Elin Furubotn, Solfrid Molland og Tom Roger Aadland. Tre selvstendige, kritikerroste artister, opprinnelig fra Vestlandet, møtes til konsert på Parkteatret 13. september.
Alene og i samspill fremfører de P1-hitlåter, sigøynersanger, klaverkomposisjoner, Bob Dylan på nynorsk og mye annet. Sett av datoen!
Elin Furubotn ga ut sitt sjuende og kritikerroste album «Ikkje gå deg vill» sist høst. Hun skriver tekster om hverdagen og har en særegen stemme du garantert har hørt på P1. Aller mest kjent er kanskje «Så lett det kan ver», en duett med Morten Abel. Det siste året har hun vært på en omfattende norgesturné med det nye materialet.
Solfrid Molland er sanger, pianist og komponist. Hun vokste opp med russisk folkemusikk, sigøynermusikk og europeisk kunstmusikk – et toneunivers som preger komposisjonene og konsertene hennes. I 2016 ga hun ut sitt tredje album «Forvandling» til flotte omtaler. Solfrid er tildelt Oslo Bys Kunstnerpris for sitt arbeid med romske gatemusikere i Oslo.
Tom Roger Aadlands nye album «Songfugl» har fått strålende kritikker, og singelen «Alle dei i ei» er spillelistet av P1. Hans forrige utgivelse, «Blondt i blondt» (Bob Dylan gjendiktet), ble kåret til «Årets Album» av NRK P1 Norsk på norsk i 2016. Samme år var han tekstforfatter på Hellbillies’ albumsuksess «Søvnlaus».
To av landets mest profilerte gitarister blir med i kveldens husband. Kjetil Steensnæs (Bjørn Eidsvåg, Darling West) og Torbjørn Økland (Vamp, Blest) har spilt på dusinvis av norske favorittalbum de siste tiårene. I tillegg medvirker kontrabassisten Torstein Kinn, som i en årrekke har jobbet med sigøynermusikkartister som Raya Bielenberg, samt store nasjonale navn som Elisabeth Andreassen og Alexander Rybak. Vi tok en prat med Elin, Solfrid og Tom Roger om blant annet konserten, hva de blir inspirert av hos hverandre og planene videre fremover.
Det er ikke hver dag at tre selvstendige, kritikerroste artister fra Vestlandet spiller opp til konsert sammen på Parkteatret? Kan dere fortelle litt om hvordan dette samarbeidet kom til?
Vi er jo tre Vestlandsartister som alle har havnet i lykkelig eksil i Oslo. Vi har jammet litt sammen på fester de siste årene, og oppdaget at vi «har noe». På et tidspunkt begynte vi å tenke at dette kunne bli et ganske spennende konsertprosjekt, og under arbeidet med å sette sammen konserten og øve inn stoffet, har det gått opp for oss at ideen var enda mye bedre enn vi trodde.
Hva kan publikum forvente seg på konserten deres, og vil det bli noen overraskelser?
Det er kanskje litt overraskende for oss selv at vi faktisk har blitt et lite band, at identiteten og uttrykket vårt er noe annet og mer enn summen av medlemmene. En annen ting som ikke var planlagt, er at vi synger mer og mer på hverandres låter. Vi har også blitt minnet på at all musikk er forbundet. Det er ikke så langt fra rumenske sanger om livet og døden til Elin Furubotn til Johnny Cash til Tom Roger Aadland til sigøynermusikk til Solfrid Molland.
Hvilke forventninger har dere selv til denne kvelden?
Vi håper at gleden over hverandres musikk og gleden over å stå på samme scene skinner gjennom denne kvelden. Vi ser frem til å synge og musisere sammen, til å høre hverandres soloopptredener, og ikke minst til å oppleve samspillet med de andre flotte musikerne vi har med oss. I tillegg håper vi at de mange vennene våre i salen blir med oss videre for å feire etterpå.
To av landets mest profilerte gitarister, Kjetil Steensnæs og Torbjørn Økland vil også være en del av kveldens husband. Kan dere fortelle litt om dem, og hvordan det vil bli å ha med disse to på scenen?
