirert av å reise, men av og til skjer det småting som slår an en spesiell streng. Med på flyttelasset til den nye forskningstasjonen var et lite leopard-tre som kona mi plantet på det forrige stedet hun bodde i Afrika. Da vi reiste bort rett over nyttår, virket treet helt dødt, og det er jo livets gang, men likevel vemodig. Da vi kom tilbake to uker senere, hadde treet satt masse nye skudd, og den morgenen jeg reiste tilbake til Norge, var det helt grønt. Det kjentes nesten som et lite mirakel, og jeg startet på en tekst på flyet til Johannesburg. Vi får se om det blir en ferdig låt av det.
Hvilke musikalske planer har du videre?
Etter at debutalbumet mitt, ”Obviously Embraced”, kom ut i 2007, har jeg gitt ut (snart) seks album med norsk tekst. Jeg tenker vel at hvert sjuende album godt kan ha engelske tekster, og har egentlig god lyst til å slippe et engelskspråklig album om et år eller to. Det kunne også være et fint påskudd til å gjøre nye turneer i Sør-Afrika og Irland – to land som betyr mye for meg. Men aller først gleder jeg meg til å turnere med det nye albumet i Norge i hele 2018. Jeg har turnéstart med fullt band på Logen/Hordaland Teater i Bergen 1. mars, og etter hvert skal vi besøke bl.a. Trondheim, Stavanger, Haugesund, Tromsø og Oslo.