Supergitaristen Mads Eriksen slapp sitt niende soloalbum «Beast of Bergen» fredag 28. august.
Dette er et fyrverkeri av et instrumental-album som spenner over flere sjangre, men der sounden er mer tilbake til det rocka uttrykket fra den kritikerroste cd-en «Storyteller» fra 1992. Mads Eriksen gir ut sin nye plate på MTG Music, og innspillingen viser Mads Eriksens unike evne til å skrive fengende instrumental låter, samtidig som han demonstrerer teknikk i verdensklasse. Mads har tidligere fått strålende omtale i blader som Rolling Stone, Guitar For The Practicing Musician, Guitar Techniques og Guitar Player hvor flere har utpekt han som en av verdens beste gitarister.
Allerede før Mads ga ut sin første soloplate i januar 1990, hadde det anerkjente magasinet Guitar Player profilert den norske gitaristen med en panegyrisk omtale. Albumet «Journey» fikk blendende kritikker i samme magasin, og den omtalte supergitaristen som en krysning mellom Eddie Van Halen og Joe Satriani. Det neste albumet; «Storyteller», ble valgt til «Album Of The Month» i «Guitar For The Practising Musician» som da var det største gitarmagasinet i USA. Dette albumet fikk også strålende kritikker i Japan. I 1994 ble Mads Eriksen utnevnt til musikalskambassadør for Norge i USA av handelsminister Grete Knutsen. Dette medførte at han i 1996 og 1999 representerte Eugen Guitars og Seymor Duncan pickups på det kjente NAMM-showet i Los Angeles sammen med de fremste gitaristene i verden.
Mads Eriksen har oppnådd anerkjennelse i store deler av verden for sin virtuositet og for en allsidighet som spenner fra knallhard rock til fløyelsmyk klassisk musikk. Mads sitt forrige album «Just What The World Needs» fikk en 5-stjerners anmeldelse i fagtidsskriftet Guitar Techniques (UK) og ble hans andre utgivelse som ble utpekt som «Album Of The Month» i et verdensledende gitarmagasin.
Med seg på dette nye albumet har han med drevne musikere som Frank Hovland, Gunnar Bjelland og Zsolt Meszaros. Mads har tidligere utgitt blant annet «Internission Troldhaugen» som er en tolkning av Grieg-musikk på el. gitar.
Mads har turnert i mange land med gitar-konseptene sine som blant annet Tyskland, Nederland, Belgia, Spania, Tsjekkia, Østerrike, Skottland, Litauen og USA.
Det nye albumet har ni nye låter og en akustisk versjon av Rollings Stones klassiker «Ruby Tuesday».
Vi tok en prat med Mads om blant annet det nye albumet og planene videre fremover.
Gratulerer med ditt niende soloalbum, «Beast of Bergen». Kan du fortelle litt om prosessen rundt det fra start til utgivelse?
Jeg begynte faktisk å skrive låter og lage demoinnspillinger allerede i 2012, så det har vært en lang prosess. Innspillingen er gjort i studioet til Frank Hovland, som har produsert de fleste av utgivelsene mine. Jeg tror albumet har mer prog-elementer enn tidligere, sikkert en konsekvens av at jeg har hørt og spilt en del progressiv rock de siste årene.
Hva ønsker du å formidle gjennom denne platen?
Jeg har vel ikke noe helt klart «budskap», men jeg håper folk vil verdsette variasjonen og de ulike stemningene som etter mitt skjønn preger albumet.
Hvilke tanker har du gjort deg rundt lydbildet av dette albumet?
Frank og jeg var opptatt av at vi ville ha et akustisk preg på produksjonen og ikke et veldig prosessert «sound» som preger mye av dagens musikk. Vi ville at de skulle høres organisk ut, og at det skulle høres ut som et band som spiller uten for mye overdubs og fiksing og triksing.
Hvilke låt har du et spesielt forhold til fra platen?
Hvis jeg skal velge en, må det kanskje bli «Sea Of Frozen Dreams» som jeg tror må være annerledes enn noe jeg har gjort tidligere. Låten skifter toneart fra D-moll til C#-moll og til C-moll og tilbake igjen og sånn på papiret virker det usannsynlig at det skulle gå an å ha en naturlig melodilinje over en slik akkordsekvens, men jeg føler at jeg har lykkes med det (vurderingen er jo veldig subjektiv, men sånn blir det jo alltid med musikk).
Du har fått stor anerkjennelse i store deler av verden for din virtuositet og allsidighet. Hva føler du selv er det spesielle i Mads Eriksen sitt musikalske univers, og hva må til for å bli en skikkelig god gitarist?