De to representerer jo et ganske solid stykke norsk populærmusikkhistorie. Torbjørn Økland var gitarist i Vamp fra starten av til han sluttet i 2014. Han har en veldig distinkt spillestil som er et resultat av den store spennvidden av musikk han har jobbet med; pop, rock, folkemusikk, you name it. Hovedprosjektet hans nå er det nye bandet Blest, men han spiller også med Elin og er med på hennes nyeste album. Kjetil Steensnæs har vært fast gitarist for Bjørn Eidsvåg i en årrekke, og har for tiden også stor suksess med Darling West. Vi er ganske stolte over å presentere disse to gitaristene på samme scene for første gang. Og så må vi nevne at vi er veldig glade over å få med oss dyktige Torstein Kinn på kontrabass. Han og Solfrid har jobbet sammen i en årrekke.
Kan dere fortelle litt om dere selv som musikere og artister?
Elin: Jeg er tekstforfatter, komponist og synger mine egne låter og spiller gitar. Jeg har gitt ut sju soloalbum. Det første kom i 1999, det andre i 2006, og siden har det kommet et album omtrent annet hvert år. Jeg har samarbeidet med Stavanger Symfoniorkester og Morten Abel, som var med på duetten «Så lett det kan ver», som ble mye spilt på radio. Morten produserte også det nyeste albumet mitt («Ikkje gå deg vill»). Jeg har videre gitt ut plate internasjonalt (2012) og turnert i Tyskland med mine norske tekster. Aller mest liker jeg å skrive om hverdagen og de nære ting. Jeg har stor konsertaktivitet, både alene og sammen med Torbjørn Økland. Flere av låtene mine har vært på spilleliste på P1.
Solfrid: Jeg er sanger, pianist og komponist. Jeg vokste opp med russisk folkemusikk, sigøynermusikk og europeisk kunstmusikk – et toneunivers en kan gjenkjenne i musikken min. På reise som gatemusiker i Europa lærte jeg sigøynersanger av rom-musikere, skrev viser og komponerte musikk til ulike europeiske katedraler. Denne musikken ga jeg ut på to album: «Katedral for Tapte Drømmer» og «Musikken er mitt fedreland». Jeg ble tildelt Oslo Bys Kunstnerpris for mitt samarbeid med gatemusikere fra Romania. I 2016 ga jeg ut albumet «Forvandling», der tittelkuttet er en duett med Paal Flaata. Jeg er utdannet klassisk pianist ved Østlandets Musikkonservatorium.
Tom Roger: Jeg er en klassisk utdannet musiker som alltid har hatt en sterk interesse for tekst og litteratur i alle former. Med årene har lidenskapen (tekst) og det yrket jeg kan (musikk) smeltet sammen, for eksempel på platene jeg har gitt ut med Dylan-gjendiktninger. Jeg har gitt ut sju soloalbum, og har hatt flere låter på P1 sine spillelister. Jeg var tekstforfatter på Hellbillies’ nyeste album «Søvnlaus».
Kan dere dra frem egenskaper (og hva dere blir inspirert av) hos hverandre som dere setter pris på musikalsk og artistisk?
Elin: Solfrid har en dyp formidlingsevne, og viser ekte kjærlighet til musikken hun fremfører, enten det gjelder østeuropeisk musikk, musikk fra Midtøsten eller andre typer musikk. Hennes mørke og myke stemme varierer fra det vare til det energiske, og hun er en dyktig klassisk pianist og en kul trekkspiller. Tom sitt aller sterkeste kort er hans nydelige poetiske, lyriske tekster, både når han oversetter fra engelsk og i tekstene han skriver selv. Han er grundig og nøyaktig i sitt arbeid. Både Tom og Solfrid jobber hardt og kontinuerlig med musikken sin, og har ambisjoner, noe jeg kan kjenne meg igjen i.
Solfrid: Elin og Tom er to dyktige og hardtarbeidende artister. Elins lekenhet og frihet, både når hun synger og skriver musikk, er lærerik og inspirerende. Tekstene hennes fortalte oss om å være «her og nå» lenge før mindfulness ble et moteord, og hun setter gjerne fokus på de store spørsmålene ved å beskrive små hverdagshendelser. Tekstene er spot on, og hun synger så skjønt at vi her i huset må høre de samme sangene om og om igjen, som «Villhund», min favoritt om dagen. Tom har en nøyaktighet i forhold til stoffet som skinner gjennom i alt han gjør, tekstene hans er som hogd i stein. Vi har kjent hverandre og lyttet til hverandres musikk i en årrekke. Jeg kjørte nylig over fjellet med Tom som sang «Sandharpesong» over høyttalerne, og jeg tenkte at nå har han kommet i mål som sanger. Levd liv og tyngde.
Tom Roger: Elin er for meg fremfor alt et melodisk oppkomme. Det høres i sangene hennes, som alltid har sterke, organiske melodier. Vi merker det også på alle de gode korestemmene hun kommer opp med! Solfrid har klassisk bakgrunn, som meg selv, og det er en fin felles referanseramme. Samtidig har hun dyp kunnskap om og kjærlighet til østeuropeisk musikk, og jeg har lært mye av henne. Sist, men ikke minst, har hun en enestående evne til å se mennesker og oppdage kunstnere, og til å samarbeide. Elin og Solfrid har det til felles at de er tøffe damer som får ting gjort.
Hvilke planer har dere videre fremover?
Elin: Jeg planlegger en jubileumsfeiring i 2019. Da er det tjue år siden jeg ga ut min første plate «Tikk Takk», og jeg har klart å leve av musikken de siste ti årene. Jeg kommer til å gi ut to album (et samlealbum med de beste låtene), og jeg er for tiden midt i prosessen med å skrive sanger til den nye platen. Jeg fortsetter turnésamarbeidet med Torbjørn Økland, og det kommer flere flinke musikere til som skal bidra på det nye albumet. Det aller beste med å lage egen musikk, er å synge og spille for et lyttende publikum, og møte folk etter konsertene. Jeg gleder meg til alle konsertene fremover og må innrømme at jeg er svært glad i jobben min.
Solfrid: I høst forbereder jeg innspilling av to nye album med planlagt utgivelse i 2019 og 2020. I tillegg spiller jeg julekonserter i de største byene sammen med Gjertrud Øklands Sigøynerensemble og lokale gatemusikere i høst. Jeg spiller også østeuropeisk musikk på festivaler med Solfrid Molland Ensemble, og konserten «Forvandling» på flere kulturhus. I tillegg turnerer jeg med barneforestillingen «Musikken er mitt Fedreland» og spiller forestillingen «Carl Fredriksens Transport» på Holocaustsenteret og skoler sammen med forteller Per Jostein Aarsand.
Tom Roger: Jeg har en ganske rolig høst konsertmessig, men skal gjøre noen fine festivaljobber med bandet mitt, i tillegg til solokonserter utvalgte steder. Høsten står altså mye i skrivingens tegn for min del. Jeg skal også gå gjennom en god del materiale jeg har liggende, med både engelske og norske tekster, så får vi se hva det hele blir til etter hvert. Neste år blir det mer konsertspilling, og spesielt gleder jeg meg til å opptre i Oslo Konserthus’ Lille Sal 8. februar.
Vi har dessuten fått flere forespørsler om konserter med Furubotn/Molland/Aadland, og tar sikte på å fortsette samarbeidet vårt neste år.
Hvis dere kunne jobbe med en norsk musiker, død eller levende, hvem ville dere valgt og hvorfor?
Elin: Jeg liker å blande sjangre, og for å få en motstand til musikken min, kunne jeg tenke meg å jobbe med Tommy Tee, eller en annen norsk rapper. Jeg kunne ha god lyst til å jobbe med en kombinasjon av sampling og «ekte» instrumenter.
Solfrid: Jan Bang eller Biosphere. Jeg komponerer og fremfører instrumental musikk for piano, trompet og kontrabass, og komposisjonene er inspirert av ulike europeiske katedraler. Jan Bang kunne gitt musikken min motstand, skitne den til på en god måte. Biosphere skaper fantastiske atmosfærer, og har som meg en stor kjærlighet til det russiske. Et samarbeid med han kunne fargelagt og brakt dybde til musikken min.
Tom Roger: Kygo. Jeg har ikke den musikken under huden, men er nysgjerrig på estetikken og arbeidsmetodene innenfor sjangeren, og jeg tror det klingende resultatet kunne blitt interessant.
Kan dere nevne et stk. guilty pleasure og hvorfor akkurat denne?
Elin: Å danse etter 70-talls discomusikk, sikkert mye annet også, som jeg ikke kommer på i farten.
Solfrid: Låten «Stronger» med Britney Spears. Mine andre guilty pleasures er hemmelige.
Tom Roger: Jeg tenker jo at verden har fått nok av nasjonalistisk patriotisme og bør bevege seg videre, så for meg er det en guilty pleasure at jeg går helt av skaftet og blir rabiat patriot når det er sport på TV. Da sitter jeg og håper at svenskene smører seg bort, at marokkanerne får magekrampe og at franskmennene bommer på siste stående.