Jeg har siden jeg var ganske ung vært opptatt av å utvikle en egen spillestil og ikke kopiere andre gitarister. Særpreg synes jeg er det aller viktigste for en musiker. Det er vanskelig å svare generelt på hva som skal til for en bli en god gitarist for det er veldig mange måter å spille på, og det finnes mange store gitarister som ikke nødvendigvis har en blendende teknikk. Skal en spille avansert musikk med mange toner må en jo øve mye. Foruten egenøving på instrumentet er det viktig å høre mye musikk og spille mye med andre musikere, de elementene tror jeg er obligatorisk uansett hvilken sjanger og spillestil man legger opp til.
Hvordan vil du beskrive deg selv og hva liker du å gjøre på fritiden?
Det var vanskelig! Man bør vel kanskje overlate til andre å beskrive seg selv, men jeg håper jo at folk synes jeg er en OK fyr som er ærlig og kompromissløs i mitt virke.
I fritiden liker jeg å gå turer, lese bøker og tilbringe tid med familien. Har en viss svakhet for gode TV-serier, så jeg må ta meg sammen for ikke å bruke for mye tid på den slags.
Hvordan og når startet det for deg med musikk og sang, og hva er din musikalske bakgrunn?
Jeg kommer fra en veldig musikkinteressert familie, og jeg husker at vi hørte mye på plater og sang en god del i tidlig barndom. Jeg spilte mandolin fra jeg var 8 år og tok opp gitar da jeg var 12 etter å ha hørt Rolling Stones sin låt «Jumping Jack Flash» som kanskje har tidenes tøffeste gitarriff. Jeg skjønte at jeg måtte ha en el.gitar og kjøpte en brukt en for kr 250,-. Jeg har ingen formell utdannelse som musiker, det var det lite muligheter for på 70-tallet. Det er heldigvis bedre i våre dager hvor mange høyskoler har utdanningsmuligheter innenfor rytmisk musikk.
Kan du fortelle litt om en av dine mest minnerike opplevelser fra en av dine liveopptredener i din karriere så langt?
Jeg husker første konserten som bandet mitt og jeg hadde med sangeren Chris Thompson (eks-Manfred Mann´s Earth Band) på Bergenfest i 2001 som minnerik. Konserten var utsolgt og publikum var i kjempestemning. Det ble innledningen til et samarbeid som har ført til mye turnering både i Norge og i Europa forøvrig.
Har du noen musikalske forbilder eller inspirasjonskilder?
Jeg har vel ikke noen helt klare forbilder lenger, men i starten var det Rolling Stones, Jimi Hendrix og gitaristen Eddie Van Halen som var store inspiratorer for meg. Siden har det blitt veldig mulig forskjellig, også ulike typer folkemusikk og klassisk musikk, alt fra Bach til Benjamin Britten.
Det er mye bra norsk musikk om dagen – hva liker du å høre på for tiden?
Jeg får dessverre ikke hørt så mye på musikk. Jeg jobber såpass mye med det (er også gitarlærer på musikklinjen på videregående skole) at når jeg skal koble av så søker jeg vel stillheten, eller gjør noe helt annet. Jeg hører jo en del norsk musikk for eksempel på radio i bilen, og er helt enig i at det er veldig høyt nivå og mange som gjør kjempebra ting.
Hva er det morsomste eller mest spesielle du har opplevd så langt som musiker?
Jeg har vært heldig og fått være med på veldig mye kjekt som musiker, men hvis jeg skal trekke frem et eksempel så blir det da jeg fikk omtale i det amerikanske gitarmagasinet Guitar Player i 1989. Det var stort og totalt uventet.
Hvis du kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville du valgt?
Edvard Grieg! Da kunne jeg spurt om hva hans synes om mine versjoner av hans komposisjoner på albumet «Intermission Troldhaugen».
Hvilket sted drømmer du om å spille på, og hvilken scene i Norge har overrasket deg mest?
Jeg har veldig lyst til å spille i England, det har jeg aldri gjort så det er definitivt på «bucketlisten». Jeg klarer ikke på stående fot å komme på en scene som har overrasket meg, og stort sett er spillestedene veldig bra og profesjonelt håndtert.
Artister blir berørt av corona-viruset med tanke på å bl.a. holde konserter osv. Hvordan berører dette deg?
Det har ført til at masse konserter jeg skulle medvirket på har blitt avlyst og at jeg har måttet drive fjernundervisning med gitarelevene mine på Skype, noe som er langt fra ideelt. Dette har ført til mye ekstraarbeid så corona-tiden har ikke blitt noen hvileperiode for meg, kanskje tvert imot. Jeg er relativt heldig i forhold til mange andre musikere i og med at jeg har en relativt stor stilling som gitarlærer. Mange som er 100 % freelancere har det veldig tøft om dagen.
Hvilke planer har du videre i 2020?
Nå blir det jo lansering av nytt album og i den forbindelse skal vi blant annet lage en del videoer. Alle konserter frem til og med november er avlyst eller utsatt til neste år, så inntil da får jeg lage nye låter og skjøtte arbeidet mitt som gitarlærer på best mulig måte.
